Lundehund - en norsk hund

Spesielle, og underlige dager

2011-07-26T10:58:00.000+02:00

De siste dagers hendelser har satt dype spor i oss. Livet er plutselig blitt så mye mer alvorlig.

Vil vi finne tilbake til tryggheten?

Kan vi arrangere store leirer?

Kan vi trygt sende barna våre av gårde til store arrangement?

Disse spørsmålene og mange andre virrer i hodene våre.

Samtidig ser vi at det norske folk står sammen, søker fellesskap og samhold.

Livet går videre.

Vi må ta vare på hverandre og spre positive budskap.

Utbryteren slår til igjen

2011-07-21T16:54:00.000+02:00

Sonny liker ikke å være i gjerdet når resten av flokken (familien) går sin vei. Da prøver hun å komme seg ut av gjerdet, hun er modig og oppfinnsom, og det er vanskelig å holde henne innesperret. Vi stenger alle fluktmuligheter, men hun finner nye veier ut - slik som denne gangen.

Skal tro om det er mulig å komme seg ut?

Gjerder ingen hindring - dette gikk greitt

Spekkhoggersafari

2011-07-11T12:38:00.003+02:00

En tur til Trollfjorden er alltid interessant. slik ble det denne gangen også. Vi dro av gårde med Sea Prince, og så snart vi kom utfor Kvannkjosen, oppdaget skipperen spekkhoggere. Det var en liten flokk på 6-10 stykker. De hadde også med seg en liten unge, den var ikke så gammel, men svømte etter så godt den kunne.

Fire spekkhogere er oppe og puster

Denne spekkhoggeren svømte rett under båten

En liten spekkhoggerunge.

Spekkhoggerne går etter sild, makrell og sei i fjorden. Plutselig oppdaget vi at spekkhoggerne begynte å jakte. De spredte seg og omringet fiskestimene. Så slo de med sporen og drepte ned fisken. De eldste og største var tydeligvis de beste jegerne. En diger spekkhogger koste seg alene og spiste seg god og mett. Måsene kretset over, dukket ned og tok seg en fisk mens hvalen spiste.

En voksen spekkhogger spiser. Måsene kretser over, på jakt etter godbiter

Hvalene gikk under og rundt båten, de ble ikke skremt av motoren. Selv om vi har vært med på dette flere ganger tidligere, er en slik opplevelse like fantastisk hver eneste gang.

Tur på holmene

2011-07-08T10:33:00.001+02:00

Sommer, fisking og turer på holmene. Et ferieeventyr for tobeinte og firbeinte. Hundene storkoser seg når de kommer seg ut i båten. Frøya er vant med båtlivet, mens Sonny er mer forsiktig. Men hun lærer fort. Nå hopper hun ombord så snart hun får sjansen.

Sonny

Problemet er at hundene er utålmodige og vil hoppe i land så snart de tror vi er fremme. Der har de blitt lurt. De hopper glade og forventningsfulle rett i tangbrua - og forsvinner under vann. Da må vi fiske opp en svært våt og betuttet hund. Men nå er vi blitt svært påpasselige. Hundene holdes fast til båten er fortøyd.

Frøya

Svellingen er et fantastisk område - hundrevis av øyer, holmer og skjær. Grunneierne har gjennom tidene tatt godt vare på området, og nå er Svellingen lagt ut som naturvernlandskap.

Svellingsleia

Svellingsleia med Steting og Hamarøy i bakgrunnen

Mange gode motiv.

Tang og spor av snegler på steinene

Feriegjester

2011-07-05T08:36:00.001+02:00

Endelig kom Dixi på besøk. Dette har vi gledet oss til i lang tid. Men vi var også litt usikre - ville hundene komme overens? Dixi har truffet Frøya tidligere, men det er lenge siden, og da var Frøya redd. Men Dixi er en nydelig og fredelig liten King Charles Cavalier, hun er glad og blid, og møtet mellom de tre hundene gikk bedre enn noen kunne ha drømt om. De luktet på hverandre og fant sin plass i flokken. De leker ikke sammen, men Sonny og Dixi er svært oppmerksomme på hverandre og ser ut til å kunne bli lekekamerater. Frøya er sjef og overvåker det hele. Hun bryr seg ikke om sånt, bare alle gjør som hun vil .-))

Sommer!

2011-07-01T11:04:00.000+02:00

Endelig ferie!
Hundene koser seg i det fine sommerværet, men de har et stort problem: Det er blitt umulig å bryte seg ut gjennom hagegjerdet (enn så lenge) Gjennom hele våren og sommeren har Sonny brutt seg ut, hun hopper over, klatrer, graver seg under eller smetter gjennom. Frøya, stakkar, er snill og forsiktig og sitter igjen og ser etter Sonny. Men hun lærer også, og nå har hun hjulpet til med å bryte gjennom gjerdet. Den siste gangen grov hun ei grop under gjerdet og smatt glad og lykkelig ut.

Frøya

Men nå sitter de to utbryterne molefonkne på utsiktisplassen og funderer på neste trekk. De synes ikke det er spesielt morsomt å være ute, men friheten lokker. Når vi roper på dem,kommer de springende inn i hagen. Hadde det ikke vært for veien og bilene, kunne porten ha stått åpen.

Sonny

Sjarmøren Beatnic

2011-05-08T22:41:00.001+02:00

Beatnic

I dag gikk vi tur i marka sammen med Beatnic og familien hans. Det syntes Sonny var veldig kjekt. Beatnic er den tøffeste hunden hun vet om. Hun beundrer ham grenseløst og blir veldig glad når vi møter ham. Frøya bryr seg ikke noe om andre hunder, hun er ikke interessert i å leke, men det er Sonny. Beatnic er også en leken hund, selv om han er godt voksen. Vi har funnet ut at han er minst 10 år. Men han er en flott hund, glad og blid, alltid med på det som skjer.

Vi skulle kose oss litt i sola - men den forsvant med det samme vi satte oss ned. Uansett, det er fint med en pause ved Kjeldabotsvannet. I dag møtte vi noen få turgåere. Det er ikke mange som bruker det fine turområdet vårt, de vet ikke hva de går glipp av :-)

Frøya

Våren er kommet

2011-05-08T06:58:00.001+02:00

I dag var vi på tur i marka igjen. Været var fint og hundene lykkelige over å kunne springe i kjent terreng. Mange nye lukter på kjente steder, de hadde ikke tid til å se seg rundt. Snutene sopte i marka hele tida, og de fant mye rart. Det var ikke et menneske å se i hele området, bare elg og rein.

Stakkars Frøya er redd for elgen. Hver gang hun kjenner lukt av en stor elg, gjemmer hun seg bak meg. Vi ser vanligvis ikke elgen, men når Frøya går med snuten i leggen min, vet vi at det er en eller flere elger i nærheten. Så snart vi er kommet forbi, spretter hun fram på veien og danser videre - helt til neste elg er i nærheten. Da gjentar skuespillet seg. Treffer vi en rein, bryr hun seg ikke. Det er elgen hun er redd. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg forstår henne. Elgen er ikke å spøke med.

Samling på Hist

2011-03-22T12:49:00.001+01:00

Vi er på den siste norsksamlingen på Hist - Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tema for dagen er blogging og digitale media. Jeg har hatt store problemer med å komme inn på loggen, men et innlegg er lagt inn her: http://lundehund.blogg.no/1300787028_endelig_inne_p_blogge.html Håper jeg klarer å få orden på dette oslik at jeg kan fortsette å blogge.

I går jobbet vi med Movie Maker, og i dag blogging. Hvordan skal vi bruke blogging i skolen? Tja, mange måter å gjøre det på. Vi har brukt blogg av og til, kjekt å høre om andr sine tanker og erfaringer.

Vi får også hele tiden tips om program vi kan bruke i undervisningen. Noen har jeg hørt om tidligere, andre er nye. Kjekt å få nye innspill. Wordle er et artig program. Prezi.com har jg ikke prøvd. Det må jeg gjøre no med. Interessant å se hva jeg kan få ut av det.

Glogg var nevnt. I vår multimediale verden kommer nye ord og uttrykk hele tiden, og gamle betegnelser forsvinner. Ikke lett å få alt dette inn i hodet.

Frøya 3 år

2011-01-03T13:26:00.000+01:00

Frøya på 3-årsdagen

Frøya hadde fødselsdag, 3-årsdagen 2. januar ble feiret med noen godbiter og en lang tur. Dessverre hadde vi fått en del snø i løpet av natten, så vi måtte holde oss på hovedveien. Men Frøya godtok det, selv om hun måtte gå i bånd. Tur er det morsomste hun vet, det er så mye å lukte på i nabolaget. Og er hun heldig, ser hun en del å bjeffe på også. Og med en reinflokk på marka ble det god lyd i henne og Sonny. Men merkelig nok brydde ikkke reinen seg. Vanligvis er et par bjeff nok til å få reinflokken til å gå sin vei, men nå reagerte de ikke. Kunne det være at de forsto hundene var i bånd?

Frøya er en tilfreds og glad liten lundehund. Hun synes nok Sonny på 11 måneder i perioder er litt travel, men hun er flink til å refse henne når hun synes Sonny går for langt. Litt for flink, synes vi. Stakkars Sonny kryper for alle, for Frøya og for Missy. Slik er det å være nederst på rangstigen. Alle maser og hakker på henne. Men hun kryper bort, rister seg, og så er alt glemt - til neste gang :-)

Frøya og Sonny er veldig gode venner. Når de er ute, operer de sammen. Frøya viser Sonny alle spennende stedene hun har funnet, og Sonny lærer fort. Frøya er hennes store ideal, ser det ut som. De springer rundt, graver og snuser overalt.

Sonny 11 måneder

Nyttårsbadet

2010-12-31T11:54:00.000+01:00

Frøya liker ikke å bade

Hundene fikk ikke noe julebad i år. De er mye ute, og vi hadde det veldig kaldt før jul. Derfor bestemte vi oss å vente med badet til det ble mildere i været. Og i dag, nyttårsaften slo vi til. Varmegrader ute, og varmt og godt inne. Frøya ante nok at noe var i gjære, hun ville bare ut å gjemme seg. Det er to ting hun hater; bading og kloklipping. Men nå slapp hun ikke unna, ingen skjulesteder var gode nok. Hun ble geleidet inn på badet og opp i badekaret. Der ble hun vasket, shamponert og "balsamert" etter veterinærens oppskrift. To ganger shampo med skylling innimellom, og til slutt balsam som skulle masseres inn og sitte i pelsen i 20 minutter. Det ble en prøvelse for oss alle.

Sonny er litt betuttet

Sonny var en ivrig tilskuer, hun ante visst ikke at det var hennes tur etterpå. Hun ville absolutt hoppe opp i badekaret når Frøya ble vasket, det var ei utfordring å holde henne unna. Men når balsamen skulle sitte i Frøya sin pels 20 min, måtte de bytte plass. Frøya på golvet og Sonny i badekaret. Da fikk Sonny et lite sjokk. Det ble ikke slik hun trodde, og da ville hun ut på gulvet. Men dengang ei. Hun måtte pent finne seg i å gjennomgå det samme som Frøya. Når balsamen satt i pelsen til Sonny, ble Frøya tatt opp i gjen i badekaret og fikk pelsen skikkelig skyllet ut. Det var hun nesten glad for, men bare nesten. Hun ble deretter tørket etter alle kunstens regler.

Så var det igjen Sonny sin tur. Pelsen hennes ble også skyllet godt, balsamen forsvant, og så ble hun tørket. Da var det to glade hunder som slapp ut av badet og kunne springe noen "tørkerunder" i huset. En travel seanse både for eier og hunder. Det ikke Frøya vet, er at klørne skal klippes i neste omgang.

Romjul

2010-12-28T20:16:00.000+01:00

Sonny i den nye senga

Vi har hatt en kald og mørk periode i desember, og det har ikke vært fristende å gå ut. Når romjula så kom med nydelig vær og lite snø, har vi prøvd å være ute så lenge vi klarer hver eneste dag. Hundene jubler. Frøya har ikke hatt godt av den rolige perioden, eller retter sagt: Hun har hatt det så altfor godt. Etter de lange månedene med pelsavfall og dårlig matlyst har hun fått en kjempefin pels og svært god matlyst. Da er det lite lurt å være mye inne. Nå trenger hun mosjon (og mindre mat). Gode nyttårsforsetter! (vi har allerede begynt.)

Skal tro hva som er her?

Her er kaldt, 8-10 kuldegrader i snitt, og svært mye kaldere i marka. Men her er lite snø, så vi kan gå innover skogsveien. Og det medfører at hundene kan springe løse. Heldigvis er det ikke rein i marka akkurat nå, og de få elgene vi ser, holder seg unna.

Hundene har gensere på seg, og det hjelper mot kulden. De liker ikke å bli kledd på, men jeg tror de synes det er OK å ha på seg noe som varmer i denne kulden. Sonny sin er for kort, og Frøya sin er for vid. Kanskje de får seg nye gensere i vinter? Får se.......

Her har skjedd noe interessant

Vi grur oss til nyttår og raketter. Hittil i romjula har vi bare hørt en rakett, heldigvis, men det er ofte mye uvettig rakettoppskyting hele romjula - og til langt ut på nyåret. Håper det er slutt med det, for hundene blir livredde. Selve nyttårsaften bruker vi å ta med oss hundene og katten Missy i bilen og kjøre en tur. Da blir de roligere og reagerer ikke så mye på all smellene. Vi finner oss et utkikkspunkt langt fra folk og ser på raketter. Gjerne i Svingene, der er ikke et menneske å se, men vi har god oversikt og får med oss det meste av raketter i Voje, Bresja, Annfinnslett og Storfjell - og på andre siden av fjorden. Ikke verst å sitte der på nyttårsaften :-)

Mye rart å se i marka

God jul!

2010-12-23T14:22:00.000+01:00

Vi ønsker slekt og venner God jul!

Hilsen Berit og Tore,

Sonny, Frøya og Missy

Lillejulaften - en travel dag

2010-12-23T14:20:00.000+01:00

Vi er snart ferdige med juleforberedelsene, og ser fram til at julen ringes inn. Familien er samlet i år, det er kjekt :-)

I julestria er det er mye som skal ordnes, og alle må gjøre sitt skal vi bli ferdige. Juletreet står fremdeles i skogen, og den yngre generasjon skal ut i dag og hente årets furu. Jeg vil helst ha gran,de fine furuene vokser så sent at jeg synes det er synd å hogge dem ned. Men de som hogger treet, får bestemme, og de sier det blir furu i år.

Den siste tiden har vi hatt snø og sprengkulde, så både tobeinte og firbeinte har trivdes best innendørs. Men både Sonny og Frøya får være med og hente juletret. Det synes de er stor stas. Treet bryr de seg selvfølgelig ikke om, men å få gå i marka er topp. Vi har ikke så mye snø for tiden, så en lundehund klarer godt å komme seg fram i marka i dag. Begge to har mye oppspart energi og springer rundt, hopper og danser i marka når de kommer ut. Der er mange spennende lukter, og det er lenge siden de var i Bresja. I dag har vi -10 grader, og det er ikke så veldig kaldt, men kaldt nok. De må ha gensere på seg når de skal i marka. I Bresja er det nok 5,6 grader kaldere enn hos oss. Genserne er ikke så vldig populære, men de tolerer dem under tvil :-(

Ute i hagen sitter to rever og passer på oss. De håper å få en godbit, eller stjele seg en matbit fra hundene, men det synes ikke hundene er kjekt. Frøya er ganske avblansert og bjeffer bare liltt på dem, men Sonny tar helt av. Hun er ikke begeistret for revene som tusler rundt hushjørnene. Hun sier fra når hun hører revene kommer rundt hushjørnet - selv om det er midt på natta, og da blir det mye bråk. Vi har måttet lukke igjen soveværelsesvinduet i håp om å stenge lydene ute, men det hjelper ikke. Hundene, spesielt Sonny, har en fantastisk hørsel (og en god stemme).

Reinsdyret Rudolf og mange av vennene hans kretser rundt i området. helidgvis holder de seg unna hagen i førjulstida, men det er koselig å se dem når de tusler rundt på marka og graver etter mat. De vil holde seg i området i vinter, ser det ut som.

Frost gjør at vi er sent ute med flere ting, blant annet røykelaksen. I år har vi røykt ørret, regnbueørret. Den ser kjempefin ut, men når det blir så kaldt, er det vanskelig å få den til å ta røyk. Eldste sønn fyrte opp i røykeriet i går, og han må fortsette i dag. Vi håper at resultatet blir brukbart. Resten av ørreten og laksen må vente til det blir mildere i været.

Kakene er kommet i boks, og mye er allerede spist. Det er før jul småkakene smaker best. I jula har vi så mye annet godt at ingen bryr seg om småkaker. Men etter jul blir de populære igjen. Så rester blir det lite av, og småkakene blir ikke revemat.

Julemenyen er pinnekjøtt og kålrabistappe. Far i huset må skjære opp pinnekjøttet så vi får vannet det ut til i morgen. Tradisjonene må følges, det er viktig :-)

I ettermiddag og kveld går vi på førjulsbesøk, tar mot gjester og bytter julegaver. Ingen har tid til å sette seg ned, men alle blir til slutt overtalt til å ta seg en kopp kaffe og noen småkaker. Det hører med til førjulstida. Kjempekoselig med en liten pause i alt styret.

I morgen formiddag skal vi en tur på kirkegårdene, sette ned krans og tenne lys. En fin tradisjon som vi synes det er viktig å følge opp. I år ser været ut til å bli bra, og det er alltid så stemeningsfullt å se alle lysene på kirkegårdene som lyser opp den mørke julekvelden. Gudstjenesten begynner kl.14, og med den får vi en fin start på julehelga.

Juleforberedelser

2010-12-09T20:12:00.000+01:00

Sonny 9 måneder

Julen nærmer seg, og da skjer det mye rart i huset - i alle fall fra en lundehunds synsvinkel. 3 år gamle Frøya er blitt en voksen, pertentlig frøken. Hun har vært med på alt dette tidligere, og hun gjør sjelden noe galt. Sjeldne og rare lukter kan få litt ekstra oppmerksomhet, men så ser hun overbærende på oss og går videre.

Sonny, derimot, synes alt oppstyret er kjempeartig. Hun skal være med på alt som skjer - verre enn en liten unge. Alt er nytt for henne, og hun sjekker ivrig alt som kommer inn i huset. Vi må passe ekstra på for å holde henne unna, mye kan være farlig. En dag kom hun inn med rødmaling på hodet og over ene bakfoten. Da hadde hun hjulpet til med å male en julenisse, uheldigvis var det oljemaling- Vi er mest redd for at hun skal spise farlige saker. Matlysten er det nemlig ingen ting å si på.

Sonny har også fått en ekstra forkjærlighet for snorer, bånd og reimer. Alle disse gnager hun over så snart hun kommer til. Refleksvestene, et par halsbånd, skoreimer, snorer til jakker og alt hun når tak i gjør hun kort prosess med. Støvlettene mine har mistet pyntereima. Og da Tore hentet poteter, en potetsort i hvert plastnett, gnagde hun over hanken til hvert nett, ganske systematisk.Så avsluttet hun det hele med å ta en rå potet med seg i kurven for å kose seg med. Den spiste hun opp, glad og lykkelig :-) I grunnen erdet noe som kjennetegner Sonny. Hun er alltid strålende glad, blid og imøtekommende. Hunden lever med hele kroppen.

Nå skal vi igang med julefotograferingen. Er spent på om vi får det til. Tenkte at vi skulle få et bilde av hundene med nisselue, men hittil har de boikottet alle forsøk. Enten kryper den ene under senga og gjemmer seg, eller så stikker den andre ut og nekter å komme inn før hun er sikker på at kamera og nisseluer er lagt bort. Skal tro om de forstår hva vi snakker om?

Snø overalt

2010-11-25T10:49:00.001+01:00

I natt lavet snøen ned. Vi våknet til et hvitt landskap, konturene var borte, og det var snø overalt. Hundene vekket oss opp tidlig, de måtte ut en tur. Og jeg kom meg trøtt og med halvåpne øyne gjennom huset til terassedøra for å slippe dem ut. Begge stormet mot terassekanten - og så forsvant de. Da sperret jeg øynene opp. For der som var gressplen med litt snødekke dagen før, var nå kommet en kjempestor snøfonn med løssnø. Hundene hadde det travelt med å komme seg ut, så de sprang rett i fonnen - og forsvant :-)

Frøya har vært med på dette tidligere år. Hun bråsnudde og kom tilbake, gikk inn langs husveggen og kom seg ut på andre siden der det var mindre snø. Der gjorde hun fra seg fort og greit, og kom inn for å legge seg igjen.

Men Sonny, stakkar, hun skjønte ingenting. Hun forsvant i snøen, jeg kunne ikke engang se ørene hennes, måtte bare gjette hvor hun var. Hun bakset seg framover, etter ei stund kunne jeg se ørene og hodet stikke opp en gang i blant. Hun kavet seg fram helt ned til gjerdet, og der prøvde hun å komme seg opp. Men det gikk ikke. Gjerdet er heldigvis høyt nok til å holde hundene i hagen ei stund til. Jeg prøvde å få henne til å snu og komme tilbake, men det klarte hun ikke. Denne situasjonen overrasket henne fullstendig.

Til slutt måtte jeg ta på meg støvler og yttertøy, vasse ned i den dype snøfonna og lose henne opp til huset. Hun var helt desorientert, stakkar. Dette var en uventet opplevelse på morgenkvisten.

Når vi så skulle stå opp for godt, var humøret på topp igjen. Først var hun forsiktig med å gå ut, listet seg over terassen og sjekket forholdene. Så tok hun mot til seg og hoppet ut i snøfonna. Denne gangen gikk hun delvis i de første sporene og fikk litt mer kontroll over hvor hun befant seg. Frøya, den luringen, gikk etter Sonny. Hun lurte henne til å tråkke vei for seg. Så slapp hun å bli så våt og kald.

Alle dyrene i nabolaget ser ut til å mistrives med så mye snø. En stor reinflokk har tuslet langs veien foran huset hele formiddagen. Håper de ikke blir påkjørt, bilene kjører ganske fort forbi hos oss.

Tur i marka

2010-11-20T14:49:00.000+01:00

Frøya

Lørdag og tur i marka er blitt en tradisjon - så sant vær og føre er brukbart.

Været var fint, men var det brukbart føre på Skogsveien? Vi ville prøve, så vi tok med oss hundene og gikk innover. Nattefrosten hade slått til, så det var ganske lett å gå på veien. Etterhvert som vi kom lenger innover, var der mer snø, men vi kom oss helt inn til Storbakken. Ikke verst - i november :-)

Sonny

For en gangs skyld var det flere der inne. Det var folk på flere hytter, og og noen gikk bare en tur innover i marka, slik som oss.

Hundene storkoste seg. De sprang rundt oss hele tiden, og det var mye rart å undersøke. Vi har ikke vært innover Skogsveien på flere uker, så der var nok nye lukter og mye rart å se. Sonny fant som vanlig en sopp, og den gikk hun og bar på mesteparten av turen. De fikk noen godbiter underveis, og da grov hun soppen ned i snøen. Eterpå hentet hun den og bar den videre. Merkelig. Vi har fått en hund som liker å lete etter sopp. Dette må vi jobbe mer med neste sommer.

Sonny

Frøya har fått en nydelig pels. Hun er blitt litt mørkere den siste uken, underpelsen har en dypere og litt rødere farge enn overpelsen.

Nå er hundene så like at vi må se nøye etter for å se hvem det er som kommer mot oss.

Frøya

Fint besøk

2010-11-20T10:36:00.000+01:00

Så skjer det i år igjen - vi får elg på besøk i hagen. De gasser seg med hagebusker og planterester. De er nok de eneste som synes hagen min er verdt et ekstra besøk.

Vanligvis kommer ikke elgen opp til oss. Lundehundene har god stemme som de bruker ganske ofte, og det holder nok elg og rein på avstand. Men så har vi mye lauvskog rundt eiendommen, rogna har fremdeles mye bær, og de fleste trærne har myke og fine årsskudd som tydeligvis smaker godt.

Elgkua burde hatt vet nok til å holde seg unna, men hun vet nok at jakta er over, og da er hun ikke redd noe som helst. En liten lundehund kan sendes over i de evige jaktmarker med et velrettet spark. Vi er redde for at hundene skal bli skadet, elgen er ikke redd. Går jeg ut og roper, fjerner de seg fra området, men kommer tilbake så snat jeg går inn igjen.

Det verste er at de går rundt om kvelden og natta. Det hører hundene, og de sier fra, noe jeg ikke er så begistret over. Det hjelper ikke å lukke alle vinduer. Hundene ligger på vakt og hører den minste lyd, og da står de opp, bjeffer og piper. Nattesøvnen vår har de ikke den minste respekt for :-((

En annen flittig gjest er reven. I alle år har vi hatt rev rundt huset. Den kommer også snikende rundt hushjørnet i nattemørket. Reven er etterhvert blitt ganske husvarm, leter etter godsaker som hundene har gravd ned i bedene eller i snøen. Han ha fått seg mangt et godt måltid. Den fantastiske nesen hans finner de fleste matrester.

Helgebesøk

2010-11-11T09:27:00.001+01:00

Beatnic har vært på besøk hos oss i helgen. Han kjenner oss godt og trives i flokken. Hos familiemedlemmene er det imidlertid blandede følelser. Frøya bryr seg ikke så mye om den nye kavaleren. Hun lever sitt liv slik hun alltid har gjort. Vil han være med på det hun ønsker å gjøre, er alt OK, men velger han å gjøre andre ting, går hun til sitt eget.

Sonny, derimot, er strålende glad når Beatnic kommer. Hun hilser entusiastisk på ham. Hun følger etter ham. Hvis han ikke vil ut, prøver hun å lokke ham med seg. og ser på ham som en ny lekekamerat. De er ute i snøen, springer og koser seg. Beatnic har et godt lynne, han er stort sett glad og fornøyd og koser seg sammen med Sonny.

Men katten Missy liker ikke gjesten, hun er nok litt redd. Missy er ikke vant til store hunder, og Beatnic er adskillig større enn de to små lundehundene vi har. Når Beatnic er hos oss, foretrekker hun å forlate huset. Men siden hun bruker å sove inne om natta, kan hun få problemer. Beatnic sover i gangn, og det bruker Missi også å gjøre. Hun trekker ut på kjøkkenet og oppholder seg der, men av og til sniker hun seg forsiktig langs gangveggen for ikke å komme for nært Beatnic. Og han bryr seg ikke om en liten katt, så hun får være i fred. Vi håper hun roer seg ned og aksepterer ham.

Den første snøen!

2010-11-06T16:35:00.001+01:00

Det snør, det snør!

Sonny jubler, snø er noe nytt og spennende for henne. Hun danser rundt i det kvite, myke som ligger på marka. Hun ruller seg, stikker snuten under snøen og springer framover. Snuten og hodet blir som en plog i snøen. Dette er noe av det morsomste hun har vært med på. Hodet hennes ser til slutt ut som en snøball, bare de glade, livlige øynene titter fram og et par spisse ører stikker opp.

Her er livsglede!

Frøya er roligere. Hun har vært med på dette underet flere ganger. Hun vet at snøen er våt og kald, den blir både slapsete og skitten. Men Sonny er totalt uvitende om alt slikt. Hun bare gleder seg over det store underet som har skjedd. Naturen er blitt hvit, helt annerledes enn den var i går. Kulde merker hun ikke, og når hun blir våt, bare rister hun på seg. Ungdommens livslyst overvinner alle hindringer.

Søndagstur

2010-10-31T14:13:00.000+01:00

Været kan bli ganske dårlig i slutten av oktober, og i går var kaldt og surt, is på veien og ganske vått i marka. Men i dag var det annerledes. Vått i marka, men litt mer sørpe på veien. Da var det ikke lenger speilis, heldigvis.

Vi tok med oss hundene, Sonny, Frøya og Beatnic, som er på helgebesøk hos oss. Hundene danset innover skogsveien. Beatnic er mye større enn lundehundene, så han luntet framover der de små hundene måtte sette opp tempoet. Men de hadde det kjempekjekt alle tre. På veiene var det vått og sørpete, men det stoppet dem ikke. Der var altfor mye å utforske og lukte på.

Sonny og Frøya er vant til å springe i marka, og de luktet seg fram på velkjente steder i dag også. Sonny fant en sopp som hun bar på i mange kilometer. Hun våget ikke å slippe denn eller grave den ned, da ville Frøya ta den - og det måtte ikke skje. Beatnic forsto ikke helt alt oppstyret rundt en sopp, så han bar luntet videre.

Hver gang vi stoppet opp, tok de seg en tur opp i haugen - eller de sprang noen runder på marka. Beatnic kan sette opp et voldsomt tempo, lundehundene har ingen sjanse til å følge ham. Men det brydde de seg ikke om, alle sprang i sitt eget tempo.

Oppe ved Janslielva var der en del snø. Vi kastet snøball til hundene, noe som var populært. Frøya og Beatnic hoppet etter snøballene, de prøvde å fange dem i lufta, tygde snø og spyttet ut. Sonny har ikke helt forstått vitsen med snø. Men hun lærer vel hun også :-)

Alle hundene var våte og skitne, vi fikk en del arbeid før de kunne komme inn i huset. Men nå ligger de glade og fornøyde og sover, hver på sitt sted.

Frøken Frøya - en prinsesse!

2010-10-30T23:31:00.000+02:00

Frøya har fått ny pels og ser fantastisk flott ut. Og det forstår hun godt selv. Nå er all den dårlige pelsen borte, hårløse partier er dekket av ny pels, og den nye pelsen har en dypere brunfarge enn den opprinnelige pelsen. Eller kanskje det er den originale pelsfargen som er kommet fram? Frøya har alltid vært lysere i pelsen enn søsknene og foreldrene - uten at det betyr noe. Men da pelsen begynte å bli dårlig, ble den matt og tapte farge. Det bekymret oss, for det virket unaturlig. Så begynte pelsen å forsvinne på enkelte områder av kroppen hennes. Det var enda mer bekymringsfullt, spesielt fordi det ikke kom ny hårvekst. I tillegg ble Frøya lett deprimert og virket litt trist.

Alt dette begynte etter den siste løpetiden. Kunne det være noen sammenheng? Samtidig fikk hun årets vaksine. Men veterinæren syntes hun så veldig kjekk og frisk ut. Da vi noen uker senere kom tilbake med henne, hårløs og matt i resten av pelsen, kunne han ikke finne noen årsak. Frøya så ikke ut til å være syk, men hun virket trist og motløs. Når vi gikk turer, var hun som før, glad og energisk, men ikke lenge etter lå hun i senga og sturet litt, brydde seg ikke så mye om det som skjedde rundt henne. Men som en gammel hund.

Kunne sykdom i familien ha en medvirkende årsak?

Det vet vi ikke, men veterinæren utelukket det ikke.

Vi har prøvd mye rart. Veternæren har tatt prøver (uten å finne noe galt). Vi har byttet for, prøvd med olje i foret, gitt henne youghurt og kefirmelk og kuttet ut det meste av ekstra godbiter.

Anneli har sendt oss spesialshampo og balsam, vi badet henne flere ganger i uka. Senere har vi fått en ny shampo mot kløe hos veterinæren. Bading med den nye shampoen + balsam og massasje var også et prosjekt. Kløe var noe som kom senere, men når vi børstet henne grundig, forsvant kløen. Vi tror den hadde sammenheng med normal sesongrøyting. Nå er iallefall Frøya blitt fantastisk fin, den skjønneste hunden i verden :-) Hun ser flere år yngre ut, og humøret hennes er på topp. Figuren har forandret seg, hun er også blitt mer spenstig. Vi har fått den flotte hunden vår tilbake :-)

Kantareller i oktober

2010-10-23T16:30:00.000+02:00

I dag fikk vi en fin tur i marka. Hundene var elleville, de sprang rundt oss i et stort tempo, hoppet over grøfter og undersøkte alt de kom over. Etter ei stund roet de seg ned. De hadde mye energi som måtte ut.

Nå er det lett å springe i marka. Gresset er visnet ned, og terrenget er mer oversiktelig for en liten hund. Men tyttebær og krekling finner de fremdeles. Dessuten er det en del sopp enkelte steder. Til vår store overraskelse fant vi kantareller. Det hadde vi ikke forventet. I slutten av oktober er det ikke vanlig å finne fersk kantarell - spesielt ikke etter ei uke med frost i marka. Men i dag fant vi bra mye og fylte en stor pose.

Hundene hjelp oss å lete. Sonny kom til stadighet med en sopp i munnen, men det var ikke kantarell hun kom med. Og siden jeg er usikker på sopp, turte jeg ikke å ta imot det hun gav meg. Og da spiste hun soppen selv. Jeg regner med at hun vet hva som er spiselig, hun koste seg i alle fall med fangsten. Frøya er litt mer forsiktig, men hun spiste også sopp i dag. Kanskje vi kan prøve å lære dem opp til å samle sopp for oss?

Ellers var det glatt på skogsveien. Vinteren nærmer seg, nå må vi kle oss godt og sørge for skikkeliog fottøy dersom vi vil være i marka. Fremdeles må vi et stykke opp i høyden før vi møter snø, men den kryper lenger og lenger nedover i fjellsidene.

På toppen av Storhaugen så vi ei ørn. Det er nok et par som holder til hos oss, like før så vi den andre ørna gli sakte nedover mot sjøen. Bildet er litt uklart pga avstanden og dårlig zoom, men vi kan skimte den store ørna på bildet

Pelsproblemene er over :-)

2010-10-22T00:22:00.001+02:00

Frøya har fått ny pels, og den er nydelig. Foreløpig er det dekkhårene som er kommet tilbake, men vi regner med at underpelsen også kommer etter hvert. De hårløse flekkene er nå dekket av en rødbrun pels, noe mørkere enn den vanlige. Så fremdeles ser det ut som Frøya har dårlig pels, men det er bare ved første blikk. På hodet har hun en nydelig rødbrun farge med en hivt flekk i midten - akkurat som før. Rundt halsen og på føttene er pelsen svært tynn, men det er mer alminnelig røyting. Når vi børster henne, ser vi at hun fremdeles røyter litt, men også den prosessebn er snart over.

Matlysten er blitt bedre, og aktivitetsnivået øker. Hundene springer rundt i et voldsomt tempo, de har masse energi. Så nå har vi ei stor utfordring med å klare å følge dem opp :-)

Gjerder til å krype under

2010-10-13T20:10:00.001+02:00

Sonny liker ikke å være innenfor gjerdet.

Hundene har stor plass, de har halve hagen der de kan springe, grave, leke og selvfølgelig gjøre fra seg på. Men er det nok? Nei, ikke for Sonny. Hun har oppdaget en verden utenfor hagen, og så bryter hun seg ut. Gang på gang.

Frøya er like sjokkert hver gang. Hun står og ser på, helt fortvilt over Sonny sine nye påfunn. Men det bryr ikke Sonny seg om. Hun kryper under gjerdet, hun klatrer mellom bordene på porten, hun drar unna greiner og stokker som Tore legger ved gjerdet for å holde henne unna - og i dag grov hun et hull i plenen for å få plass til å krype under gjerdet. Hver gang vi tror vi har stengt henne inne, finner hun en ny måte å komme ut på. Heldigvis har hun ikke prøvd å hoppe over, men det er snart den eneste veien hun ikke har kommet seg ut.

Tore synes hun er intelligent og oppfinnsom. Jeg er mer avmålt i mine meninger (I grunnen er hun litt rampete)

Hvorfor vil hun ut? Hun stikker nemlig ikke av. Når hun er kommet ut, går hun fram og tilbake langs gjerdet og vil inn igjen. Men det klarer hun ikke. Der er gjerdet effektivt :-)

Vi er veldig redd for at hun skal forville seg ned på veien. Bilene kjører fort og her er uoversiktelig, så det kan bli alvorlig farlig for en liten hund.

Det ser ut som vi må skifte ut en del av det nye gjerdet, det er for elastisk. Vi må heller sette opp et kraftigere gjerde. Kanskje det vil holde henne inne?

10.10.10 En spesiell dato :-)

2010-10-10T10:47:00.000+02:00

I dag våknet vi opp til snø. Riktignok bare små spor av snø på marka, men vi ser at det er hvitt langt nedover fjellsidene på Hamarøya. Og ute er det blitt mye kaldere bare i løpet av natta. Høststormen tok resten av bladverket på lauvtrærne, så de fine høstfargene er også borte. Nå ser vi nesten bare nkne lauvtrær som har forberedt seg på vinteren. Ei og anna selje har fremdeles blad, og rogna står full av knallrøde bær. Kanskje vi kan prøve å lage rognebærgele i år? Her er i alle fall råstoff nok. Det er noen år siden vi hadde så mye rognebær på trærne.

Datoen er spesiell, håper den ikke gir varsel om hvordan vinteren blir.

Hundene merker også at det er blitt kaldere ute. De er ikke så interessert i å oppholde seg i hagen over lengre tid. Sonny har også fått et lite tilbakefall når det gjelder renslighet. Hun synes visst det er mer behagelig å gjøre fra seg inne - selv om hun får høre det når vi oppdager etterlatenskapene hennes. Men Sonny er glad og fornøyd, hun forstår ikke helt hvorfor jeg lager bråk om så lite :-(

Frøya har fått mye ny pels. Den er mørkere enn den andre, så foreløpig ser hun ut som et uregelmessig sjakkbrett - lys bunn med mørke flekker. I tillegg røyter hun, så resten av pelsen er ganske tynn. Det er nok en av grunnene til at hun ikke liker seg så godt ute for tiden. Det blir litt kaldt. Men vi har brukt en vest på ryggen, og det har fungert bra. Nå var vi så skjødesløse at vi la vesten på bordet. Det skulle vi selvfølgelig ikke ha gjort. Sonny fikk tak i den, og hun benyttet anledningen til å tygge av alle bånd og fester. Sonny elsker slike utfordringer. Hun spiser opp tau, bånd og snorer. Ellers lar hun det meste være i fred.

Utbryteren slår til igjen!

2010-10-05T08:58:00.000+02:00

Vi har utvidet hundegården - eller rettere sagt: Den inngjerdede delen av hagen. Arealet er dobbelt så stort. Nå har hundene er mye større område å springe rundt på. Med det samme var de forbauset og uforstående. Nå kunne de gå fritt rundt på et område som tidligere var "ulovlig". De ble veldig glade, danset rundt, lekte og luktet.

Men hvor lenge var Adam i paradis? Plutselig var Sonny på den andre siden av gjerdet. Frøya var like forbauset som oss andre, og etter mye styr og ståk fikk vi Sonny på innsiden og klarte å finne hullet i gjerdet. Det viste seg etterhvert at de var flere steder en liten, tynn og atletisk lundehund kunne komme seg gjennom gjerdet. Men alt ble tettet igjen.

I dag kom hun seg gjennom gjerdet igjen. Glad og lykkelig hoppet hun rundt på plenen foran stuevinduet. Hun hadde ikke tenkt å være på innsiden, nei. Det var med list og lempe jeg klarte å lure henne inn i kjelleren. Den nyvunne friheten ville hun ikke frivillig gi slipp på.

Denne gangen hadde hun klatret ut mellom to planker. Lundehunden har svært god bevegelighet i skuldrene, og det kan hun utnytte. Da hun var valp, brukte hun denne egenskapen til å komme seg gjennom stakittgjerdet, denne gangen kom hun seg gjennom plankegjerdet.

Det gikk en halv time, så var hun igjen på utsiden av gjerdet. Enda et hull å tette. Men det var ikke slutt med det, hun klarte å rive bort planken som ble satt opp foran hullet. Det har gått sport i å bryte seg ut. Og for hvert hull som blir tettet, finner hun et nytt - eller en ny måte å komme seg ut på. De to siste gangene har hun krøpet under gjerdet. Ingen kunne tro det var mulig, men Sonny klarer det utrolige.

Vi har en utbryterkonge i familien.....

Kjempefint høstvær

2010-10-04T10:08:00.002+02:00

Denne høsten har vi vært heldige med været, sola skinner fra skyfri himmel dag etter dag. Bare synd at sommeren er over. Dagene er ganske korte, og om nettene har vi frost. Uansett, vi nyter finværet når vi har det.

Elgjakta er over, nesten før den er i gang. Jegerne har vært ute noen dager, men når vi har så mye elg i nabolaget, er jakta fort overstått. I går kom et annet jaktlag til Vojemarka, de skulle prøve å skyte den siste elgen de hadde på sin kvote. Og her var visst mer enn nok elg å velge i. Jegerne mente de så 6-8 elger bare i Vojemarka. Når jakta er over, kan vi slappe av. Ingen skumle jegere med børser gjemt bak busker og hauger......

Hundene storkoser seg i marka. De springer overalt, leter seg fram til de underligste ting, finner bær og sopp som de spiser, og Sonny plumper ofte ut i grøfter og myrhull. Hun bryr seg ikke om at det er vått. Hun bare rister seg og springer videre, glad og fornøyd. Frøya er mye mer forsiktig. Hun liker ikke å bli våt, så hun går heller rundt myrhullet og hopper over grøfta hvis det er mulig. Rart at hundene er så forskjellige. De har hver sine markerte personligheter :-)

Begge to følger oss hele tiden. De stikker aldri av, men hvis en av dem tilsynelatende skulle være borte, finner jeg den savnede i fullt arbeid - i ferd med å grave ut et musebol. Det er noe av det viktigste hundene våre kan gjøre - synes de selv. Det går foran alt annet. I år er det nesten ikke mus i marka, det er helst gamle musebol de graver ut. Men i fjor hadde de et toppår - håper det blir lenge til neste gang :-)

Pelsproblemer

2010-10-02T18:07:00.000+02:00

Frøya hadde en nydelig pels - helt til i begynnelsen av juni.

Ved årets vaksinasjon sjekket veterinæren henne grundig, og da hadde hun en liten flekk med dårlig pels på høyre side, uten at det ga oss grunn til bekymring. Pelsen kom tilbake etter ei stund.

Men så begynte problemene. Hun mistet pels flere steder på bakparten, hodet ble grått, og resten av pelsen ble blakk og matt. Hun så gammel ut, selv om hun bare var 2 1/2 år. Vi ble bekymret, svært bekymret.

Etter flere samtaler med veterinæren og mange undersøkelser var vi ikke ikke kommet til noen løsning. Pelsen var like trasig, og håravfallet fortsatte. Skinnet var synlig mange steder. Hun begynte også å bli svært tynn i pelsen rundt halsen og enkelte steder på ryggen. Men potene hadde fin pels. Det mente veterinæren var et godt tegn. (Denne veterinæren skal ha spesiell kompetanse på pelsproblemer)

Kunne maten være løsningen på problemet? I utgangspunktet mener vi at friske hunder må kunne spise "normal" mat. Vi tror ikke at lundehundene på Værøy fikk spesialtilpasset for. De måtte nok nøye seg med rester fra husholdningen og det de fant i naturen. Våre hunder trenger imidlerid ikke å hente sin egen mat utendørs, de får servert tørrfor, youghurt, og litt annen mat. Men noen godbiter blir det alltid på dem. Og matfar er ekstra raus. Han deler så gjerne maten sin med alle som ser på ham med bedende øyne :-)

Frøya elsker også valpeforet, hun stjeler alt hun kan få tak i, hun sniker seg bort til fatet så snart vi ser bort et øyeblikk, og da er det bare sekunder før all maten er borte. Sin egen mat er hun ikke noe særlig begeistret for.

Men pelsproblemene gjorde at vi måtte legge bort alle uvaner og gå inn for et strengt kosthold. Nå får hun tørrfor, youghurt og litt spesiell olje for pelsen (Dr. Baddakys fiskeolje) -og av og til litt leverpostei.

I tillegg bader vi henne et par ganger i uka med Quistel shampo og balsam. (Takk til Anneli som sendte oss en flaske av hver sort :-) Etter hvert har hun også fått noe kløe, så veterinæren har gitt oss en annen shampo og balsam vi skal bruke nå i ettertid.

Og hvordan går det?
Frøya har begynt å få tibake pelsen. Den nye pelsen er rød og fin, flott "lundehundpels". Det tar lang tid å få all pelsen tilbake, men resultatet ser ut til å bli fantastisk. Når hun i tillegg røyter, ser det ut som at all pelsen skiftes ut. Håper alt er i orden til jul :-)

På bærtur

2010-09-25T14:06:00.000+02:00

Har du hund, er du aldri ensom. Hunden er også en god turkamerat.

Lundehundene elsker å gå på tur, og våre hunder er intet unntak. De dagene jeg er hjemme, går de rundt føttene mine helt til de er sikker på at det blir tur. Da setter de opp tempoet, raser rundt i huset, ut i hagen og inn i huset igjen - i stor fart. Det er tydelig at tur er populært. Og en tur i marka er det absolutt beste som kan skje.

I dag gikk vi i fjellet bak huset for å se etter tyttebær. Hundene fant først mye krekling, som de spiste med god appetitt. Etter hvert så de etter andre bærtyper, og da fant de einebær og tyttebær. Enkelte dager kan de sette til livs ganske mye bær. De er flinke å plukke, og de leter ut den beste bæra :-)

Så ble de lei av å plukke selv, men snek seg til å stikke hodet i spannet mitt for å få mer bær på en lettvint måte. Men det stoppet vi ganske fort. Vil de ha bær, må de plukke den selv!

Sonny - Den gode hjelper

2010-09-22T20:58:00.000+02:00

Sonny er en energisk liten valp. hun vil være med på alt som skjer, fra lange turer i marka til husvask. Uansett hva vi holder på med er hun med og deltar. Kanskje hun tror hun hjelper oss? I så fall prøver hun å hjelpe til så godt hun kan.

Dessverre er ikke hennes måte å gjøre tingene på lik vår måte. Når jeg vasker gulvene, hjelper hun meg ved å bite i kluten og dra den bortover gulvet. Våt eller ikke, det betyr ingenting. Hun drar av alle krefter og

er hun så heldig at den løsner fra kosten, springer hun ut på marka med den - og jeg etter :-) Dette blir etter hvert en morsom lek for henne. Fredag måtte vi bare stenge henne ute for å få vasket ferdig gulvene.

Støvsugeren har hun blandede følelser for. Når den er i gang, bjeffer hun og prøver å redde de forskjellige skattene som støvsugeren spiser opp. Hun vil gjerne jage den bort. Men samtidig synes hun den er spennende. Hun logrer, bjeffer, biter og drar. Alt må prøves for å få støvsugeren til å reagere. Og dersom munnstykket foretar en uventet bevegelse, hopper hun til side og angriper fra en ny posisjon. Hun er ikke redd eller stresset, men virker glad og fornøyd, samtidig som hun leker med støvsugeren. Og dette er god underholdning for oss andre :-)

Vakthunder :-)

2010-09-21T06:52:00.000+02:00

Lundehunden har god stemme - og vet å bruke den.

Det er greit med en hund som varsler når folk kommer opp veien. Vi trenger i grunnen ingen dørklokke, hundene overdøver den. Dersom de ikke oppfatter at det er folk på trappa, setter de i å bjeffe med en gang gjesten trykker på dørklokken. Folk kan ikke komme i stillhet opp til oss. Hundene har god hørsel og sier fra med en gang noen nærmer seg. De skiller heller ikke mellom dyr og mennesker. Alt blir varslet, det være seg rev, elg, rein - eller katten Missy. Eller det kan være en nabo. Heldigvis blir ikke naboene skremt, men jeg tror nok de irriterer seg av og til :-)

Frøya har en lys, klar stemme, mens Sonny, til vår store forbauselse, har en mye dypere stemme. Det er lett å tro at bjeffingen kommer fra en mye større hund. Vanligvis er det Frøya som bjeffer, men nå har Sonny lært. Hun har gått i en god skole :-)

Umoden tyttebær og fritt for kantarell - men en flott dag i marka

2010-09-20T20:54:00.001+02:00

Metereologen spådte regn og vind, men den spådommen slo ikke til - heldigvis. Vi hadde en fin tur, gikk på andre siden av vatnet, der vi vanligvis ikke går. Spennende for hundene, nye lukter og flere steder å grave. Sonny klarte å bli veldig skitten. Det er ikke noe nytt. Hun er ikke redd for å traske gjennom gjørme og skitt. Heldigvis forsvinner mesteparten av gjørma ganske fort.

Kantareller og tyttebær ble det ikke noe av. Det eneste jeg hadde i spannet, var fotoapparatet :-)

Møte med skogens konge - elgen

2010-09-11T08:32:00.000+02:00

Det er mye elg i marka, det vet vi. Men vanligvis holder elgen seg på god avstand fra menneskene. Av og til er vi så (u)heldige at vi møtes, og det er ingen av oss noe glad for. Elgen er stor, vanvittig stor, og vi føler oss ganske hjelpeløse når en eller flere elger kommer mot oss på stien. Det er ikke uten grunn den kalles for Skogens konge. - Og det enten det er ei ku, en okse eller en kalv.
Denne dagen hadde jeg ikke kamera med, derfor må jeg bruke et gammelt bilde fra sist vinter. Er det samme elgen? Det vet jeg ikke :-)

Merkelig nok er det ikke vanlig å se elg på markene her på Halsen hos oss. Men bak haugen og i Bresja kan der gå flokker på både tre og fire elger, bare noen hundre meter fra huset vårt. Vi har lurt på om det er hundene våre som holder dem borte. Den eneste elgen som "har bodd" i hagen var den som gikk til angrep på leieboeren vår for et par år siden. Og den ble skutt.

Men i dag møtte vi en elg i marka, eller rettere sagt: Vi så en elg på kort avstand. Hundene oppdaget den heldigvis ikke. Den sto helt rolig nede i Kjeldabotsvatnet, så ut til å ta livet helt med ro. Men ørene beveget seg, så den var fullstendig klar over at vi nærmet oss. Etter min mening var vi altfor nær, jeg følte et sterkt ubehag. Hadde jeg vært alene, hadde jeg følt meg tryggere, men jeg er alltid usikker på hvordan elgen vil reagere på to bjeffende små hunder. Dersom den går til angrep, vil hundene komme og gjemme seg bak meg, og da kan det bli farlig for oss. Jeg tør i alle fall ikke å utfordre en elg :-(

Men vi gikk et stykke tilbake og tok en annen vei, hundene sprang glade og lykkelige med snutene i marka, totalt uvitende om hva som foregikk foran dem. Vakthunder? Tja.....

Vi fikk en fin tur, men på hjemveien var det nok flere elger ved stien. Sonny reagerer ikke på det, men Frøya er livredd elgen, og hver gang hun kjenner elglukt, går hun bak meg med snuten i leggen min. Når vi har passert den skremmende lukta, tripper hun glad og lykkelig foran meg igjen. Dette gjentok seg tre ganger på hjemveien. Så elg er det nok av i marka.

Det merkelige er at når elgjakta begynner, er det fritt for elg i dette området. Da trekker de opp i fjellet eller inn i mer utilgjengelige områder. De har en innebygd kalender, ser det ut som :-)

Glade hunder i marka

2010-09-10T15:05:00.001+02:00

Denne dagen fikk vi ettermiddagsbesøk av Beatnic og familien hans. Været var fint, så vi tuslet oss en tur innover skogsveien. Hundene jublet. Det var noen dager siden siste langtur, så de hadde mye ubrukt energi. Vi var svært spente på Beatnic. Han brukte å gå denne veien sammen med sin tidligere familie. Ville han forlate oss for å lete etter dem, eller ville han holde seg til oss? Det var tross alt bare ei uke siden han ble omplassert.

Vi gikk sakte innover veien. Hundene oppførte seg slik de brukte. Sonny og Frøya sprang langs grøftene, side ved side. Beatnic gikk langs veien slik han var vant til. Han var ikke så interessert i noe utenfor veien, luktet mye rundt omkring, men holdt seg til oss.

Ved Kjeldabotsvatnet, over den andre brua, satte vi oss ned og lot hundene springe rundt. Beatnic gikk ned til vannet for å drikke, og da klarte han å bli forferdelig skitten. Der var gjørmete og mye vann. Dette syntes Sonny var spennende. Hun skyndte seg ned for å se hvor Beatnic hadde vært, og kom opp igjen like skitten :-) Frøya, derimot, passer seg for vann og gjørme. Hun er en mester i å holde seg rein. Forøvrig tok det ikke så lang tid før Sonny også var rein igjen. Lundehundene har en fin pels, de blir ikke så fort skitne - og er de skitne, tar det ikke så lang tid før de er reine igjen. Merkelig, men slik er det!

Beatnic ble i veldig godt hunør når han fikk være sammen med oss alle i marka. Plutselig begynte han å springe rundt. Det dundret i marka når han fór forbi oss. Han raste rundt i et voldsomt tempo. Og det syntes Sonny var stas. Hun begynte også å springe samme nmed Beatnic. Slik holdt de på ei stund, koste seg og sprang fram og tilbake så fort de klarte. En morsom lek som alle hadde glede av. Men Frøya syntes det var nok å se på. Hun var ikke interessert i slik lek. Kanskje neste gang?

Før vi kom hjem, var lundehundene helt reine, men Beatnic så ut som han hadde rullet seg i en potetåker. Vi prøvde å vaske ham med lunkent vann, men det nyttet ikke. Så var det bare å ta fram vannslangen og spyle ham. Da først ble han rein igjen :-)

Vi maler og vi maler, og det blir så fint og flott.......

2010-09-04T21:05:00.000+02:00

Nå er det fullt kjør med oppussing, maling og nødvendig utskifting av forskjellig. Den minste leiligheten i "bestefarshuset" får ny leieboer, og vi står på for å gjøre det mest nødvendige av oppussing før de nye flytter inn. I går ordnet vi en del i kjøkkenet, og i dag maler vi tak og vegger på to rom. I morgen er det full fokus på det ene badet. Naturlig slitasje gjør at mange ting må ordnes.

Vi skulle gjerne hatt noen uker til å pusse opp en større del av huset, men det har vi ikke, så bare det aller mest nødvendige blir gjort. Senere i høst håper vi at snekkeren får tid til å skifte vinduer og verandadører på nordveggen av huset, og etter det må vi selvfølgelig gjøre mer malearbeid.

Huset er stort, og der er mye å gjøre. Vi tar litt om gangen, alt etter hva hva lommeboka og tida gir oss mulighet til.

Hundene koser seg når vi holder på nede i "bestefarshuset". De springer ut og inn hele tiden, og de trives i hagen. Hagegjerdet er ganske solid og stenger store hunder inne. Men de små lundehundene ser det som ei utfordring å komme seg ut. De leter etter små smutthull så de kan komme seg ut. Frøya gikk opp på trappa, smøg seg under rekkverket, hoppet over flere sekker som sto der og kom seg ned på veien. Sonny har en fin teknikk med å stikke hodet og den ene labben ut, vri på skulderen og presse en del av kroppen gjennom. Så tar hun den andre skulderen og foten gjennom, og til slutt haler hun resten av kroppen ut. Da er begge ute, og Beatnic står igjen og ser på dem. Vi tror de gjør dette for sportens skyld, de har ikke så mye å holde på med utenfor gjerdet :-)

I dag klarte Tore å ta hundene med på en kort tur på Skogsveien - for første gang på flere måneder. Det går framover med stormskritt, heldigvis :-) Både han og hundene var veldig glade. Nå håper de på flere slike turer.

Fint besøk - hund i pensjon

2010-09-02T22:42:00.001+02:00

Vi har fått besøk av en hund som skal være hos oss noen dager. Leieboeren vår, Lise, er flyttet, og dessverre kunne hun ikke ta med seg den ene hunden sin. Beatnic ble da omplassert, og vi har lovt å ta oss av ham når de har behov for hundepass.

I dag kom han og skal være her til lørdag.

Forandringene har vært store for ham, så han er litt lei seg. Nytt hjem og ny familie, det er ikke lett å forstå for en gammel hund. Men han er en flott hund, snill og svært omgjengelig. Så dette ser ut til å gå bra. Han kjenner Tore godt, så han slår seg til ro hos oss.

Men for våre hunder var dette en stor overraskelse. Frøya kjenner Beatnic ganske godt fra før, så hun tok det rolig, luktet på ham, hilste - og ferdig med det. Sonny, derimot, ble veldig overrasket. Hun ble visst både overrasket og redd. Hårene reiste seg på ryggen hennes, og hun krøp opp i vinduskarmen for å få være i fred og få oversikt. Ingen ting skulle skje uten at hun fikk kontroll over saken. Men det gikk fort over.

Beatnic er som sagt en flott hund med et fint gemytt. Han er også vant til å ha andre hunder i familien. Han lusker rundt i huset, og når de andre går ut, går også han ut. Han har ikke så stor matlyst, men spiser litt samtidig som de andre. Så dette skal gå bra, tror vi. Sonny og Frøya har allerede prøvd madrassen hans, og det synes han er helt i orden. Han har imidlertid vært forsiktig med å gå i deres private senger. En høflig hund :-)

Hannhunder vil gjerne markere, og slik er det også med Beatnic. Han har markert inne, flere steder, og det er ikke så hyggelig. Håper han ikke gjør det noe mer. Men ute kan han markere så mye han vil.

Beatnic går godt inn i flokken. Siden han er mye større enn lundehundene, merkes han godt i huset. Det ser også ut som han liker å sitte på fanget, men det er vanskelig å få til med en så stor hund. Han holdt på å velte meg ned av stolen da han plutselig hoppet opp for å sitte på fanget. Håper han ikke prøver seg mer på det :-)

I morgen skal vi være ute i hagen, gå en kort tur og se hvordan de fungerer sammen. Hundene våre har godt av å bli sosialisert, vi skal prøve å få de til å leke sammen. Er spent på hvordan det går. Beatnic er en glad og leken hund, vi håper de kan trives sammen.

Ellers bader vi Frøya flere ganger i uken og bruker Shampo og balsam. Vi ser at et par steder begynner pelsen å komme tilbake. Om det er ei naturlig utvikling eller på grunn av shampoen, vet vi ikke. Men vi står på, vasker, shamponerer og bruker balsam. Pelsen skal bli så fin som mulig!

Hos veterinæren

2010-08-30T21:20:00.001+02:00

Frøya er plaget av håravfall, hun mister pels. Etter hvert har hun fått store pelsfrie flekker. Dette bekymrer oss veldig. Vi har snakket med veterinær, kjøpt spesialshampo og balsam, kontaktet alle som kan vite noe om pelsavfall og også vurdert foret. Men ingenting hjelper. De pelsfrie flekkkene blir flere og større. Nå viser det veldig godt at hun mangler pels mange steder på kroppen. Også på hodet ser hun grå ut, pelsen der er tynn, og skinnet er mørkt enkelte steder.

Dette har utviklet seg over tid, men er blitt mer og mer synlig. Og nå var det på tide å få veterinæren til å ta en grundig undersøkelse. Vi fikk time mandag kl.10.00.

Vi synes saken er alvorlig, så Tore ville også være med til Sortland dyreklinikk, som er våre veterninærer. Dermed satte vi buret i bilen, tok begge hundene med og dro av gårde i svært god tid. Asfalteringsarbeidet på veien er ikke ferdig, så vi kunne risikere å måtte vente. Og det måtte vi virkelig! EN TIME sto vi og ventet i kø. Hundene syntes visst det var kjekt, for de fikk seg en tur i nye omgivelser, men vi tobeinte likte det ikke.

Til veterninæren kom vi 40 minutter forsinket, men de var veldig greie og lot oss få komme inn. Frøya liker seg veldig godt utenfor lokalene, men inne trives hun ikke noe særlig. Og det forstår vi godt. Inne undersøkte de Frøya nøye, tok urinprøve, pelsprøve og blodprøve. Hun er en fantastisk hund, tar alle slike prøvelser rolig, selv om hun nok ønsket å komme seg fort derfra. Og som vanlig fant de ingenting. Men vi ble enige om at de skal sende blodprøvene videre for å gjøre flere undersøkelser av blodet. Så får vi vente og se hva resultatet blir. Men vi har vært gjennom akkurat de samme undersøkelsene med en annen hund som hadde de samme symptomene, så jeg har ikke store forhåpninger om at de skal finne noen årsak til pelsavfallet. Imidlertid skal vi prøve å gi henne fiskeolje, det skal være veldig bra for pelsen. Dessuten vasker vi henne med en shampo (og balsam) Anneli har sendt oss. Den skal være veldig bra mot pelsavfall. Så vi får håpe det hjelper. Inntil videre må vi bare vente og se.

En Sortlandstur innebærer alltid en del shopping. Slik ble det i dag også. Men når gressklipper, hundemat og kattemat var innkjøpt, snudde vi nesa hjemover. Denne gangen satt vi i asfaltkø bare 40 minutter. Framgang :-)

Frøya var ikke helt i form på hjemveien. Hun virket stiv og beveget seg lite. Hadde hun blitt syk, var det noe mer som feilte henne? Da vi kom hjem, spiste hun litt, og så gikk hun direkte og la seg. Oppførselen hennes bekymret oss, vanligvis liker hun å springe litt rundt i hagen når hun har vært på biltur, men i dag måtte Sonny være alene ute, Frøya gikk til sengs.

Da hun skulle ut i kveld, haltet hun og så lidende ut. Det måtte vi undersøke. Og da så vi årsaken! Plasteret etter blodprøven hadde glidd litt ned og fast satt på labben. Da jeg fjernet det, så vi en helt annen hund. Hun sprang rundt i huset i full fart, hoppet ut og raste noen runder i hagen. Deretter tok hun flere runder inne sammen med Sonny. En frisk og glad hund. Når plasteret var fjernet, var hun helt frisk. Ingenting som feiler denne hunden :-)

Hos veterinæren fikk vi også en veldig hyggelig overraskelse. Der møtte vi eierne til en lundehund vi ikke visste om. Raja, Lyrypas Elvira. Hun er bare et år gammel, og vi gleder oss til å bli bedre kjent med henne og familien hennes.

Vakthunden slår til

2010-08-28T11:28:00.001+02:00

Etter noen rolige netter slo vaktinstinktet til i natt.

Yngste sønn var hjemme, har fridager og skal overnatte på sitt gamle rom. Sonny er for ung til å huske at han har bodd i dette huset og hun våknet av ukjente lyder. En inntrenger - det ville hun varsle om. Og det gjorde hun til de grader. Enda verre ble det da han ville hilse på henne. Hun laget svært mye lyd i den mørke natten. En lundehund har god stemme, og Sonny brukte den godt. Frøya, stakkar, måtte bare stå opp sammen med henne for å se hva som skjedde.

Etterpå fikk Sonny ei overhøvling av Frøya. Slikt vas ville hun ikke finne seg i. Nattesøvnen ble ødelagt og Frøya måtte stå opp bare fordi husets folk kom hjem. Tull!

Så gikk alle til sengs igjen - trodde vi. Ikke lenge etter begynte husets klodyr, katten Missy, å bråke. Hun ville kvesse klørne rett utenfor soveromsvinduet. Dette hørte Sonny, og så varslet hun igjen. Ny oppvåkning, og hele huset på beina igjen.Da benyttet Missy anledningen til å ta seg en tur inn, å gå den vanlige vindusveien brydde hun seg ikke om. Det er lettere å gå gjennom ei åpen dør.

Dette var en god anledning til å få seg en luftetur. Sonny er stuerein, men et og annet uhell skjer. Derfor må vi slippe henne ut hver gang hun går til døra. Og selvfølgelig benyttet hun anledningen når alle var våknet opp. Så fikk hun en nattlig tur i hagen :-(

Da hun kom i senga, fikk hun virkelig gjennomgå av Frøya. Knurring, glefsing og harde ord. Frøya forventer skikkelig oppførsel av en ung hund. Hun var så tøff at Sonny ble liggende på rygg og klynke i lang tid. Hun var så underdanig hun klarte, men det tok lang tid før Frøya ga seg. Frøya biter ikke, men hun er svært truende. Ikke at det hjelper så mye, men hun demonstrerer hvem som bestemmer.

Så la alle seg til å sove igjen. Og da slo katten Missy til. Hun begynte å marsjere ut og inn gjennom det åpne soveværelsesvinduet. Og hver gang våknet samtlige..... Til slutt ga hun opp - eller vi sovnet av utmattelse. Er usikker på hva som skjedde.

Og så var skjæra er fornærmet fordi hun får for lite mat, og det ga hun uttrykk for på morgenkvisten. Da satte hun seg i treet utenfor soveveærelset og sa klart i fra hva hun mente om oss - vel og lenge. Selvfølgelig våknet alle opp en gang til, og da var det slutt på nattesøvnen.

Det godt at de fleste netter er rolige, å miste nattesøvnen er for tøft for oss alle :-(

Dyktige stifinnere

2010-08-23T22:19:00.000+02:00

Marka er gjengrodd nesten overalt. Der det ikke er beitedyr, blir det etterhvert uframkommelig for gående. Gamle stier gror igjen, og de få som brukes, er ofte vanskelig å komme seg fram på.

Dagens tur gikk i slikt terreng. Jeg klarte ikke å finne de gamle stiene, men der er lundehundene uvurderlige. De lusker seg fram etter nesten usynlige stier. Klarer jeg å følge deres tempo, har jeg ingen problemer med å gå "på gjengrodde stier". Det største prtoblemet er imidlertid alle buskene og trærne. Hundene er små, og kvister og greiner høyere enn 50 cm over bakken registrerer de ikke. Disse greinene hindrer meg, så det er ikke alltid like lett å komme seg fram. Men som stifinnere er hundene fantastiske :-)

Vi er midt inne i bærsesongen, og marka er full av bær - alle slags bær. hundene storkoser seg. De snafser i seg alt mulig, blåbær, moltebær, blokkebær og krekling. I dag fant de veldig mye krekling, og jeg tror Sonny spiste seg mett på bær. Hun var ikke interessert i forbitene som hun vanligvis er helt vill etter. Vl hjemme la hun seg ned for å slappe av. Hun virker både mett og tilfreds.

Frøya er mer avslappet. Hun spiser forsiktig, men sjekker hver eneste trerot etter musebol. I dag var det bare to steder hun brydde seg om å grave. Jeg så ikke at hun fant mus, men hvem vet, hun er snar å grave ned byttet :-)

Ny tur i marka.

2010-08-22T19:19:00.000+02:00

Vi har hatt noen hektiske dager, det har skjedd mye rundt oss, og så er ferien slutt. Vi er begynt på jobb igjen. For hundene var dette en stor overgang. Kjempelange turer er blitt til korte turer i nærmiljøet. Ikke alltid like poplært, spesielt for lille Sonny som har altfor mye energi i kroppen. Men i dag, søndag, passet det med tur i marka. Hundene ble elleville. De danset rundt meg så snart de forsto at de hadde en tur i vente.

Bilen ble parkert på Melkesletta. Vi kjørte dit selv om det er kort vei, da slipper hundene å gå i bånd langs veien. Og de jublet og danset da de ble sluppet løs. Vi gikk et lite stykke innover skogsveien, og så la vi veien langs lysløypetraséen. Det er ikke noe kjekt å gå videre innover skogsveien, da kan vi trefffe hundrevis av geiter. Og geiter og hunder passer ikke så godt sammen. Men terrenget på andre sida er fint, så vi koste oss i det fine været. Utsikten på denne siden er fantastisk, vi ser utover Bresja og mot Øksfjorden og Svelllingen. Terrenget er også ganske lett å gå i, ikke så gjenvokst som på den andre sida av dalen.

Der er også litt bær, mye blåbær og krekling, og ei og anna moltebær. Heldigvis hadde jeg en liten pose med, og i mellom trærne fant vi nok moltebær til søndagens dessert. Supert :-) Men å konkurrere om bæra med to lundehunder er ikke fullt så kjekt. Så jeg ei fin bær og strekte hånda fram for å plukke den, forsvant den med et slafs inn i en sluken hundekjeft. Og så slikket hunden seg forrnøyd rundt munnen. De foretrekker de fineste og største bærene, og hvem gjør ikke det? Så jeg måtte avlede dem for å kunne plukke bær til meg selv. Heldigvis fant de et musebol under ei trerot, så da var begge hundene opptatt ei stund.

Vi skulle komme rett ned til bilen, men prlutselig hørte vi bjeller, og der kom hele geiteflokken. Da var det bare å snu og gå opp i fjellet igjen. Hundene var veldig nysgjerringe på å se geiteflokken, men forbiter og godsnakk fikk dem til å gå opp igjen og gå litt mer rundt i marka til geitene var kommet forbi.

Hundene hadde fått ut mye energi, de var rolige og tilfredse. Så det var to glade hunder jeg kom hjem med.

Kantareller ble det ikke i dag heller, men da vi kom hjem, fikk vi besøk av Louise som hadde plukket kantareller til oss.

På alle måter en vellykket dag :-)

Tur på holmene

2010-08-21T14:25:00.001+02:00

Nydelig vær, varmt og sommerlig. Da er det tid for tur på sjøen. Og feriegjestene hadde også sett fram til en fisketur med "hele pakka".

Noen komplikasjoner fikk vi selvfølgelig. Påhengsmotoren måtte byttes, båten hadde visse mangler - det endte med at vi fikk låne en båt med påhengsmotor fra gode naboer. Men vi kom oss av gårde. 4 voksne og 2 hunder, bagasje, fiskeutstyr og en balje til fisken.

Sjøen var rolig, vi kunne speile oss i vannflaten - og temperaturen var bra. Motoren gikk uten problemer, og vi stoppet ganske snart for å fiske. Og fisk fikk vi, torsk og sei beit ivrig. Størrelsen på torsken var riktignok ikke noe å skryte av, men katter skal også ha mat, så vi tok vare på det meste denne gangen.

Hundene er ikke så veldig begeistret for å være i båten. De må sitte rolig, og vi må passe godt på slik at de ikke blir fast i snøre og kroker. Litt rot ble det riktignok, Sonnt gikk mye fram og tilbake, og hver gang gikk hun i fiskesnøret og rotet det til. Men det taklet vi :-) Frøya er mer vant til å være i båt, så hun satte seg godt til rette på en høvellig plass (for henne), og der satt eller lå hun under det meste av turen. Vi har bare en redningsvest for hunder, men vi ser nødvendigheten av å anskaffe en til som Sonny kan bruke. Hunder kan svømme, men faller de over bord, kan det gå litt tid før de blir løftet om bord igjen. Og sjøen er kald :-(

Så gikk vi på land. Etter noe diskusjon og litt kjøring imellom holmene, bestemte vi oss for Ingeborgsholmene. Der er en nydelig sandstrand og fine berg, perfekt for et strandhogg.

Fisken ble sløyet og filetert, grillkull tent på, fisken pakket i folie sammen med grønnsaker - og så var det tid for det store fiskemåltidet. Og det slår aldri feil. Ingenting er bedre enn blodfersk fisk kokt eller stekt med grønnsaker og brød eller flatbrød til. Og når alt skjer i friluft på en liten holme (i godt vær), er alt perfekt.

Hundene var kjempeglade for å være på holmen. På den lille holmen er ikke dyr eller fugleunger, så de kan springe rundt som de vil. Og de sprang og sprang. Det var helt tydelig at de stortrivdes. Sonny sprang både i sand og tang, hun var ganske våt. Men så raste hun rundt på bergene, og etter hvert ble hun nesten tørr. Men det gjorde ingenting. I det fine været var det ingen som frøs. Frøya har vært på disse holmene tidligere, så hun visste hvor hun skulle gå for ikke å bli våt.

Begge hundene luktet seg fram til spennende skatter som de grov ned - eller prøvde å spise. Et flott område for hunder å springe fritt, å leke og kose seg :-)

Endelig stuerein.....

2010-08-20T07:50:00.002+02:00

Det har ikke vært så enkelt å få Sonny stuerein. Frøya ble ganske fort stuerein. Hun forsto vitsen med å gjøre fra seg ute, men vi har ikke klart å få Sonny til å fortå at det er ute man gjør fra seg, og ikke inne.

Vi har prøvd alle gode råd, fulgt "kokeboka" og vært påpasselig hele tiden. Hun har blitt sluppet ut etter at hun har sovet, spist, lekt og vært i aktivitet, og når hun tripper rundt og begynner å snuse i krokene - og da gjør hun fra seg, akkurat som hun skal. Men likevel gjør hun fra seg inne. Etter en luftetur i hagen kommer hun inn, og etter ei lita stund ser vi en dam bak en stol eller i en krok. Eller vi kjenner lukt og finner noen klumper på golvet. Sonny er glad og lykkelig, hun er like blid selv om vi er strenge og kanskje litt sure når vi finner visittkortene hennes.

På golvet er alle mattene fjernet, de kommer ikke på plass for vi er helt sikre på at hun er stuerein.

Det merkelige er at Sonny sover hele natten uten å gjøre fra seg. Hun står opp om morgenen, går ut og gjør sitt fornødne, glad og fornøyd. Så kommer hun inn igjen, og ikke lenge etter kan vi finne etterlatenskaper på golvet.

Men nå ser vi forbedringer. Den siste uken har vi ikke hatt et eneste uhell inne. Sonny er blitt veldig flink!

En ny verden :-)

Ingen kantareller i dag, nei :-(

2010-08-15T14:20:00.001+02:00

Hundene var rastløse og irritable etter noen dager med dårlig vær og altfor lite mosjon. Så i dag dro vi på tur for å lete etter kantareller. Siden geitene beiter på de "gamle" kantarellstedene våre, måtte vi gå andre steder i dag. Og det ble ikke vellykket. Det vil si, turen ble vellykket, men kantareller fant vi ikke.

Sopp overalt, men siden jeg er usikker på de fleste sorter, turte jeg ikke plukke. De eneste soppene jeg er 100% sikker på, er kantareller og fluesopp. Fluesopp var der nok av, kantareller så jeg bare så vidt spor av. Kanskje det er for tidlig? Vi får ta oss en ny tur senere på høsten.

Hundene storkoste seg. Frøya fant et musebol, og der ble hun stående og grave til hun endelig kom fram, skitten og våt. Sonny gikk glipp av musebolet, hun var mer opptatt av å se etter godbiter og spise blåbær. Men hundene var tilfredse og trøtte, og de la seg rolig ned med det samme vi kom hjem.

Jeg har plassert min blogg i Lødingen på norske bloggkart!

Tannfelling

2010-08-14T20:32:00.001+02:00

Sonny er kommet i tannfellinga. Det vil si, hun har felt fortennene og ei hjørnetann tidligere, og nå er det jekslene som kommer ut.

Vi har alltid tatt vare på de tennene vi finner, både guttenes melketenner og tenner fra valpene. Tannféen har vært ganske aktiv hos oss. Men Sonny sine tenner har vi ikke funnet. Hun har nok svelget dem eller mistet dem ute. Helt til i dag.

I kveld hørte jeg at hun holdt på med et eller annet på golvet. Trodde det var en knapp eller en mynt hun hadde fått tak i. Ved nærmere ettersyn viste det seg at det var ei tann, en jeksel. Sonny virket veldig forbauset, løftet den opp flere ganger og la den ned på golvet igjen. Hun luktet på den, slikket den og flyttet på den. Men så oppdaget jeg den, og da ble den beslaglagt :-)

De nye tennene til hundene kommer fort opp igjen. Det ser ut som tannfellingen går enkelt og smertefritt for seg. Men i grunnen vet vi lite om det, tennene bare faller ut. Imidlertid virker det som Sonny ikke vil tygge på høyre siden i dag, kanskje hun er litt øm i munnen etter jekselen som falt ut. Hvem vet?

Jeg er spent på om jeg finner flere tenner fra Sonny. Alltid stas med tannfelling og nye tenner :-)

Rydding i garasjen - sommeraktivitet

2010-08-12T21:08:00.001+02:00

Endelig var dagen kommet - vi skulle kjøre rusk og rask til gjennvinningsstasjonen.

Sønnen i huset stilte opp med tilhenger, og vi (guttene og jeg) hadde planlagt hva som skulle sendes. Av erfaring tok vi ikke far i huset med i denne diskusjonen. Han er fremdeles ganske dårlig til beins, så vi regnet med å kunne sende en del ting uten at han oppdaget det. Men dengang ei. Han satte seg strategisk til og kontrollerte det meste. Men vi fikk likevel av gårde ødelagte gressklippere, og noen hvite- og brunevarer som har "tatt kvelden" for lenge siden.

Nå når veien er blitt kjørbar, er det lett å komme seg til gjenvinningsstasjonen. Vi har allerede planlagt hva vi skal sende neste gang. Merkelig hvordan ting hoper seg opp i garasje og boder. Det som vi "kanskje får bruk for" og som helt sikkert kan repareres, blir stående altfor lenge - urørt!

Sommeren er endelig kommet, vi har hatt fint vær i mange dager, og da kan vi være ute og kose oss. Men arbeid er det nok av, hagearbeidet som ble forsømt i uværet, må vi ta igjen, og ugresset vokser så fort at vi nesten kan se det. Så snart vi har ei økt ledig, er vi i potetåkeren og lugger ugress. Heldigvis har vi gode hjelpere, så det blir potet i år også. Ugresset må gi tapt :-)

Hundene koser seg når været er så fint. De får være ute hele tiden, og det blir også mange turer på dem. Bærturer og vanlige fotturer. For det meste slipper de å være i bånd, Sonny er blitt veldig lydig, nå slipper hun å ha tau hengende etter seg. Hun kommer når vi roper (stort sett), og hopper også inn i bilen på kommando (nesten hver gang). Stor framgang. Frøya er som en gammel dame. Hun tripper lett av gårde og gjør som hun selv vil. Men hun følger oss hele tiden og passer på å holde "flokken" samlet. Sonny, stakkar, har fått juling av henne mange ganger når hun har vært ulydig. Men slik er hundeverdenen. De oppdrar hverandre, og den eldste bestemmer.

Hadde vi bare fått sommer noen uker til..........

Lamåsen

2010-08-10T21:06:00.001+02:00

I dag gikk vi tur på Lamåsen. Lenge siden sist, og valpen Sonny har aldri vært der. en passe lang tur, og lett å gå på skogsveien. På slutten er det ganske bratt, men for fotgjengere er det fint framkommelig. Men ingen får meg til å sitte på et kjøretøy opp eller ned de bratte bakkene. Den utfordringen tar jeg ikke!

Utsikten fra Lamåsen er fantastisk, og i dag var det ganske klart.

Hundene koste seg. På skogsveien er der mange stikkrenner, og de gikk gjennom alle - forsvant i et hull, og hver gang sto vi der engstelig og lurte på om de satte seg fast under veien. Men alt gikk bra. De kom glade og lykkelige fram på den andre siden av veien - hver gang.

Gjennom skogen er der mye mygg og utøy, men litt vind holdt det meste av insektene borte. Vi koste oss på turen. Det bør ikke bli for lenge til neste gang :-)

Svarte hunder - ikke populært hos oss

2010-08-10T18:47:00.002+02:00

I går kveld var vi en tur i fjæra, skulle kose oss ved bålet sammen med naboene - og en stor svart hund. Våre hunder elsker å være i fjæra. Der tusler de rundt omkring og roter borti alt spennende de finner.

Men den svarte hunden overrasket dem. Hårene reiste seg på ryggen til Frøya, hun var ikke innstilt på å være hyggelig. Den andre hunden logret med halen og ville hilse på dem, men Frøya var svært avvisende. Hun husket nok den store, svarte hunden som holdt på å ta knekken på henne da hun var valp. Siden den gang har hun hatt et svært anstrengt forhold til svarte hunder, uansett størrelse :-(

Sonny, som er ganske aktiv og liker å leke, stilte seg bak Frøya. Hun lærer fort, og vi tror at også hun har lært å holde seg unna svarte hunder.

Etter ei stund gikk det heldigvis bedre. Hundene inngikk våpenstillstand, de ble ikke venner, men vi fikk heller ingen slåsskamp. Heldigvis.

Neste skritt blir å trene aktivt for at hundene våre skal kunne omgås svarte hunder.

Ny bærtur - denne gangen på hundenes premisser

2010-08-09T20:16:00.002+02:00

Etter en hektisk dag, ble det ikke noen lang tur på hundene i kveld. Vi gikk heller inn på marka, i enden av enga har vi et område med stein og lyng, røsslyng, blåbærlyng og krekling - og en og annen klynge med einer. midt i blinken for hundene. De hoppet og danset, sprang og lekte seg, grov i marka og lette etter mus. Mus fant de ikke, men det gjorde ikke så mye. De syntes det var kjempkjekt å grave mellom steinene.

Da de hadde rast fra seg det verste, oppdaget de bærene. Og det var topp! De snafset i seg masse bær, håper de ikke får problemer med magene sine etter denne fråtsingen. Selv om de foretrekker krekling, spiser de alt av bær. Frøya kastet seg til slutt over einebær, og da trodde jeg hun ville spytte dem ut igjen. Men nei, bærene forsvant, hun rasket med seg mye fra den busken. Utenom krekling er blåbær og blokkebær lettest å finne, derfor spiser de mest av de sortene. Ville bringebær finner vi ikke i år, men i fjor nappet Frøya til seg bringebær fra de laveste greinene på buskene, glad og fornøyd.

På veien hjem gikk vi over marka, da går vi rett mot bestefarshuset. Sonny trodde hun så noe uvanlig, så hun bjeffet. Og siden husveggen er ganske stor, fikk hun ekko og hørte sin egen bjeffing. Og da satte de i gang, begge to. Sonny og Frøya trodde det var hundene som bor i huset som bjeffet, og det måtte de svare på. De bjeffet og ulte, slik bare lundehunder kan :-) Heldigvis klarte jeg å avlede dem, men det tok sin tid. Ekkoet svarte jo hele tiden og fikk alltid det siste ordet (eller siste bjeffet:-)

Disse bildene er tatt fra Vågstuva. Det første med utsikt over en del av Svellingen og Hamarøya i bakgrunnen. Det andre bildet er av Voje (Vågehamn) med Hustad gård på andre sida av Bresja. Til venstre ser vi en del av øyene i Svellingen, og bakerst på bildet ser vi Øksfjord med begynnelsen av Lofotveggen. Øverst til venstre i bildet kan vi så vidt skimte Skrova.

Bærtur med lundehund? Nei Takk!

2010-08-08T16:27:00.001+02:00

Fint vær i dag igjen, så vi gikk en liten tur på fjellet. Kanskje kunne vi finne litt bær til søndagskaffen.....

Bær er det nok av i år også. Trodde kanskje at vi ville finne lite bær i år siden sommeren har vært så dårlig, men alt tyder på at vi får et godt bærår.

I dag fant vi blåbær og krøkebær (krekling) - og et og annet moltebær. Hundene sprang foran og fant alle delikatessene. De glefste i seg de fineste bærene før jeg fikk sukk for meg, og det kom mer bær i hundemagene enn i boksen min :-) Så dersom hundene skal være med på flere bærturer, må det være bær i overflod.

Imidlertid virker det som om de foretrekker krekling framfor andre bær, så kanskje vi blir enige om hver vår bærsort. Krekling er det overflod av, og vi plukker ikke så mye av den sorten.

Frøya er en elegant dame, vant til å gå i fjellet. hun tripper av gårde, finner de letteste veiene, leter opp stier og er fantastisk flink i fjellet. Hun går rundt dammer og myrhull, passer på ikke å bli unødig våt på føttene, og snor seg gjennom kratt og høyt gress.

Sonny går rett på med dødsforakt, En dam eller et myrhull stopper henne ikke. Hvorfor gå rundt når hun kan vasse gjennom? Av og til må hun svømme litt også. Men slike detaljer hindrer henne ikke. Hun er ganske tøff. De første gangene trodde jeg hun var uheldig og ikke forsto hvordan hun skulle finne veien, men nå har jeg oppdaget at hun bryr seg ikke. Går hun i et myrhull, klatrer hun fort opp, rister seg litt og springer videre. Når hun skal tilbake, går hun ikke rundt myrhullet, men plasker oppi igjen.

Begge hundene er fine turkamerater. De passer på oss, går ikke langt av gårde, og er hele tiden opptatt av å holde "flokken" samlet.

Se på den fine utsikten over Voje, Bresja og Vestfjorden. I bakgrunnen ser vi Hamarøyfjellene og Steigen.

På bildet under ser du Voje med Hamarøya i bakgrunnen. Foran Hamarøya liger Skjervøya, der Tore Hund grov ned skatten sin.

Mauren og valpen

2010-08-06T12:34:00.000+02:00

I dag har vi sommer, strålende sol og nesten skyfri himmel. Og med varmen kommer alle insektene fram. Sonny er en festlig valp, hun har sans for detaljer, og legger merke til de små ting som skjer i nærmiljøet. Under frokosten, som vi for en gangs skyld kunne spise på terassen, ble vi oppmerksomme på at Sonny hadde en underlig oppførsel. Hun spisset ørene og var fokusert på noe foran seg. Men vi så ingenting.

Ved nærmere ettersyn viste det seg at hun hadde oppdaget en liten maur. Og den ville hun jage bort. Men mauren var ikke redd. Den ville ikke gi seg, reiste seg opp, gikk på bakføttene og kom mot hunden. Sonny ble redd, hun rygget, og mauren kom etter.

Utrolig! Vi trodde ikke våre egne øyne, en maur mot en hund. Forskjellen i størrelse var enorm, det var som å se et krigsskip slåss mot ei lita jolle.

Sonny tok mot til seg og skrapte litt med labben, ikke på mauren, men ved siden av. Mauren ga seg ikke. Den gikk videre mot Sonny, vekselsvis på to og fire føtter. Og dette var ingen tilfeldighet. Når hunden endret retning, snudde også mauren seg i samme retning.

Slik holdt de på ei stund, kanskje 15 minutter. Sonny prøvde å jage bort mauren, men den ga seg ikke. Så prøvde hun å dytte den bort med labben, men den kom tilbake. Mauren kunne godt ha gjemt seg om den ønsket det. Der var mange hull å krype ned i, men den sto på og kjempet. Det så ut som den ville jage bort hunden. Merkelig. Når Sonny kom for nær, reiste den seg og var truende. Sonny knurret litt og var sint, men det hjalp ikke. Mauren stod på sitt. Den kjempet det den klarte.

En slik kamp vil den minste tape, overmakten er for stor. Og slik gikk det også i dette tilfellet. Sonny prøvde å bite mauren, og til slutt fikk hun tak. Da hadde ikke mauren noe den skulle ha sagt, den måtte til slutt bøte med livet. Hunden hadde vunnet kampen. Men mauren kjempet til siste øyeblikk.

Verdensberømt hund :-)

2010-08-01T18:46:00.000+02:00

Vi som har lundehund, er veldig stolte over denne unike hunden, men det finnes så altfor få av dem. Litt over 500 i Norge, og noen hundre spredd rundt om i andre land.

Denne uken hadde smoltanlegget en veterinærstudent fra USA på besøk. Hun syntes Nord Norge var eksotisk, men mente norsk sommer var som en vinter der hun kom fra :-(

En fisketur hører med når man er i Vestbygd, og da hun var på havet, så de en lundefugl, noe hun ble veldig begeistret for. Hun fortalte at hun hadde lest mye om fuglene, og de spesielle norske hundene som var utviklet for å jakte på dem - lundehunden. Tenk om hun kunne få se en slik i Norge.......

Per M hadde løsningen: -Vi har to slike hjemme, så de kan du få se :-)

Og det var helt topp! Hundene ble beundret fra alle kanter, de måtte vise ferdigeheter og egenskaper som er spesielle for lundehunder. Frøya, den rolige, hilste pent på alle og gikk og la seg. Men Sonny, den unge, kvikke valpen, spilte sitt livs rolle. Hun koste seg i all oppmerksomheten og viste alt hun hadde lært og litt til. En slik anledning til å være i sentrum, kunne hun ikke overse. Hun sjarmerte hele selakapet.

Veterinærstudenten fikk treffe norske lundehunder, noe hun syntes var helt topp :-)

Sommervær - endelig

2010-07-29T10:36:00.002+02:00

Sommeren har latt vente på seg i år. Juni og juli er snart passert, noen sommerfølelse har vi ikke fått. Været har vært trasig!

Men nå lysner det. I helga var været akseptabelt, men da var vi borte :-(

I dag stråler sola fra skyfri himmel. Nå håper vi på bedre vær. Hundene kom seg ut tidlig, de ligger i hagen, snur seg etter sola og sørger for å få all den varme de kan. De har nok også merket det fuktige været.

I går kveld gikk vi en kort tur i marka, og da koste de seg begge to, sprang og luktet. Tror de aldri blir "ferdigluktet". Det er alltid noe nytt å finne.

Sonny er full av påfunn. Hun smaker på alt. Nå er det blomsterbedene hun tar for seg. Vi er livredde for at hun skal spise blomster som er giftige, så nå sjekker vi alt som er i hagen. Tror det meste er ufarlig, men en kan aldri vite :-(

Frøya er blitt en stødig "voksen" dame, bryr seg bare om de viktigste tingene - det hun mener er viktig. Alt annet lar hun passere nesten uten å reagere. Hva som er viktig? Det er alle som passerer forbi (heldigvis ikke så mange), naboene, tur og mat. Ellers tar hun livet rolig, går og legger seg der hun kan holde alt og alle under oppsikt.

Sonny leter fram ting vi har gjemt, hun graver ned alle skatter, og for tiden er det fullt av hull i hagen. Lundehundene graver spesielle hull, de er ganske dype, men diameteren er liten, 10-15 cm. Veldig ofte graver de bare med en labb, det er kun når de er på musejakt de bruker begge framlabbene og graver store groper. Da jeg slo gresset i går, fant jeg mye rart: To par briller, 4 sokker av forskjellig farge, en sko, to baller, et lite lekelam og tre gummihansker. Mange brukbare ting for en liten valp!

Håper vi får noen fine sommerdager framover, det trenger vi.

Glade hunder

2010-07-28T11:25:00.000+02:00

Etter å ha vært noen dager sammen med Lundtola-gjengen, ser vi at lundehundene trives i flokk. Sonny og Frøya koste seg sammen med Rosa, Benoni og Lina. Om Frøya husker at Rosa og Benoni er foreldrene hennes, eller at hun har vært hos dem tidligere, er umulig å si. Men hun gikk godt inn i gruppa. Valpen Sonny har ikke noe særlig kjennskap til dem, men hun gled rett inn i gjengen. Hvis noen begynte å springe, sprang hun etter, hvis noen bjeffet, kastet hun seg fort inn i koret. Det var lett å se at hun trives i flokk med andre lundehunder.

Men, kom der en annen hund, reagerte de alle med mistenksomhet. De sa klart fra om hva de syntes. Og lille Sonny lærer fort. Hun har en litt grovere stemme enn Frøya, så det er lett å kjenne dem fra hverandre.

Sonny er nå 4,5 mnd, og har vokst godt. Hun er aktiv og interessert i alt som skjer rundt henne. Vi ser at hun lærer fort.

Hun er ikke alltid så lydig, og for å ha full kontroll over henne, fester vi et tau i vesten eller halsbåndet når hun er løs. Da får vi tak i henne med en gang når det er nødvendig.

Vi var så heldige å få være med på hytta i Vatnelia, og der var det fantastisk. Hundene og vi koste oss sammen med Lundtolagjengen. Takk for at vi fikk denne opplevelsen :-)

Ny vei..... ikke lenge til

2010-07-22T19:35:00.000+02:00

Veiarbeidet foregår nå hos oss. Her er gravemaskiner og lastebiler i fleng, de jobber nedenfor innkjørselen vår, kjører massen fra veien bort og legger ny singel og grus i veien. Vi kommer oss ikke ut med bilen, men det gjør ikke noe. Hvem ønsker å kjøre på veien nå? Ikke før vi er helt nødt.
Veiarbeiderne jobber fra 7.30 til 22.30, veien er for det meste stengt. Innimellom slipper vi gjennom etter venting, og et par økter hver dag prøver de å holde veien åpen. Men når veiarbeidet foregår flere steder samtidig, og vi bare har en vei, blir det mye venting for alle som må ut og kjøre.

Heldigvis tar arbeiderne fri fra torsdag kveld til mandag morgen. Da er veien åpen, og allr kan kjøre når de ønsker det - men det er ikke å anbefale.

Det kraftige regnværet har satt sitt preg på grusen der veien er kuttet, sist jeg hadde opptelling var veien kuttet over 100 steder i lengder på 15 til 30 meter. Heldigvis begynte de denne uken å asfaltere "hullene", og nå er de allerede ferdige med "nyveien". Da er det bare den gamle Vestbygdveien igjen. Den endelige asfalteringen, toppdekket, blir lagt i august, sto det i avisa. Håper det stemmer.

hundene synes det er spennende med så mye som skjer rundt husdørene. Mennesker, maskiner og små og store biler, her er mye å bjeffe på - til hundenes store fornøyelse. Vi tobeinte synes ikke det er så artig :-(

Trangt om saligheten

2010-07-21T12:48:00.000+02:00

Vi har en hundekurv eller hundeseng i huset, passelig størrelse til en lundehund. Valpekurven ble fort for liten, og vi har lenge vært på utkikk etter enda en hundekurv. Men enten er de for store, for små, ikke fine nok - eller for dyre. Så fremdeles har vi bare en. Den er plassert i stuen, like ved ovnen. I utgangspunktet ikke noe problem siden Frøya kun har brukt kurven som matbord. Hun trives best på soverommet. Når døra er åpen, har hun full kontroll med alt som skjer i huset.

Sonny, derimot, krøp opp i kurven første dag, og siden har hun okkupert den. Og da ble Frøya også mer interessert. Så nå kjemper de om plass. Den sterkeste vinner, og det er nesten alltid Frøya. Og da må Sonny vike. Men Sonny gir seg ikke. Hun sirkler rundt, finner på noe å gjøre, lukter på Frøya, biter henne i halen, går forsiktig opp i kurven, og plutselig ligger de der begge to.

Så kan det være rolig ei stund, men Sonny er som en makk og kan ikke ligge rolig lang tid av gangen. Hun begynner å herje, og til slutt blir Frøya lei. Hun reiser og går, og Sonny får kurven alene, kan strekke seg og legge seg til å sove.

Men merkelig nok er ikke kurven så interessant lenger. Da går hun også sin vei på jakt etter nye utfordringer.

Humla suser...

2010-07-19T10:52:00.001+02:00

Sonny er nå 4 1/2 måned og lærer noe nytt hver eneste dag. Hun er heldig som har Frøya som mentor, men Frøya er ikke alltid like interessert i det valpen roter med. Ofte går hun bare forbi Sonny, legger seg i senga og sover, uberørt av begivenhetene.

Sonny har hittil vært ganske stillfarende, men alle som har lundehund vet at disse hundene liker å bruke stemmene sine. Slik har det også vært med våre lundehunder. Sonny har vi imidlertid nesten ikke hørt lyd i.

Men så slo hun til i dag, hun har ganske dyp stemme, mye grovere enn Frøya. Sonny bjeffet og bjeffet, ga seg ikke. Vi trodde det var naboene hun var ute og hilste på og prøvde å få henne til å stoppe. Men hun var ikke ute, hun sto inne i stua med hodet i en krukke med blomster, stakk bare snuten opp for å bjeffe og ule. Merkelig, hva kunne det være?

Nede mellom plantene summet en bortkommet humle. Den hadde nok forvillet seg inn i stua mens døra var åpen, og så søkte den tilflukt i blomsterkrukka.

Stakkars liten. Vi fikk avledet Sonny og humla ble sluppet ut i hagen. Der trives den nok mye bedre enn i ei blomsterkrukke med en bjeffende hund som stenger åpningen.

Hva var det - et ekko?

2010-07-18T11:44:00.002+02:00

I dag (lørdag) fikk vi en sjelden fin dag, varmt og godt. For å kose oss litt ekstra og komme oss litt ut, tok vi hundene med og kjørte inn i marka, parkerte bilen og gikk litt opp i marka. Tore kommer seg ikke så langt, men når han bruker staver, klarer han å gå et lite stykke. Men i marka er det mange fine steder å være, vi trenger ikke alltid gå så langt.

Hundene jublet, de sprang, hoppet og danset. Der er veldig mye å lukte på, snutene sopte marka. Rart de ikke satte seg fast :-) De grov etter mus, bet over røtter og fant mye rart.

Som vanlig var det ikke et menneske å se, vi hadde hele marka for oss selv.

Plutselig var det noe som fikk Frøya sin oppmerksomhet, og hun gjødde voldsomt. Kanskje det var en fugl, eller en rev? Ikke så vi noe, men Sonny kastet seg også inn i bjeffingen. De var ingen vits i å snakke til dem, de var helt oppskjørtet.

Etter hvert ble vi klar over at det var ekkoet som lurte dem. Hver gang de bjeffet, fikk de svar - fra flere steder. Ekkoet gikk rundt i fjellene, så vi hørte hunder som bjeffet på alle kanter. Sonny visste ikke helt hvor hun skulle snu seg, hun hørte hunder overalt, og Frøya svarte alle hundene - gang på gang. Det tok tid før vi klatre å avlede dem slik at ekkoet også kunne falle til ro :-)

Vojefest - dagen derpå...

2010-07-18T11:15:00.001+02:00

I går (fredag) var det Vojefest!

Dansebandet Sakarina spilte opp til årets fest, og de hadde værgudene på sin side. Alt lå til rette for årets arrangement.

Fest på lokalet er en gammel tradisjon i bygdenorge, men til en viss grad har den utspilt sin rolle. I Vestbygd blir det ikke arrangert så mange fester - noen på Naustvika, og en eller to i Voje. Det er helst den yngre garde som går på fest. Men når Sakarina spiller, er musikken også for de godt voksne. Og folk stilte opp. Båter ved kaia og biler parkert på plassen viste at der var mye folk og god oppslutning om festen.

Vi som ikke kom oss på fest, hørte både musikken og så folkelivet rundt lokalet. Stemningen var god, så det ut som :-) En vellykket fest.

Etter festen er det mange som går hjem, særlig om sommeren. Det er vanskelig og dyrt å få drosje, og heller ikke alltid så lett å få tak i sjåfør til å kjøre bilen. Avstanden fra ungdomshuset til vårt hus er ca 2 km, og nesten alltid opplever vi at energiske fotgjengere ikke er fullt så energiske når de har gått disse2 kilometrene. Da begynner de å se seg om etter andre løsninger.

Slik var det også i natt. Godt utpå natta ringte det på døra. Og med to varslere i huset ble det et lurveleven. Klokka ringte vel og lenge, og det var startsignalet til hundene. De bjeffet og ulte. De hørte folk på trappa, og sa virkelig hva de mente om saken. Komme midt på natta og forstyrre dem når de sov..... Det ville de ikke finne seg i. Og dersom vi tobeinte ikke våknet av klokka, ville de hjelpe til. Tore sto framme på golvet før han var helt våken.

Saken løste seg fort. Den uheldige mannen ville bare hjem så fort som mulig, så vi kjørte ham de siste kilometrene, det var litt for langt å gå - selv om sommeren. Og vi fikk oppleve en fantastisk sommermorgen, solskinn, fine farger, dyr og fugler.

Lundehunden - en del av kystkulturen

2010-07-14T09:19:00.001+02:00

Denne uken arrangeres "Kystdagan" i Vestbygda. Et allsidig program, alt fra båtmotorer og fembøringer til husflid, gårdsbesøk, vikinger og så selvfølgelig, det viktigste av alt: MAT! Mat av alle slag. Mye folk, både fastboende og sommerturister. Merkelig at så mange orker å kjøre den dårlige veien utover.... Sannsynligvis er det en del sommerturister som er her i flere dager.

Lundehunden er en del av kystkulturen, så selvfølgelig fikk Sonny og Frøya være med på arrangementet. Og de vakte oppmerksomhet. Jeg tuslet rundt i Voje med hundene, og fikk god anledning til å markedsføre lundehunden. De viste seg fra sin beste side. Sonny hadde stort publikum. Hun sjarmerte alle på valpers vis, blid og logrende søkte hun kontakt med hver eneste en som ville se i hennes retning. Hun elsker å bli klappet og kjælt med, logrer, slikker og småbiter på alle som kommer bort til henne.

Frøya, stille og rolig, hadde god kontroll på det som skjedde. Når unger kom for å klappe henne, bare stod hun rolig og lot dem gjøre det, uten å være oppsøkende. Og nettopp derfor kom mange forsiktige barn bort, klappet henne og snakket med henne. Hun oppførte seg perfekt, som en dronning :-)

"Gamle kjenninger" ble hilst på som lenge savnet slektninger, mens hver eneste fremmedhund fikk høre et sannhetsord. Jeg tror Sonny og Frøya hadde en fin dag med mange nye opplevelser, og hunderasen lundehund fikk mye oppmerksomhet!

På slutten av dagen ble Tore med bortover. Nå klarer han å gå uten krykker, en fantastisk framgang!

Vi skulle se på Nordlandsbåtene, men da vi parkerte bilen, ble han plutselig stiv i blikket. Han hadde fått øye på flere gamle båtmotorer, noen gikk for full maskin, andre hostet og harket, men kom ikke i gang. Og da var dagen reddet for ham. Rundt motorene stod en gjeng entusiaster og diskuterte, og han kastet seg energisk inn i diskusjonene. Det tok litt tid før vi fikk sett på båtene :-)

Supert vær - overraskende nok - og det resulterte i en fin dag!

Stille natt? Ikke hos oss!

2010-07-12T15:02:00.000+02:00

Hver kveld legger jeg meg til å sove i håp om å få en hel natts søvn - uten avbrudd. Men dersom det skulle skje, kommer jeg til å våkne opp og vente på å bli vekket.

Ingen stor grunn til å klage, jeg sover lett og kan vanligvis legge meg til å sove igjen etter en tur rundt i huset.

Og det er en god egenskap å ha hos oss som har et livlig natteliv.

Sist natt var ganske typisk. Vi la oss i "normal" tid, ei stund før midnatt. Ute var det lyst og fint, og ganske rolig. Alle fugler hadde gårr til ro, og vi hørte bare en og annen bil som kjørte forbi. Sonny ble lagt i buret med døra igjen, Frøya kom inn fra sitt gjemmested under terassen og la seg i senga, og katten Missy sov i sofaen. Status: alle på plass, og alle sov inne (enn så lenge...).

Missy har fått ei trapp opp til altanen, og ei ny trapp derfra opp til vinduet. Vinduet står såpass åpent at hun kan gå inn og ut som hun ønsker - og det gjorde hun mange ganger denne natten. Hun gikk ut og inn, klørne klikket på golvet og hun hørtes godt når hun kom. Så jeg våknet hver eneste gang. For å være sikker på at vi hørte henne, klatret hun opp stigene sine med øredøvende bråk. I tillegg klorte hun et par steder. Dersom jeg likevel ikke skulle være våken, passet hun også på å mjaue.

Hundene hørte også dette bråket, de følger godt med. Sonny benyttet anledningen til å rope på meg, hun bekjentgjorde at hun ville ut av buret. Jeg lot som jeg ikke hørte, men da økte hun stemmestyrken. Så da var det bare å stå opp, åpne døra til buret og slippe henne ut i hagen for å gjøre fra seg. Da hun kom inn, var hun i godt humør. Og med solskinn på terassen og fugler som begynte å våkne til liv, så hun liten grunn til å legge seg igjen, mente hun.

Den eneste som ville sove, var Frøya. Og hun var en god forbundsfelle. Da Sonny hoppet opp i senga, livsglad og leken, fikk hun seg en skikkelig overhøvling. Etter det turte hun ikke annet enn å legge seg ned igjen. Men buret stod tomt....

Så ble det et par timers videre søvn på oss, men ute våknet "alle". En flokk måser hadde en "oppbyggende" samtale på plenen, og skjæra kranglet med kråka. Det er ikke mulig å sove i et slikt bråk, så da stod jeg opp. Lastebilene begynte å kjøre grus, og andre biler raste av gårde for å komme seg ut før veien ble stengt.

Mye som skjer om morgenen.

Skjæra bruker å få mat om morgenen, men det glemte jeg i dag. Plutselig hørte jeg noe bråk fra vinduet, og der flakset og skreik skjæremor. Hun ville bare si fra at jeg hadde glemt dem, og de satt klar for frokosten sin. Javel, servering på plenen, raskt og greitt :-)

De firbeinte slo seg imidlertid til ro, de sov sin søte søvn, glade og fornøyde. Ingen av dem orket å stå opp før nitimen var godt i gang - en gang må også de sove :-)

Søndagstur

2010-07-11T18:36:00.000+02:00

Endelig søndag.....

En fin dag for tur med hundene. På med vestene og av gårde tidlig om formiddagen. Vi bruker nesten alltid refleksvester på hundene når vi går i marka. De er lett å få øye på, jegerne kan ikke forveksle dem med rev, og vestene har også et hendig håndtak som er lett å løfte hunden etter - eller å feste et bånd i.

Sonny er fremdeles ikke helt lydig, så vi binder et tau i hennes vest. Det henger etter når hun springer, og da er hun lett å få tak i. hun kommer mot oss når vi roper, men hvis hun ikke ønsker å bli tatt inn, holder hun seg akkurat så langt unna at vi ikke får tak i henne. Med et tau i vesten løser vi dette problemet. Tauet kan imidlertid ikke ha knute i enden, da fester det seg til busker og steiner når hun springer i marka.

Frøya er blitt et dydsmønster, hun er lydig og veloppdragen (for det meste). Men prøver vi å få henne til å gjøre noe hun ikke ønsker, får vi problemer. Da lukker hun ørene - bokstavelig talt - og gjør som hun vil. Vi burde vel trene henne mer, det er ikke hundens skyld at hun ikke lærer, men menneskene rundt henne. Vi gir ikke tydelige nok signaler, tror jeg :-)

Turen i dag var vellykket. Hundene sprang, hoppet og klatret etter som vi gikk i terregnet. De elsker å gå i marka, her er så variert natur. I dag prøvde vi oss på noen (for hundene) ukjente stier, og det var populært. Sonny gikk for det meste med nesen i marka, der var mye rart å lukte på. Og så spiste hun bær. Jeg trodde kreklingen fra i fjor var ødelagt, men den gikk ned på høykant. Hun har noe å glede seg til når årets bær blir modne...

Vanligvis er det ikke så mange i terrenget, men i dag møtte vi en hund, en engelsk setter - feriegjest. Det var ikke populært. Frøya lot som hun var rasende, og Sonny fulgte opp. Men etter ei lita stund var alt fryd og gammen. Da koste de seg sammen med setteren, som var ei tispe. Vi må øve mer på sosialisering, det har begge hundene bruk for.

Enda en vellykket tur, og to slitne hunder :-)

Skjæreungen

2010-07-10T08:53:00.001+02:00

Så var det slik vi trodde, bare en unge i skjærereiret i år. Skal tro hva som har skjedd? Det får vi nok aldri vite, men 8 unger hvert eneste år, og så bare en i år, det er forskjell. Godt at de fikk den ene ungen, fint at en overlevde.

Nå er skjæreparet kommet tilbake med ungen sin. Dette skjer hvert eneste år, når ungene hopper ned fra reiret, tar foreldrene dem bort fra området. Etter ei stund kommer hele familien tilbake, og da blir de her helt til ungene blir jaget hjemmefra utpå høsten en gang.

Det er morsomt å følge fuglenes adferd år etter år, de er etterhvert blitt en integrert del av livet i området. hundene bryr seg ikke om dem, katten tør ikke etter en kamp hun tapte for mange år siden :-)

Klipping av klør

2010-07-09T09:54:00.000+02:00

Det er mange ting en hundeeier skal ordne opp i . Klipping av klør er en viktig oppgave. Hos oss har dette alltid vært et mareritt. Av og til har det vært så vanskelig at vi har reist til veterinæren for å få klørne klippet. Og når veterinæren er 85 km unna, er det ikke gjort på et lite øyeblikk. Så langt derifra. Å få klørne klippet tar tid!

Frøya er veldig redd for framlabbene sine (eller hendene, som Tore sier). Baklabbene går det greitt å klippe klørne på, men framlabbene er hun veldig redd for. Da går det ofte med hyl og skrik. Jeg ble grundig lei av alt bråket, dette måtte vi få en forandring på. Jeg tok hunden med inn på det lille baderommet, satte meg ned på golvet og tok henne på fanget. Og så klippet vi alle klørne - motvillig fra Frøya sin side, men alt gikk greitt (med noen hyl og skrik, men ikke mange :-)) Etter den gangen har det gått mye lettere. Frøya finner seg i at klørne blir klippet, men hun liker det ikke. Sist gang måtte vi til veterinæren for å få klippet to klør. Håper vi slipper det neste gang :-)

Vi var veldig spent på Sonny sin reaksjon når klørne skulle klippes. Ville hun skrike og vri seg løs, eller ville hun akseptere sin skjebne? Overraskelsen var stor. Sonny brydde seg ikke om kloklippingen i det hele tatt. Hun bare satt der, det var som om klippingen ikke angikk henne. Skal tro om det vil vare? I så fall har vi vært veldig heldige.... :-

Nå gjenstår det å se om Sonny fortsetter å være like "grei" når vi klipper klørne hennes. For en ting er helt sikkert: Klørne vokser jevnt og trutt, og klippes må de med jevne mellomrom :-)

Nye oppdagelser

2010-07-07T23:13:00.001+02:00

Sonny gjør store framskritt. Hver eneste dag oppdager vi noe nytt.

I dag klarte hun å hoppe opp i senga på soverommet, til stor glede for Tore (og Sonny). Frøya var absolutt ikke noe glad. Senga har vært hennes fredede område, der hersket hun på egenhånd. De eneste som fikk være der, var tobeinte (og Missy, av og til). Sonny ble jaget bort.

Men nå klarer Sonny å hoppe opp på egenhånd, og da må Frøya forandre taktikk. Hun knurrer, glefser og bjeffer, men dersom Sonny oppfører seg underdanig nok, får hun være der. Ingen herjing, bare avslapping og soving.

Hundene elsker å gå tur, og aller best liker de seg når de får gå fritt. Da tusler de rundt oss. lukter på det meste, går litt i grøfta og finner stadig interessante steder å grave. Frøya kommer med en gang vi roper på henne, og det gjør Sonny også. Men hun forstår ikke helt at hun må gå i band når vi bestemmer, så det er ikke alltid så lett å få tak i henne. Derfor har vi festet en taustump i vesten, og den henger etter når vi er på tur. Det er lett å få tak i tauet, og da har vi god kontroll på henne. Vi gjorde det samme med Frøya da hun var i den alderen, og det funket godt.

På den første turen med tau i vesten, fikk vi en utfordring. Hundene sprang lett og glad innover skogsveien. Plutselig kom det en nabohund mot oss. Det så ut til å bli et trasig møte, alle tre knurret og bjeffet, nakkehårene reiste seg. Og da var tauet nyttig. jeg hanket inn Sonny, knyttet tauet i Frøya sin vest, og vips - begge hundene var i bånd og under god kontroll. Den andre hunden ble også satt fast og dradd bort - motvillig, men rasende. Selvfølgelig burde vi ha jobbet med å la hundene bli skikkelig kjent med hverandre og til å bli venner, men situasjonen der og da tillot ikkedet. Den oppgaven utsetter vi til en annen dag :-)

Her går det framover

2010-07-03T16:18:00.002+02:00

Sonny lærer noe nytt hele tiden. Livet er forunderlig, hun springer fra det ene til det andre - like forbauset og undersøkende hver gang.

Nå har hun endelig klart å hoppe opp i sofaen. Vanligvis er sofaen forbudt område for hundene, men det vet hun ikke ennå - eller velger å ikke vite. Hun hopper opp, veldig, veldig glad for at hun får det til, og begynner med en gang å utforske stuen fra det nivået. Blomsterpotter, lysestaker, asjetter og mye annet går noen usikre dager i møte...

Stakkars Frøya. Hun vet at det ikke er lov å hoppe i sofaen - og hun er fortvilt på Sonny sine vegne. Men det nytter ikke å advare Sonny, hun viker unna og gjør som hun vil. Frøya har oppdaget at det må harde ord til for å få henne til å følge reglene, Sonny blir ofte straffet av Frøya for det gale hun gjør - knurr bjeff, glefs og litt risting er straffen hun får. Men det nytter ikke, bare for ei lita stund.

Vi ser imidlertid at Sonny lærer fort, hun forstår etter hvert hva hun skal gjøre - og ikke skal gjøre. Men det tar tid. Imens utforsker hun verden på godt og ondt :-)

Hjemme igjen..........

2010-07-01T11:55:00.003+02:00

Endelig hjemme igjen!

Vi har ikke vært borte mer enn to dager, men det ble noen stressende dager med mye kjøring.

Siden Tore har ligget et par uker på sykehuset i Bodø, dro vi (hundene og jeg) sørover for å besøke ham. Å reise med hunder krever litt mer planlegging enn når man reiser alene, både overnatting og reisemåte må forberedes.

Vestbygdveien er stengt, men åpen periodevis. Så ferje og åpen vei måtte koordineres. Hundene måtte være i bilen under ferjeturen. Heldigvis gikk det greit. En times ferjetur taklet de godt. Hytta vi hadde leid, var noe av det mest shabby jeg har sett, men den var vasket. Beliggenheten var super, og hundene likte omgivelsene. Så vi ble der.

Tore var veldig glad for å se oss - kanskje mest for å møte hundene, men det var jeg forberedt på :-) Gjensynsgleden var stor, selv om Frøya var litt reservert i begynnelsen. Tore var også blitt svært mye bedre, så det var et positivt besøk.

Overraskelsen kom neste dag. Da jeg kom opp på sykehuset, fikk jeg beskjed om at Tore skulle overflyttes til lokalsykehuset, UNN Harstad. Javel, da ble det å stable hundene, bagasjen og Tore i bilen. Så kjørte vi til Harstad. Vi andre var jo på besøk, og når den vi besøkte reiste, dro vi sammen med ham. 70 mil på to dager, rekord for meg - og for hundene. De oppførte seg eksemplarisk. På ferja tilbake var de også i bilen, og det fungerte. De slo seg til ro bare de fikk en luftetur i ny og ne - og mat og vann.

Et koselig avbrekk i reisen fikk vi. På hjemveien møtte vi Elin, Magnus og hundene. Kjempekjekt å treffe dem igjen, det er ikke så ofte vi ser dem.

Fra Harstad gikk turen hjem, på ekstremt dårlig vei. Vestbygdveien var kuttet 62 steder, asfalten fjernet på disse stedne og erstattet med grus. Selv om vi vet at dette er en overgang, er det likevel forferdelig å kjøre denne veien :-(

De to firbeinte var svært glade over å være hjemme. De danset rundt i hagen, lekte og koste seg. Det var nesten som de smilte og lo. Borte bra, men hjemme best :-)

Tur i marka

2010-06-27T17:17:00.000+02:00

Tur i marka er helt topp, favoritturen for hundene. Vi prøver å komme oss en tur i marka, uansett vær. I går regnet det på turen, men i dag, søndag, var det flott turvær. Hundene fotfulgte meg hele formiddagen for ikke å gå glipp av en tursjanse, og da jeg hentet vesten, ble de helt ustyrlige, hoppet og danset foran meg. Det er tydelig at tur er topp!

Sonny er fremdeles veldig uerfaren, emn hun følger Frøya og er svært oppmerksom på hva hun gjør. Og når vi roper på Frøya, kommer Sonny springende samtidig. Sonny er ikke så flink til å lystre, men vi trener mye på å få henne til å komme når vi roper. Hun er lærevillig, så det kommer til å gå greit, tror vi.

I dag valgte vi å gå på østsida av Teinelva. Der er stier å gå på, men veldig vått, fant vi ut. Hundene hoppet fra tue til tue, da var det verre med meg som vasset gjennom litt for mange dammer. De gamle torvmyrene er fulle av vann nå når det har vært så mye nedbør :-(

Men også her var det mye å lukte på, og tusen ting å undersøke. Kanskje hadde en rev gått forbi, hvem vet? Elg var det i alle fall ikke, da hadde Frøya trukket seg tilbake. Elg er ikke blant hennes favoritter. Slike svære dyr holder hun seg langt unna.

Sonny er blitt veldig flink til å holde følge med Frøya på tur. Hun har et fantastisk pågangsmot og er svært utholdende. Den første timen springer hun hele tiden, men så merker vi at hun tar det roligere etter hvert. Hun kommer til å klare seg godt.

Hittil har vi båret henne over bruene. Elva er ganske stri, og vi tar ikke sjansen på at hun skal falle i elva. Det kan bli katastrofalt. Men i dag fikk hun gå over bruene på egenhånd, og det gikk veldig bra. Hun gikk midt på, var ikke redd, og stoppet ikke opp. Dette må vi også trene mer på. Elva kan være farlig, og en liten hund må passe seg.

Hundene liker å sove om morgenen

2010-06-25T09:50:00.001+02:00

Frøya liker ikke å stå opp tidlig om morgenen. hun er morgengretten, og vil gjerne ligge ei stund utover. Sonny, derimot, har vært kvikk, våkner tidlig og vil gjerne være i aktivitet fra første øyeblikk.

Siden jeg også liker å være tidlig oppe, har det vært kjekt å få selskap av Sonny om morgenen.

Men slik er det ikke lenger. Sonny blir trøttere og trøttere om morgenen. Hun ligger i buret sitt og sover hele natten, men på morgenkvisten åpner vi døren, og hun får komme ut og kose ei lita stund før vi står opp for godt. Men nå har hun oppdaget at det ikke er nødvendig å stå opp, hun kan fortsatt ligge og kose seg i den varme senga. Eller kanskje det er Frøya som har fortalt henne at det er slik vi skal ha det i vårt hus? Ikke vet jeg, men ingen av hundene står opp sammen med meg. Det er så vidt katten Missy orker å lette på hodet når jeg kommer inn i stua.

"Morgenstund har gull i munn", gjelder ingen andre enn meg i dette huset :-(

Gode venner

2010-06-23T20:04:00.002+02:00

Det er alltid spennende å få en ny hund i familien. Vil den nye gå godt sammen med de andre? Vil de "gamle" ta mot den nye på en skikkelig måte?

Da vi hentet Sonny, var vi spent på hvordan Frøya ville reagere. Hun hadde vært alenehund i et år, og all oppmerksomhet var rette mot henne. Det vil si, katten Missy er også en ganske bestemt dame, men hun styrer livet sitt selv, helt uavhengig av oss. Hun forlanger mat og vann, og så forventer hun at vi er døråpnere når som helst hun ønsker det, gjerne mange ganger om natta.

Frøya har vært fantastisk mot Sonny. Hun var litt skeptisk de første dagene, men så gikk det over. Etter det lot hun den lille valpen få gjøre alt hun ville. Frøya tålte alt. Hun ble ertet, bitt i halen, mast på, mistet den beste soveplassen sin og gikk med på det mest utrolige. Vi syntes mange ganger det gikk for langt og ønsket at Frøya skulle sette grenser for hva valpen kunne få lov til.

I dag hentet Sonny en blomsterpotte full av jord og blomster - og tømte den ut over stuegulvet. Det ville ikke Frøya ha noe av. Hun ga henne en reprimande, men da jeg kom inn, stakk Frøya av. Hun var vel redd for min reaksjon på rotet.

Nå setter Frøya grenser for valpen. Sonny er blitt mye større, og tiden er tydeligvis inne for oppdragelse. Og den oppdragelsen kan være ganske tøff. Når Frøya slår til, skjer det med knurr, bjeff og glefs. Hun høres forferdelig farlig ut. Men vi har oppdaget at det er bare bråket. Hun biter ikke, men sier fra på hundespråket. Og dette forstår Sonny veldig godt. Hun kaster seg med en gang ned på ryggen og vifter med føttene. Er reprimanden veldig tøff, hyler og skriker hun som om hun var skadd. Men det er også bare et spill. Når Frøya er fornøyd med reaksjonen, får Sonny reise seg og gå bort - en erfaring rikere.

Hundene er nå blitt verdens beste venner. De kan sove sammen i kurven, de går sammen på tur, og Frøya lærer Sonny opp. hun viser henne alle de spennende stedene i marka, og Sonny er svært lærevillig.

Krig i hagen

2010-06-23T12:02:00.002+02:00

Skjæra fikk ut bare en unge i år. Vi lurer på hva som gikk galt, de siste årene har hun fått 8 unger. Riktignok har et par av dem ikke klart seg, men å få bare en i år, det er stor forskjell.

Ungen kom ut på greina for et par dager siden. Det er kaldt og surt ute, så den har sturet mye. Men i går virket den veldig kvikk, den flakset fra grana til bjørka og tilbake. Livsmotet var på topp.

I natt ble vi vekket av mye bråk, skjæra skreik, dyrene inne bjeffet, mjauet og freste, og fugler ute blandet seg inn i bråket. Hva var det som skjedde, en rev, ørn eller andre inntrengere? Jeg fikk raskt avklart at husets katt var inne, så hun var uskyldig i bråket. Og andre katter finnes ikke i mange kilometers omkrets, så det måtte være en annen årsak til oppstyret.

Det viste seg den lille skjæreungen var kommet ned på plenen under overvåking av foreldrene. Men i det sårbare øyeblikket kom en kråke flygende. Hun hadde nok sittet på vakt for å kunne ta ungen. Men foreldrene kjempet det beste de kunne for å forsvare det eneste avkommet sitt. Og det klarte de. De holdt kråka på avstand så ungen fikk gjemme seg i hekken. Men i alt oppstyret presset Missy seg ut gjennom soveværelsesvinduet og kastet seg inn i jakten på skjæreungen. Foreldrene oppdaget den nye fienden og kastet seg over henne. Den kampen hadde Missy vært med på tidligere en gang, og var ikke interessert i å gjenta noe slikt. Så hun ga seg ganske fort og kom inn igjen.

Like etter så vi skjæreungen flakse bortover plenen mot skogen. Håper den klarte seg. Om den gjorde det, får vi ikke vite før den kommer tilbake sammen med foreldrene - flygedyktig og noe større.

Etter dette dramaet var hunder, katt og menneske trøtt og kunne fortsette med nattesøvnen. For en gangs skyld kunne vi sove litt lenger om morgenen.

Slåsskjempen slår til igjen - jakten på kosten er i gang :-)

2010-06-21T12:17:00.003+02:00

Sonny søker utfordringer - til Frøyas store fortvilelse. Frøya forstår når ting ikke er som de skal være. Kosten bør få stå i fred.

Men det mener ikke Sonny. Hun har et anstrengt forhold til kosten. Kan det være at kosten tar med seg godbiter og andre interessante saker på sin vei? Det vet vi ikke, men kosten er av stor interesse. Sonny banker den opp til stadighet. Den stakkars kosten får gjennomgå i meste laget. Det er et under at den fremdeles har bust. Koster er tydeligvis laget av sterkt materiale.

Hundene drar inn mye rart, rusk og rask, det meste tar vi med golvtua eller støvsugeren, men av og til må golvkosten fram. Og da slår villdyret til. Hun jakter på den det beste hun kan. Og jakten foregår høylydt, med bjeff, knurr og hyl. Av og til klarer ikke den som styrer kosten å la være - kosten slår tilbake. Og det får den ellers fredelige valpen til å eksplodere. Da kommer villdyret fram i hele sin prakt. Hun kaster seg over den skumle kosten, biter og drar i den.

Kosten står vanligvis sammen med feiebrettet, diskret plassert ved ovnen, dvs den gjorde det. Men villdyret oppdaget hvilestedet til fienden - og kastet seg over den. Og da fikk den virkelig gjennomgå. Så nå må vi gjemme den et sted hun ikke når, ellers blir vi ganske snart fri for kost :-)

Skjærereiret

2010-06-20T11:05:00.002+02:00

I alle år har skjæra hatt reir i grana utenfor soveromsvinduet. Reiret er blitt større og større, nå er det på flere etasjer. I år har skjæra bygd på toppen (loftet), i fjor bygde de i kjelleren.

I dag kom den første ungen ut av reiret. den var svært forsiktig, lurte seg fram på greina. Er der flere? Det lurer vi på. Det er så stille i grana i år. Fikk de bare en unge? Vi får se, det vil komme fram i løpet av de neste dagene.

Vi følger godt med på det som skjer rundt disse fuglene. Skjæreparet vårt er fastboende, de bor i reiret hele året. I februar begynner de å reparere på hjemmet sitt, og de utvider hvert eneste år. Akkurat som den nærmeste hyttenaboen vår, selv om dimensjonene er forskjellige :-)

Skjæra har vanligvis fått ut 8 unger. Vi har orkesterplass, kan sitte i stua og følge med ungene fra de titter ut av reiret første gangen, og helt de de er flygedyktige. Grana har store, fine greiner, så ungene har fine terasser å gå på. Det er ikke noen stor fare for å falle ned, så der koser de seg. Først titter en unge forsiktig ut, så blir den litt modigere og kommer helt ut. De andre kommer litt senere, en dag eller to etter. Til lsutt har alle kommet ut for å se på omgivelsene. De koserseg ute, hopper rundt omkring, har mange forskjelligeinngangerog er ganske aktive.

Når foreldrene kommer innom, blir det et voldsomt leven. Da skriker de med åpent nebb. Det er tydelig at de er skrubbsultne - hele tiden. Matfatet er ganske nært, vi mater alle fuglene, både småfugler, måse skjære og andre som kommer forbi. Det er nok derfor reiret er i grana. Fuglene vet at de får være i fred, og det er lett å finne mat.

Proppen til badekaret, en verdig motstander

2010-06-19T19:48:00.002+02:00

Sonny er svært aktiv, lukter seg fram til de underligste ting, leter opp alt som er gjemt bort, og klarer å åpne glidelåser i bager og vesker for å hente ut innholdet. Rene innbruddstyven :-)

I går oppdagt hun proppen til badekaret. Den hang på en liten kjettingslenke, utenfor badekaret. Og selvfølgelig måtte den undersøkes nærmere. Hun listet seg stille inn på badet og gikk raskt og effektivt til angrep på den svarte badekarproppen. Her skulle hun virkelig vise hvilken uredd liten valp hun var. Men sjokket var stort - proppen slo tilbake! Den hadde lang aksjonsradius, lenken var lang og kraftig, så den dinglet godt.

Sonny hoppet unna, proppen var slagkraftig. Så lurte hun seg sakte tilbake - og slo til! Her skulle hun vise hvem som hadde makta. Men skrekk og gru, proppen slo tilbake kraftigere enn forrige gang.

Dette kunne hun ikke tåle. Nå var det slutt på å snike seg stille mot motstanderen. Hun begynte å knurre og bjeffe, glefset etter motstanderen og gjorde seg virkelig sint.

De sloss lenge, slagene mot badekaret ga gjenlyd i hele huset, og dunkene ble kraftigere og kraftigere.Men denne kampen var Sonny nesten dømt til å tape. Hver gang hun gikk til angrep, slo motstanderen tilbake, hardere og hardere. Det foregikk en tøff kamp på badet helt til proppen fikk slik fart at den skvatt over kanten og kom seg i skjul.

Sonny gikk ut av badet med hodet løftet. Nok en seier for den stridslystne :-)

Vannslangen - en ny utfordring

2010-06-12T22:24:00.003+02:00

Sonny får nye opplevelser hver dag. I dag oppdaget hun vannslangen, en spennende sak. Hun lå lenge og studerte monsteret, listet seg fram, luktet litt og spratt tilbake. Det var best å trekke seg langt unna, for slangen oppførte seg rart.

Så prøvde hun seg igjen, listet seg fram og bjeffet litt. Slangen reagerte ikke, så hun ble tøffere. Hun gikk helt fram til slangen, og nå kom der vann ut av den. Hun ble veldig overrasket og gjemte seg. Men nysgjerrigheten vant over alt, hun kom fram igjen og prøvde å dytte bort i slangen. Da fikk hun vann på seg, og det var litt nifst. Det sprutet overalt, og hun ble våt - en ubehagelig opplevelse.

Men en liten valp er nysgjerring, så det var ikke lenge før hun kom tilbake. Og nå rant det mye fra slangen. Hun strekte fram labben under vannstrålen - og ble våt. Det var rart.... Men så ble hun veldig tøff, gikk fram og begynte å bite over strålen. Da oppdaget hun at dette var vann, og prøvde å drikke. Og det fikk hun til. Sonny lekte lenge med vannstrålen, hun drakk og sprang rundt, lekte litt med andre ting, og kom tilbake og drakk mer fra vannstrålen. En ny erfaring for en liten valp .-)

Ellers er det veldig mye nytt å lære.Frøya er en god læremester og oppdrager. Hun har stor toleranse for alle påfunnene til den lille valpen, men vi ser nå at hun begynner å legge mer alvor i oppdragelsen, og hun er ikke så tolerant som tidligere. Når hun mener Sonny går for langt, tukter hun henne. Først letter hun på lippa. Hvis det ikke hjelper, knurrer hun. Noen ganger må det sterkere midler til, og da er hun skikkelig sint. Sonny forstår disse signalene. Hun legger seg flat med en gang, ned på ryggen og vifter med labbene. Og der må hun ligge til Frøya gir henne lov til å reise seg igjen. Tøff oppdragelse for en liten valp, men slik er hundeverdenen.

Hompemuseum

2010-06-12T10:59:00.001+02:00

Alle hompeskiltene er nå fjernet fra veien og flyttet til "Hompemuseet" i Mordarosen. Vi tok med oss hundene for å se på museet. Mange morsomme skilt. Her blir de stående i sommer. De som ønsker det, kan se innslaget i Norge rundt på nettTV Hompemuseum i Norge rundt - humor i Vestbygd

Bursdagsfeiring i all stillhet.....

2010-06-10T20:25:00.000+02:00

Denne bursdagen har vært planlagt lenge . nesten et helt år. Vi skulle reise bort, ganske langt, og hundene skulle få være med. Ei uke fri og alt tilrettelagt. Rom bestilt, planer lagt, og alt skulle være på plass.

Så skjedde det som kullkastet alle planer. Far i huset ble syk. og i stedet for å reise på ferie, har vi kjørt fram og tilbake mellom Lødingen og Sortland. Veiene er ekstremt dårlige, under utbedring, så dette har vært en tøff opplevelse. Men hadde de bare funnet ut hva som feiler ham, hadde vi vært lettet. Men her må visst større utredninger til. Nå skal han sendes til Tromsø, kanskje de finner ut noe mer der. Spesialistene befinner seg på UNN i Tromsø, så vi er glad han får henvisning dit.

Og så ble det altså bursdagsfeiring- Bortreist på dagen, som det så fint heter. Det første målet var langt av gårde. Ei uke fri, og avtale med gode venner om en lenge planlagt tur. Den måtte avlyses. Neste mål var en tur i Vesterålen, leie ei hytte og feire sammen med gode venner og familie - i all stillhet. Den måtte også avlyses. Men borte på dagen skulle jeg være - i alle fall om kvelden. Det endte med at vi tok mat og hunder med og feiret sammen med familie og gode venner. Gardenparty i all stillhet, men ikke så langt borte. Dagen var vellykket, trivelig og rolig - akkurat som planlagt. Det var bare reisemålet som ble et annet.

Hundene var nok glade for en kort biltur og desto lenger tid ute i hagen. Sonny er blitt veldig aktiv. Hun løper rundt mesteparten av tiden, finner ting å tygge på, graver litt i jorda - og så tar hun en ny runde. Frøya tar livet litt mer med ro, men vi ser at hun er mer aktiv når vi er så mye ute sammen med henne.

De er flinke til å hjelpe meg i hagen, alltid noe nytt å utforske, noe nytt å grave ned. Jeg er litt redd for blomstene mine, de to firbeinte ser ikke forskjell på hageblomster og ugress. Vil de grave, så graver de der det passer dem :-)

Ny tur på dårlig vei

2010-06-07T23:40:00.002+02:00

Så lastet vi enda en gang hundebur, hunder og en mann på krykker i bilen og kjørte til Lødingen. Nå skulle "far i huset" til lege. Og ingen andre var hjemme, så hundene måtte være med. Turen ble et nytt mareritt. Hundene oppførte seg eksemplarisk, men veien var forferdelig. Og med en mann som ikke tåler homper i veien, ble den en tøff tur.

Jeg må selvfølgelig fortelle at veien er under utbedring, så en del av hompene er forårsaket av veiarbeidet. Men svært mange av hompene er gamle og velprøvde. Vestbygdveien er dårlig, men veien gjennom Ura mot Lødingen er også hompete. Begge veiene er under utbedring, så på ettersommeren blir de perfekte. Men inntil videre må vi leve med dårlig vei, veistenging og homper. Heldigvis har vi noe godt å se fram til :-)

Sonny var ikke i form i dag. Hun kastet opp flere ganger, og vi ble selvfølgelig engstelige. Hundene kan ikke fortelle oss hva som er galt, så vi må bare gjette oss til hva som kan være problemet. Vi ser at hun spiser det hun kommer over - et råttent bein, gress, etterlatenskaper fra elg og rein, eller alt som lukter råttent. Så det er kanskje bra at hun kaster opp. Da blir hun kvitt noe av rusket hun spiser. Likevel, vi blir redde. Men hittil har Sonny vært veldig frisk og kjekk. Hun er en livlig og aktiv valp. Frøya, som er 21/2 år, er rolig og har tatt på seg oppdragerrollen. Hun refser Sonny når hun synes det går for langt med spillopper og ulydigheter. Vi ser at Frøya er en flink oppdrager :-)

Trøtt av dagens kjøretur med mange homper, kjørte vi en ettermiddagstur i bygda. Først til Bresjevatnet der hundene fikk trene seg på å løpe etter komando. Det fungerte veldig bra. Så kjørte vi til Hompemuseet på Annfinnslett. Alle hompeskiltene er plassert der (noen uker for tidlig?). Et morsomt påfunn. Vi håper virkelig at dette er historie.

Rosentrær til glede og forargelse

2010-06-06T15:43:00.001+02:00

I dag har vi ikke holdt hviledagen hellig. Den ble blant annet brukt til å fjerne de ødelagte rosentrærne. Legg merke til at jeg skriver trær og ikke busker :-) Et av disse nydelige vekstene var helt ødelagt. 21/2 - 3m høyt, ganske vidt og med masse pigger stod det der og grep etter oss når vi gikk forbi. Musa hadde ødelagt det meste. Å sage ned dette treet som har stått der i 30 år, var ingen enkel sak. I tillegg viste deg seg at der var liv i noen små nye greiner, så rota får stå. Vi får se om det kommer seg. Treet er ikke podet, så rotskuddene kan vokse og bli ganske fine - håper vi. Et annet tre; som også er flere meter høyt, har beholdt noen få greiner. Med en god sommer kan det bli like fint som på bildet. Gartneriene tjener godt på oss i år. Nye busker er satt ned, og vi får håpe de trives.

Sommerblomstene planter vi ut denne uken. Blir det fortsatt kaldt, får vi er problem. Men de fleste får stå i potter, og vi får dekke over dem om natta. De må plantes ut før sommeren er over :-(

Helg - våronn

2010-06-05T23:10:00.002+02:00

Våren kommer seint i nord, men når den kommer, skjer alt fryktelig fort. Nå står våronna for tur, og vi er som valig på hælene med alt arbeidet. Og når en skal bestemme og en annen arbeide, går det ikke så fort.
Vi har slått gresset for første gang, men gjødsel og kalk har vi ikke fått på. Det må skje i morgen, søndag.
Sommerblomstene skal plantes i krukker og bed, men det er for tidlig, så planting på kirkegårdene er nok det første vi (les: jeg) må ta fatt i.

Men vi har god hjelp, to hunder som graver så godt de kan, og en katt som gjerne graver opp og gjødsler bedene. Nå går Missy helst til naboen, men når været er dårlig, orker hun ikke å gå så langt. Og da tyr hun til våre bed. Av den grunn er det best å bruke hansker når vi roter i bedene. Hundene bruker å grave ned mat i bedene, det vil si at Frøya graver ned, og Sonny graver opp. Her i familien samarbeider vi om det meste :-)

Biltur - et mareritt

2010-06-04T17:31:00.000+02:00

Ny Sortlandstur. Denne gangen skulle far i huset til manuell terapeut. Ingen skulle være hjemme, og da var det bare å laste hunder, bur og far selv inn i bilen og kjøre av gårde. Heldigvis var det ikke arbeid på veien i dag, men veien er svært dårlig.

Vi kom fram i tide, hundene oppførte seg eksemplarisk. Frøya, den bortskjemte, insisterte imidlertid på å stå med en forlabb på min skulder, og den andre på Tores skulder, stort sett hele veien. Nå har jeg et blått merke på skulderen og ømme muskler på høyre side. Lurer på hvem som bestemmer i familien .......

Turen til Sortland var ellers nærmest bortkastet. Manuellterapeuten kunne ikke hjelpe, men henviste til legen og forlangte legebesøk så snart som mulig. Det resulterte i en time på Lødingen førstkommende mandag. (Og da må vi laste alt og alle inn i bilen på nytt og hompe av gårde på veien. Det er et under at bilen holder sammen :-(

Sonny lå tålmodig i buret, fornøyd med en og annen luftetur. Hun var imidlertid svært glad da vi var hjemme. Det var forresten vi andre også. Nå kan vi slappe av et par dager, og den av oss som er oppegående, kan jobbe i hagen.

I morgen åpner Hompemuséet i bygda. Der skal de vise fram alle Hompeskiltene. En severdighet? Se Norge Rundt i morgen, lørdag 5. juni. Da kommer en reportasje om Hompeskiltene. Du finner også en del av den på Nordlandssendinga under Humpetitten

Kampen mot støvsugeren og gressklipperen

2010-06-03T09:55:00.002+02:00

Frøya er to år, og nå er hun blitt rolig og avbalansert. Motoriserte hjelpemiddel i huset bryr hun seg ikke så mye om. Men for Sonny er situasjonen annerledes. Hun oppdaget plutselig støvsugeren - et brummende monster som spiste opp alt spennende på golvet. Dessuten kunne hun ikke være sikker på om monsteret tok mer med seg. Først prøvde hun å jage unna støvsugeren. Den lille valpen bjeffet og varslet så godt hun kunne, men det hjalp ikke. Så hentet hun et par av skattene sine og gjemte dem på et tryggere sted, men det var nok ikke trygt nok. Hun prøvde å bite, men det hjalp heller ikke. Og ikke klarte hun å jage monsteret. En skrekkelig opplevelse for en valp.
Ikke nok med det, neste dag skjedde det samme. Men Sonny er ikke den som gir seg først. Hun har lagt opp til en lengre kamp mot støvsugeren. Skal tro hvem som vinner?

I går slo vi plenen for første gang, og da oppdaget Sonny gressklipperen. Et støvsuger-lignende monster ute på plenen. Hun satte i gang jakten med en gang, energisk og pågående. Så ivrig var hun at vi måtte stenge henne inne i gjerdet og slå gresset på den andre siden. Gressklippere er farlige for små valper, men det vet ikke Sonny.

Reven på besøk

2010-06-01T20:37:00.001+02:00

I kveld var hundene oppjaget. En rev kom luskende for å se etter mat. Og mat fant han. Vi kaster ut rester til måse, skjære, kråke og rev. "De trenger mat de også", sier far i huset.

Hundene varsler når reven kommer. Og når den legger seg på plenen utenfor gjerdet, blir de nærmest hysteriske.

Katten Missy har oppdaget at det bare er bråk og lite handling fra hundenes side, så hun har tatt på seg ansvaret med å jage reven. De første årene var vi redde for at reven skulle ta katten, men etter å ha sett Missy jage rev flere ganger, forsvant den engstelsen.
I utgangspuntet skulle dette være en rødrev, men etter flere rømninger fra revegårder, er rødreven mixet med blårev, platinarev og andre krysninger. En rødrev er et sjeldent syn hos oss.

Men uansett revtype. De har hi i nærheten og trenger mat. Derfor kommer de til oss for å se om her er noen levninger å få tak i :-) Da trosser de både hund, katt og mennesker.

Hos veterinæren

2010-05-31T20:54:00.001+02:00

Dette var dagen!
Beggge hundene skulle til veterinær for vaksinering. I grunnen en enkel affære, men når vi bor 80 km fra nærmeste veterinær, veien er stengt store deler av dagen og far i huset er lite mobil og kan kun forflytte seg ved hjelp av krykker, så blir et enkelt veterinærbesøk ei stor utfordring.

Timen var bestilt til kl.15.00.
Ønsket om å kunne kombinere vaksinering med fars time hos manuell terapeut, gikk selvfølgelig ikke i orden. Så vi stablet bur, hunder, mann og krykker i bilen og dro til Sortland, den blå byen ved havet. Sonny satt i buret og roet seg ganske fort. Frøya (den bortskjemte, som liker å sitte på fars fang under bilturen), var mindre tilfreds. Mannen med prolapsen var enda mindre tilfreds. Han syntes det var tungt å sitte i en bil så lenge, spesielt med en hund på fanget. Men fortidens synder innhenter ham. Han har selv ønsket at hunden skal sitte der, så nå må han lide for det.

Vi passet på å kjøre når veien var åpen, så vi slapp ventetid. I stedet fikk vi et par timer på Sortland til shopping. Ikke så enkelt med to hunder som gjerne vil ut og en mann som helst vil hjem :-( Men vi fikk tak i kustgjødsel til potetåkeren og medisin til den syke. For den saks skyld var turen vellykket. Brød, hundemat og kattemat ble også med i bagasjen hjem. Men mer interessante butikker var bare å glemme. For å si det kort, det var ikke stemning for shopping i dag.

Sonny har til vanlig god stemme. Hun kan ule, bjeffe, pipe, hyle - alt etter situasjonen og humøret. I dag prøvde hun seg litt på alle variasjoner, men det gikk fort over. Hun roet seg i buret og oppførte seg i grunnen veldig bra :-)

Etter en kort tur innom Kvalsaukan, dro vi til veterinæren. Vi har holdt oss til Sortland Dyreklinikk i alle år, så det var morsomt å presentere Sonny4 for personalet på klinikken. Vi får alltid god service der, og hundene får god behandling. Slik var det også i dag. Rune tok godt imot oss og begge hundene ble sjekket og fikk vaksinen sin.

Et besøk på klinikken er alltid spennende for hundene. Der er mange gode lukter, spesielt ute. Der kan de stå i evigheter og lukte på "tissestolpene". Dessuten stifter de andre interessante bekjentskaper. I dag kom en kjekk liten papillon tuslende inn, men da en stor svart puddel marsjerte inn døra, fikk Frøya nok. Hun ble irritert og ville forsvare Sonny. Men den situasjonen fikk vi avledet ganske fort.

Hjemturen gikk greit. Veien var åpen, så vi kunne kjøre rett hjem. Hundene var slitne, og det var vi også. Mannen i huset fikk endelig strekke seg ut, og hundene sovnet. Et år til neste gang..........

Vojemarka

2010-05-30T18:32:00.001+02:00

Endelig søndag! Frøya og Sonny stod parat. Nå øynet de sjansen til en lang tur i marka. Vi ble litt forsinket, her skulle støypes fundament til to gjerdestolper, og siden far i huset fremdeles går med krykker, trengtes det en assistent. Men gjerdestolpene kom på plass, og så kunne vi dra.

Denne gangen fikk Sonny festet et kort bånd på vesten slik at det ble lettere å få tak i henne når hun måtte hankes inn. Og det fungerte.

Begge hundene var svært aktive. De trives kjempegodt på disse turene. Sonny fotfulgte Frøya stort sett hele tiden. Hun var litt forsiktig når hun skulle over grøfta, husket nok det grusomme dukkerten i veigrøfta. Men snart var alt dette glemt. Hun sprang overalt og klatret over stokk og stein. Hun fikk også gå over broene for første gang, riktignok i band. Elvene er farlige for en liten hund.

I dag møtte vi mange i marka - eller ..? Til å være Vestbygd var det mange. Kjenninger alle sammen. Trivelig å gå i marka og treffe venner og kjente. Vi stoppet og snakket med flere, og noen gikk vi sammen med. Hundene trivdes, de fikk boltre seg. Slike turer ønsker de hver eneste dag :-)

Vi møtte ikke elg i dag. Men når Frøya lukter elg, går hun rett bak meg med snuten i leggen min. Ellers bruker hun å springe foran meg. I dag reagerte hun tre, fire ganger på elg. Den skjuler seg nok mellom trærne, men hundene kjenner lukta.

Sonny var helt utslitt etter turen. Hun har sovet i flere timer, og hun har hatt en flott dag.

Gjerdet - fremdeles ingen hindring

2010-05-28T21:35:00.002+02:00

Det tok ikke lang tid før Sonny hadde forsert gjerdet igjen. Hun bare klatret opp på planken - og gikk gjennom :-(

Nå var gode råd dyre - hva skulle vi gjøre. truslene om løpestreng var ikke reelle, ingen hadde lyst til å sette henne i bånd, der måtte finnes andre løsninger.

Så tok vi en bunt netting, festet nettingen på innsiden av stakittet, og vips var gjerdet ugjennomtrengelig. Sonny var innestengt. Litt arbeid ble det på oss. Først måtte plankene fjernes, så måtte nettingen klippes opp og festes på stakittet. Men det var verdt arbeidet.

Sonny oppdaget ganske snart at hun var innestengt. Misnøyen hennes kunne høres ganske langt utover i nabolaget. En lundehund har ganske god stemme, hun kan ule som en ulv, hyle og klynke - alt etter hvilket humør hun er i. Og i dag brukte hun sin stemmeprakt på alle måter. Men vi gir oss ikke! Vi vant denne kampen. Valpen er inne i hagen, og vi bestemmer når hun skal få komme utenfor :-)

Vi har fått en ekte lundehund - gjerder ingen hindring

2010-05-28T16:22:00.002+02:00

En del av hagen vår er gjerdet inn og der kan hundene kose seg sammen med oss. Men gjerder stopper ikke en liten lundehundvalp. Sonny har oppdaget en verden utenfor gjerdet, og dermed dukket det opp en ny utfordring: Hvordan komme seg på den andre siden?

Hun lurte lenge på dette, prøvde seg på flere løsinger, og så endelig.....

Frøya ble sjokkert over oppførselen hennes. Den snille, rolige Frøya har aldri prøvd seg på noe slikt. Hun kommer når vi roper (nesten alltid :-), henter Sonny når hun er ulydig, og passer på at hun ikke finner på altfor mye galt. Frøya er flink til å refse Sonny når hun synes valpen trenger litt korrigering, men til vanlig er hun veldig snill mot det nye familiemedlemmet.

Plutselig var Sonny ute av gjerdet, men hun ble fanget inn igjen med en gang.

Så observerte vi henne. Hun gikk bort til stakittet, stakk hodet ut og prøvde å finne det beste stedet. Og så kom lundehundens egenskaper fram. Hun lirket litt, brukte bevegeligheten i skulderleddene og presset seg ut. Ingen problemer der :-)

Javel, da var det bare å hente hammer, spiker og planker. Og siden far i huset går på krykker (og knapt nok det) er det mor i huset som må være snekker. Merkelig hva en får til når nøden er stor nok :-( Nå har vi lagt brede plankebord langs stakittet, og vi håper hun ikke kommer gjennom der de første ukene. Og innen den tid er hun forhåpentligvis bliltt så kraftig over skuldrene at hun ikke kommer gjennom. Mislykkes vi, må hun nok finne seg i å gå i løpestreng inne i hagen. Det er det ingen som ønsker, men vi tør ikke å la en liten valp gå på egenhånd. Til det er en spennende verden utenfor gjerdet altfor farlig

Hagearbeid er morsomt!

2010-05-26T22:00:00.001+02:00

Det synes hundene våre. De elsker hagearbeid. Når vi drar fram trillebår, spade og annet utstyr, kommer de stormende mot oss, ivrige etter å "hjelpe til". Og den hjelpen består for en stor del av graving. Dette må være noe som ligger til lundehunden, de andre hundene våre oppførte seg ikke slik.

Lundehundene våre graver og graver. Hullene er trange og dype, ofte bruker de bare ene labben til å grave med. Og dersom vi har jord på spaden, kappes de om å få tømt den. De er energiske og pågående, det er umulig å få gjort noe annet når de setter i gang. Sonny, den lille valpen; oppfører seg likedan. hun er allerde blitt en mester i hagearbeid :-)

En plante eller to må vike, de er bare i veien. Røtter blir halt opp og bitt over, de gir seg ikke, alt skal bort. Og dette foregår med knurring og bjeffing, ikke sinte lyder, men energiske.

Utbryteren

2010-05-25T22:01:00.002+02:00

Vi har gjerdet inne en del av hagen , der vi har terrassene. Og der kan hundene kose seg sammen med oss. De kan bruke terrasseinngangen og gå ut og inn nesten når de selv ønsker. I vår har far i huset flyttet litt på gjerdet, laget ny port og ordnet et par bed. Det blir veldig fint.

Men opp i det hele fikk han en prolaps i ryggen. Nå går han på krykker - når han klarer å bevege seg - og spiser tabletter. Hagen må bare vente til ryggen er mer samarbeidsvillig.

Og da benytter Frøya sjansen. Den rolige, snille, hunden som følger far som en skygge, ser sitt snitt til et lite opprør. Hun har funnet ut hvordan hun kan åpne porten (og det skjønner ikke engang jeg :-) og så går hun ut. Porten står vidåpen etter henne. Den svinger innover, så det er et stort mysterium hvordan hun får det til. Men når porten står åpen, er det en annen liten frøken som også benytter anledningen til en liten ekstra luftetur.

Så nå må jeg ut med hammer og spiker og stenge porten med ekstra lås. Vi kan ikke risikere å ha hundene på tur på egenhånd, bilene kjører fort på veien, her er uoversiktelig, og det er fort gjort å kjøre på en liten hund som lusker på veien Så den friheten tar vi fra dem. De får klare seg med hagen!

Ny tur i marka - en vellykket dag

2010-05-23T17:26:00.000+02:00

Så skulle vi i marka igjen. Denne gangen hadde vi forberedt oss veldig godt, begge hundene hadde refleksvester (de har "handtak" og skarpe farger slik at hunden er lett å se og få tak i). Dessuten hadde vi med sekk som Sonny kunne få sitte i når hun ble sliten.

Det ble en flott tur. Sonny sprang så fort de små føttene kunne klare, og Frøya viste henne alle "luktestedene". turen gikk på skogsveien, og Sonny var svært forsiktig med hvor hun gikk. Noen få ganger turde hun å gå utenfor veien. Valper lærer fort, men gårdagens bad var tøff lærdom :-)

Turen var svært vellykket. Sonny fikk hvile i sekken når hun ikke klarte mer, Men som småbarn flest kjenner hun ikke sin egen begrensning. Hun ville ut av sekken og soringe sammen med Frøya. Til slutt var hun så sliten at hun bare snublet i sine egne ben.

Nå ligger begge og sover. Vi kommer til å få en rolig kveld og natt med en valp som skal sove seg opp til en ny tur i morgen :-)

Første tur i marka - forviklinger i fleng :-)

2010-05-22T14:20:00.001+02:00

Lørdag og tur, denne gangen skulle vi prøve oss i marka. Skogsveien var tørket opp, dette skulle bli en fin formiddagstur. Førya elsker disse turene der hun får lukte seg fram, sjekke hva som har skjedd siden sist og treffe venner og kjente.
Etter nøye overveiing bestemte vi at Sonny skulle være hjemme, hun var fremdeles for liten til en slik tur. Så vi ordnet oss ferdig og gikk så ut i garasjen for å fortelle far i huset at han måtte se etter Sonny. Men der satt han og ikke kunne røre seg. Ryggen hadde kollapset slik at han måtte få krykkene for i det hele tatt å komme seg på beina. Noen valp kunne ikke han ta ansvaret for.

Da var gode råd dyre. Skulle det bli tur, måtte Sonny være med. Ingen vei utenom. Så gikk vi av gårde. Da vi kom til skogsveien, fikk begge hundene gå løse. Det vi ikke visste, var at grøfta var full av vann. Og det første Sonny gjorde, var å plumpe ut i. En våt og fortumlet valp ble dratt opp i full fart. Hun var fortvilt, møtet med skogsveien og grøfta var et stort sjokk. Refleksvesten har "håndtak", så det var enkelt å dra henne opp, men hun gråt av sjokk og fortvilelse. Etter ei stund innenfor mors jakke kom hun fort i form igjen, riktignok litt våt og kald, men det gikk fort over. Vi gikk ikke hjem med en gang, men tok en kort tur i marka. Og der møtte vi Tracki, en blid og aktiv liten dachsfrøken. Men nå var Sonny så trøtt at hun bare ville gjemme seg innenfor jakken. Det er ikke greit å være liten valp på sin første tur.

Men flere utfordringer ventet. Da vi kom hjem, våte etter turen i regn, og med en enda våtere valp, måtte alle bade - hver sin gang. Det var heller ikke populært. Men nå ligger begge hundene og sover, trøtte etter tur og bad, mette etter en god middag. Håper vi får en bedre tur i morgen :-)

Er pinseria over?

2010-05-21T21:25:00.002+02:00

En dag har vi supert vær, neste dag snør det. Vi har vært gjennom reinkalvria og pinseria, håper vi. Nå kan det bli sommer.
Gresset gror rimelig fort, i morgen må far i huset finne fram gressklipperen. Men siden han har vondt i ryggen, slipper han nok den første runden med klipperen.

Hundene koser seg ute. Hyttenaboene får gjennomgå, alle må få noen bjeff med på veien - enten de går opp eller ned. Hundene synes det er spennende med så mye folk. Til vanlig er det stille og rolig rundt oss, men i pinsa livner det til i hus og hytter. Og en lundehund lar ikke noe slikt gå upåaktet hen. Alle begivenheter blir kommentert, ganske høylydt.
Frøya har god erfaring på området, og hun prøver å lære opp lille Sonny. Heldigvis har ikke Sonny forstått vitsen med bjeffing. Men hun er lærevillig, så det er nok ikke lenge før hun er med i koret.
Blir de veldig ivrige, er det ikke nok med bjeffing. Da setter de snuten til værs og uler nesten som ulver.

Den nye terrassen er populær. Hundene gjemmer seg under den. Av og til krangler de dersom det blir for trangt, men bråket går fort over. Stort sett er de perlevenner og leker veldig godt sammen.

Sonny ligger på terrassen og ser på Frøya som er under

Mine ører henger ned.......

2010-05-21T05:59:00.001+02:00

Sonny forandrer seg for hver dag, hun blir større og pelsen er i ferd med å bli rødere.

Ørene er vi veldig spent på. Når reiser de seg for godt? En dag står begge rett opp, neste dag henger det ene. Om morgenen bruker begge å henge ned, men så reiser gjerne det ene seg i løpet av kort tid - før det henger igjen.

En annen ting vi jobber med, er å få henne stuerein. Det begynte så godt, vi bar henne ut når hun hadde sovet, spist , lekt og hvis hun ikke hadde vært ute på ei stund. Dette fungerte godt. hun gjorde fra seg og kom inn igjen.

Men så ble det kaldt og vi fikk regn og snø. Da oppdaget vi at hun syntes det var behagelig å gjøre fra seg inne. Hun gikk ut, tisset kanskje litt, og så kom hun inn og gjorde fra seg resten. Og vi sa et klart NEI, bar henne ut og roste henne dersom hun gjorde fra seg ute. Og dette har vi fortsatt med. Hun gjør fra seg ute og er flink til det, men det ser ikke ut som hun forstår at hun skal være konsekvent med dette. Føler hun for å gjøre fra seg, setter hun seg ned der hun er - på kjøkkenet, i gangen, eller på parketten i stua.

Vi har fått mange råd fra "fortåsegpåere". Ei sandkasse skal visst fungere godt. Men det må være kun for katter. En lundehund som elsker å grave, ser på ei sandkasse som et sted å gjemme skatter - for etterpå å hente dem. Sonny elsker å grave.....

Nei, vi må nok regne med å bære henne ut svært mange ganger om dagen i ukene framover, så får vi håpe hun forståe vitsen med å gjøre fra seg ute - og bare der. Inntil videre blir gulvvasken en av hovedsyslene i huset for oss tobeinte :-)

17.mai - hurra!

2010-05-17T17:22:00.007+02:00

Første 17.mai for Sonny, Frøya er etterhvert blitt en veteran på området.
Tidlig opp, flaggheising og frokost. Været var fantastisk på morgenkvisten, 19 grader i skyggen. Lørdag hadde vi vinter, alle trærne var uten lauv, ikke en grønn knopp å se. I dag, mandag, er nesten alle trær grønne. Bjørka har museører, selja og rogna har større blad. Påskeliljer og tulipaner blomstrer, og hvitveisen har brettet ut kronbladene og soler seg. Plenen er grønn, og gresset vokser med rekordfart.

Hundene er ute hele dagen, de springer rundt i hagen, koser seg, graver ned skattene sine i jorddungen som Tore holder på å planere, og går en stakkkar forbi, hilser de med høye bjeff.

En fredelig 17.mai. Men vi frykter for en regnbyge senere på ettermiddagen. Godt for gresset, men da må vi trekke innendørs. Får se hvordan det utvikler seg

Bildet: En måse med reir i bjørka

Sommer?

2010-05-16T09:05:00.000+02:00

Endelig kom sommeren. Våren har vi hoppet over (foreløpig). 22,5 grader i skyggen om ettermiddagen, det er ikke verst. Men kontrastene står i kø - varmt og godt i lufta, tele i jorda. Det blir nok ei stund til vi kan plante ut sommerblomstene. Bjørka er imidlertid klar til å springe ut, og påskeliljene blomstrer lystig.

Sonny og Frøya nyter det fine været. De er ute i hagen hele dagen, og Sonny er stuptrøtt om kvelden. Hun legger seg til å sove hvor som helst, vi henter henne inn fra hagen og legger henne i korga når hun sovner. Men om kvelden sover hun i buret. Det ser ut til å fungere godt. Hun trives tilsynelatende godt i det nye buret, legger seg ned og er helt stille. Når noen går rundt i rommet, enten de er tobeinte eller firbeinte, reiser hun seg opp og er klar til å komme ut. Men dersom det ikke skjer noe, legger hun seg ned igjen. Vi er imponert, det er første gangen vi har fått en hund til å trives i bur. Neste steg blir å sette valp og bur i bilen. Er spent på om det går like bra.

Frøya koser seg når Sonny ligger i buret. Da får hun ingen konkurranse (om Tore). Hun er absolutt ikke interessert i å være innestengt :-) Men hun har ikke noe imot at andre er det.

Nytt bur - går det bra?

2010-05-14T07:17:00.006+02:00

Lille Sonny har sovet i reisebagen om natta. Vi var svært spent på om hun ville finne seg i å sove i bur, det har ikke fungert med de andre hundene våre. Til vår store overraskelse har dette fungert veldig godt. Når hun blir plassert i bagen, slår hun seg til ro med en gang og legger seg ned. Hun er rolig hele natta.

Neste steg ble da å anskaffe et skikkelig hundebur. Som tenkt, så gjort. Et mellomstort bur ble plassert på stua med døra åpen. Der har det stått noen dager, vi har lagt inn pledd og flere leker. Sonny har vært inni der mange ganger, men hun har ikke lagt seg ned. Til det er Frøya sin kurv altfor fristende.

I natt gikk vi til det avgjørende skritt. Buret ble plassert på soverommet som erstatning for bagen. For at ikke overgangen skulle bli for stor, ble buret satt på nattbordet slik at Sonny kunne se på oss som sov i senga.

Vi var veldig spent på om dette ville fungere, buret er mye større enn bagen og kan virke skremmende på en liten valp. Det er plass til et stort kull valper i et slikt bur, så en liten frøken kan bli ganske ensom. Men flere tepper og noen leker gjør det ganske lunt og koselig i buret.

Og under over alle under - Sonny tuslet litt rundt inne i buret, luktet på alt som var der, og slo seg til ro. Der ble hun liggende til det ble morgen. Når Missy gikk på sine vanlige nattrunder rundt i huset, reiste hun seg og kikket ut, men la seg ned igjen. Frøya ligger i senga og sover, men det ser ikke ut til å bety noe for Sonny. Håper hun fortsatt vil trives i buret. Da har vi løst noen problemer.

Frøya er voksen og rolig, hun bryr seg ikke så mye om det som skjer rundt henne - bortsett fra en tiung. dersom Tore gir Sonny for mye oppmerksomhet, blir det bråk. Er det sjalusi? Uansett, vi tar hensyn til Frøya og prøver å gi henne ekstra oppmerksomhet i denne overgangsperioden. Vi ser allerede at de to leker mye sammen, spesielt når de er ute. Det er merkelig hvor interessant det er å dra i en liten kvist. Det har de mye moro med :-)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Vi er lei oss

2010-05-12T20:47:00.001+02:00

I dag fikk vi ei trist melding. To av "gutta boys" fra Røst er gått bort. Både Kjølve og Leik hadde kreft, og nå har de endt sine dager. Veldig leit. Vi har hatt noen fine dager sammen med disse flotte hundene, eieren og resten av flokken. Her fikk vi se lundehundene på sitt beste.

På besøk hos hundevenner

2010-05-11T21:43:00.004+02:00

I dag har vi vært på vårt første besøk hos andre hunder. To kjekke hannhunder, Edvard og Laffen. Edvard er en pen eldre herre, en skotsk terrier, mens Laffen er en 7 måneder gammel valp.

Det ble et livlig besøk. Laffen ble veldig glad for å få damebesøk, og valpen Sonny ville han absolutt leke med. Sonny syntes nok det ble litt travelt, hun gjemte seg under en stol. Men Laffen som er en liten Jack Russel-terrier, klarte å få henne ut fra gjemmestedet gang på gang. Hun trivdes etter hvert oppe på fanget. Men de vil nok bli gode lekekamerater om de får muligheter til å være mer sammen.

Frøya var ute ei stund, og da fant hun ut at det var bedre å være i bilen. Tror hun også syntes det ble litt travelt med to herrer som luktet på henne og ville ha kontakt.

Hundene roet seg ned etter ei stund. De spiste og koste seg, men det ble travelt. Tror det vil bli roligere neste gang de møtes. Sonny var helt utkjørt da vi kom hjem. Hun fant et teppe å ligge på, og der sovnet hun. Håper hun sover til langt ut på morgenkvisten :-)

Nattlig terrassevask

2010-05-11T06:20:00.003+02:00

Det nærmer seg 17.mai, og vi skal hente fram utemøblene. Men først må terrassene rengjøres.
Det er blitt moderne med terrasser overalt, og slik er det også hos oss. Den siste terrassen (frokostterrassen) er nesten ferdig, og de andre trenger en skikkelig rengjøring.

I år skal vi gjøre alt riktig, og det første var å kontakte fagfolk. Rensemidler og olje er innkjøpt, og i går begynte vi med rengjøringen. Alt skal være så enkelt, fikk vi høre, men slik er det ikke! Olje og malingrester skal bort sammen med all skitt. Dette kommer til å ta tid, og med tre firbeinte som labber rundt der de absolutt ikke skal være, har vi ei skikkelig utfordring. Hvor skal de oppholde seg når vi jobber med etsende vesker og olje? Skal vi sende dem på besøk til naboer? Vi får se hvordan dette utvikler seg.
Dagens (nattens) løsning er for så vidt enkel. Når alle sover, står jeg opp (kl.04.00) og vasker den mest trafikkerte terrassen. Så er i alle fall det gjort. Resten får vi ta etter hvert.

Det ble forresten en koselig natt og morgen. Fuglene var de eneste som holdt meg med selskap.Sonny var en snartur ute og gjorde fra seg, så krøp hun i korga og sovnet. Missy benyttet sjansen til en nattlig jakttur, mens Frøya har sovet seg gjennom hele natten. Slikt nattlig tull og tøys er ikke noe for henne.

Høydeskrekk?

2010-05-10T10:32:00.003+02:00

En liten valp har nye opplevelser hele tiden. Sonny er med rundt i huset og utforsker hver en krok. I dag skulle vi lufte på soverommet, og da kom hun seg ut på verandaen for første gang. Der har Missy en kattestige slik at hun kan komme seg lettvint ut og inn i huset. Kattestigen er som skreddersydd for en liten valp som søker nye utfordringer, Sonny sprang ut på den lille platten og beundret utsikten. Selvfølgelig var ikke det nok for en aktiv valp, og hun var klar for å prøve stigen ned til marka. Vi klarte å redde henne i siste øyeblikk før hun satset. Ingen høydeskrekk her - eller er det erfaring og beregning som mangler?