Sonny er kommet hjem til oss

Endelig, dette har vi ventet på og gledet oss til. Sonny er kommet hjem til oss. En liten valp på 1 1/2 kg. Jeg reiste til Søgne på tirsdag 16.juni, og der var hun hos Gerd Langenes. Alle de 5 valpene var fremdeles hjemme, og det var veldig kjekt å få treffe hele flokken. I tillegg til valpene har Gerd og kennel Langenesjenta flere lundehunder. Den ene av dem er Pia, mor til lille Sonny. Sonny er registrert under navnet Langenesjenta Fjære. Pia (Alfa) er en hund som kommer fra oss, så det er veldig kjekt at vi kan beholde en av hennes valper. Sonny er liten, men hun har allerede gjort seg ganske kjent i huset. Hun raser rundt, drar i alt som er interessant, lukter og smaker på det meste. Så her må vi være påpasselige og ikke la farlige ting ligge og slenge. Vanligvis har vi tørrfôr stående framme til de voksne hundene, og det oppdaget Sonny med en gang. Så nå blir det fôring til faste tider for alle, ingenting ellers. Sonny vil gjerne smake på det meste, og apetitten er stor. For øyeblikket sover hun formiddagslur og ligger på rygg i reisebagen. Her trives hun veldig gost, merkelig nok. Hun skal få lov å sove i den til jeg får ordnet med et litt større sovebur. Det ser ut som hun koser seg og føler seg trygg når hun sover i bur.

Ny valp - Sonny5

Mye har skjedd hos oss de siste årene. Etter at Tore døde fra oss i 2016, har hundene og jeg klart oss alene. De tre flotte lundehundene, Frøya (Lundtolas Bolette Frøya), Sonny av Stjernepoten og vår egen Alina har vært en fin og aktiv flokk av denne flotte hunderase. Sonny ble dessverre syk og døde fra oss i november 2019, men Frøya og Alina lever i beste velgående.

Vi har prøvd å få valper. Frøya er pensjonist og for gammel til slikt, men Alina er fremdeles i sin beste alder og har gjennom årene vært på besøk til de fleste hannhunder i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms de siste årene. Noen av han hundene har vært på besøk hos oss i håp om å kunne bidra til familieforøkelse. 

Men dengang ei. 

Alina er ikke interessert.

Og når hun en sjelden gang er interessert, får ikke hanhhunden det til. 

Så etter at hun har banket opp de fleste kavalerene i "halve Nordnorge" , har vi gitt opp. Det blir ikke valper på Alina.

I midten av juni 2020 drar jeg til Søgne for å hente en ny valp, en tispevalp. Og det spesielle med denne valpen er at hun er barnebarnet til Sonny av Stjernepoten. Hun er datter til Pia (Alfa) som er datter til Sonny. Jeg er veldig glad og takknemlig for at vi får beholde denne valpen. Det betyr mye for oss.

Endelig!
Sonny har fått 4 valper. De kom tidlig, 56 dager etter første parring. Valpene er små, men aktive. Den største var 150g, den neste 140g. De to minste var bare 100g. Heldigvis ser det ut som de trives, spiser, sover og skriker.

Valpene kom i går kveld, onsdag 13.mai fra Kl.19.30 til kl. 21. Fødselen gikk fort og uten komplikasjoner. Jeg hadde lest om dette i Lundehundboka, og fødselen foregikk akkurat slik den var skildret i boka. Raskt og lett. Sonny klarte seg veldig bra og tok godt vare på valpene. Hun var litt skeptisk da den første kom, men alt ordnet seg.

Tore hadde lagt seg, og hundene fulgte etter ham i senga. Sonny var innstilt på å få valpene i senga, men heldigvis fikk vi henne i valpekassa før første valpen kom.

Ginnar er en fantastisk hund. Glad, blid og med et våkent blikk får han med seg alt som skjer. Men kjærlighetslivet er ikke det helt store for tiden. De to små damene bryr seg ikke om ham, eller enda verre, de biter og hyler dersom han nærmer seg. Dette ble virkelig et strek i regningen. Sonny og Frøya er ikke interessert i den flotte karen. Er vi for tidlig ute, eller er det for sent? Vanskelig å si. Ginnar er veldig interessert, men han blir kontant avvist - hver gang.

Frøya kan godt holde seg unna. Vi har ikke planlagt valper med henne, det er Sonny vi satser på denne gangen. Men Sonny er som sagt ikke interessert. Hva gjør vi da? Ikke annet å gjøre enn å vente et par dager og se om situasjonen forandrer seg.

Ingen valper denne gangen

Dessverre - vi var for sent ute.

Jeg lå noen dager på sykehus, og det gjorde at vi ble for sene. Ginnar kom for sent, og det ble ikke valper denne gangen. Vi må nok vente til neste løpetid. Trist, men ikke noe å gjøre med det.

Men Ginnar er en flott hund. Han kom godt overens med våre hunder, og ble med en gang en del av flokken. Frøya, primadonnaen, ble redd for at han skulle ta sjefsjobben fra henne, så hun strevet veldig i begynnelsen for å beholde posisjonen, men etter hvert slappet hun av- Ginnar var ikke interessert i å være leder, han ville bare sammen med resten av flokken.

 

 Missy, katten, ble gode venner med det nye flokkmedlemmet. Etter et pr advarende slag mot Ginnar, aksepterte hun ham som en av familien. Vi trodde at Ginnar var vant med katter, men det var han ikke. Likevel, alt gikk greit.

 

Vi håper å få låne Ginnar en gang til, ved neste løpetid. Håper ting funker bedre da.

Nå er det på tide å skrive i bloggen igjen. Etter et par år med våre to lundehunder, Frøya og Sonny, har det skjedd mye. Hundene har utviklet seg og går godt sammen. Det nye (og revolusjonerende for oss) er at vi har lånt en hannhund og skal prøve å få valper. Sonny av Stjernepoten er den utvalgte. Og hannhunden er Ginnar (Stein Lunde's Ginnar). Ginnar er på vei utover til oss akkurat nå, og vi er veldig spent på hvordan dette skal gå.
Missy, vår gamle katt, kommer til å få sjokk. Og siden hun er rekonvalesent etter alvorlig sykdom, må vi sende henne på garasjeloftet for noen dager. Hun kan nok komme inn når hun er blitt trygg på Ginnar, men her må vi passe på. Vi får noen spennende og utfordrende dager.....

Utbryteren slår til igjen

Sonny liker ikke å være i gjerdet når resten av flokken (familien) går sin vei. Da prøver hun å komme seg ut av gjerdet, hun er modig og oppfinnsom, og det er vanskelig å holde henne innesperret. Vi stenger alle fluktmuligheter, men hun finner nye veier ut - slik som denne gangen.

 Skal tro om det er mulig å komme seg ut?

Gjerder ingen hindring - dette gikk greitt

Spekkhoggersafari

En tur til Trollfjorden er alltid interessant. slik ble det denne gangen også. Vi dro av gårde med Sea Prince, og så snart vi kom utfor Kvannkjosen, oppdaget skipperen spekkhoggere. Det var en liten flokk på 6-10 stykker. De hadde også med seg en liten unge, den var ikke så gammel, men svømte etter så godt den kunne.

Fire spekkhogere er oppe og puster

Denne spekkhoggeren svømte rett under båten

En liten spekkhoggerunge.

Spekkhoggerne går etter sild, makrell og sei i fjorden. Plutselig oppdaget vi at spekkhoggerne begynte å jakte. De spredte seg og omringet fiskestimene. Så slo de med sporen og drepte ned fisken. De eldste og største var tydeligvis de beste jegerne. En diger spekkhogger koste seg alene og spiste seg god og mett. Måsene kretset over, dukket ned og tok seg en fisk mens hvalen spiste.

En voksen spekkhogger spiser. Måsene kretser over, på jakt etter godbiter

Hvalene gikk under og rundt båten, de ble ikke skremt av motoren. Selv om vi har vært med på dette flere ganger tidligere, er en slik opplevelse like fantastisk hver eneste gang.

Tur på holmene

Sommer, fisking og turer på holmene. Et ferieeventyr for tobeinte og firbeinte. Hundene storkoser seg når de kommer seg ut i båten. Frøya er vant med båtlivet, mens Sonny er mer forsiktig. Men hun lærer fort. Nå hopper hun ombord så snart hun får sjansen.

Sonny

Problemet er at hundene er utålmodige og vil hoppe i land så snart de tror vi er fremme. Der har de blitt lurt. De hopper glade og forventningsfulle rett i tangbrua - og forsvinner under vann. Da må vi fiske opp en svært våt og betuttet hund. Men nå er vi blitt svært påpasselige. Hundene holdes fast til båten er fortøyd.

Frøya

Svellingen er et fantastisk område - hundrevis av øyer, holmer og skjær. Grunneierne har gjennom tidene tatt godt vare på området, og nå er Svellingen lagt ut som naturvernlandskap.

 Svellingsleia

Svellingsleia med Steting og Hamarøy i bakgrunnen

Mange gode motiv.

Tang og spor av snegler på steinene

Feriegjester

Endelig kom Dixi på besøk. Dette har vi gledet oss til i lang tid. Men vi var også litt usikre - ville hundene komme overens? Dixi har truffet Frøya tidligere, men det er lenge siden, og da var Frøya redd. Men Dixi er en nydelig og fredelig liten King Charles Cavalier, hun er glad og blid, og møtet mellom de tre hundene gikk bedre enn noen kunne ha drømt om. De luktet på hverandre og fant sin plass i flokken. De leker ikke sammen, men Sonny og Dixi er svært oppmerksomme på hverandre og ser ut til å kunne bli lekekamerater. Frøya er sjef og overvåker det hele. Hun bryr seg ikke om sånt, bare alle gjør som hun vil .-))