Ormekur - et nødvendig onde

For noen dager siden fikk både hund og katt ormekur. En traumatisk opplevelse for hund, katt og eier, derfor tok det noen dager å samle mot til å skrive om det. Tidligere erfaringer gjorde at alle visste hva som skulle skje, og ingen likte situasjonen.

Missy måtte først til pers. Hun ble pakket inn i et pledd, og fikk stikke ene labbenfram. Så fikk hun en tablett, og den gikk greit ned. Den andre (hun veier så mye at hun må ha to) gikk det også greit med, tilsynelatende. Men da hun ble sluppet ned og skulle gå ut, spyttet hun raskt ut siste tabletten :-( Etter det fikk hun en liten pause, en nødvendig pause fordi hun protesterte. Og en motvillig katt har skarpe klør -det er ikke noe å spøke med.

Så var det Frøya sin tur. Hun hadde fulgt interessert med, men var absolutt ikke interessert i medisin. Derfor ble hennes tablett lagt inn i et stykke leverpostei - livretten til Frøya. Hun glefste i seg stykket, men spyttet tabletten ut igjen. Javel, her måtte vi til med tøffere midler. Tabletten ble pakket inn i leverpostei på nytt, Frøya ble tatt på fanget under sterke protester og fikk tabletten under tvang. Den gikk greit ned, tilsynelatende. Men hun klarte å spytte den ut gjennom munnviken.

Nå var situasjonen tilspisset, og alle tre var stresset. En voldsomt protesterende Frøya ble tatt på fanget på nytt, og tabletten med mer leverpostei ble stappet inn i munnen hennes - og nå måtte hun svelge. En lettet hund fikk slippe løs.

Så var det på igjen med Missy. Hun ble fanget inn og måtte pakkes inn i pleddet med en labb ute, først da ble hun så rolig at det gikk an å gi henne noe. Og til slutt gikk tabletten ned.
Da var vi alle tre helt utslitt, men lettet.

Både Frøya og Missy var litt redusert neste dag, men det gikk over. Heldigvis er det noen måneder til neste gang de skal ha ormekur.