Hun lurte lenge på dette, prøvde seg på flere løsinger, og så endelig.....
Frøya ble sjokkert over oppførselen hennes. Den snille, rolige Frøya har aldri prøvd seg på noe slikt. Hun kommer når vi roper (nesten alltid :-), henter Sonny når hun er ulydig, og passer på at hun ikke finner på altfor mye galt. Frøya er flink til å refse Sonny når hun synes valpen trenger litt korrigering, men til vanlig er hun veldig snill mot det nye familiemedlemmet.
Så observerte vi henne. Hun gikk bort til stakittet, stakk hodet ut og prøvde å finne det beste stedet. Og så kom lundehundens egenskaper fram. Hun lirket litt, brukte bevegeligheten i skulderleddene og presset seg ut. Ingen problemer der :-)
Javel, da var det bare å hente hammer, spiker og planker. Og siden far i huset går på krykker (og knapt nok det) er det mor i huset som må være snekker. Merkelig hva en får til når nøden er stor nok :-( Nå har vi lagt brede plankebord langs stakittet, og vi håper hun ikke kommer gjennom der de første ukene. Og innen den tid er hun forhåpentligvis bliltt så kraftig over skuldrene at hun ikke kommer gjennom. Mislykkes vi, må hun nok finne seg i å gå i løpestreng inne i hagen. Det er det ingen som ønsker, men vi tør ikke å la en liten valp gå på egenhånd. Til det er en spennende verden utenfor gjerdet altfor farlig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar