Det er mye elg i marka, det vet vi. Men vanligvis holder elgen seg på god avstand fra menneskene. Av og til er vi så (u)heldige at vi møtes, og det er ingen av oss noe glad for. Elgen er stor, vanvittig stor, og vi føler oss ganske hjelpeløse når en eller flere elger kommer mot oss på stien. Det er ikke uten grunn den kalles for Skogens konge. - Og det enten det er ei ku, en okse eller en kalv.
Denne dagen hadde jeg ikke kamera med, derfor må jeg bruke et gammelt bilde fra sist vinter. Er det samme elgen? Det vet jeg ikke :-)
Denne dagen hadde jeg ikke kamera med, derfor må jeg bruke et gammelt bilde fra sist vinter. Er det samme elgen? Det vet jeg ikke :-)
Merkelig nok er det ikke vanlig å se elg på markene her på Halsen hos oss. Men bak haugen og i Bresja kan der gå flokker på både tre og fire elger, bare noen hundre meter fra huset vårt. Vi har lurt på om det er hundene våre som holder dem borte. Den eneste elgen som "har bodd" i hagen var den som gikk til angrep på leieboeren vår for et par år siden. Og den ble skutt.
Men i dag møtte vi en elg i marka, eller rettere sagt: Vi så en elg på kort avstand. Hundene oppdaget den heldigvis ikke. Den sto helt rolig nede i Kjeldabotsvatnet, så ut til å ta livet helt med ro. Men ørene beveget seg, så den var fullstendig klar over at vi nærmet oss. Etter min mening var vi altfor nær, jeg følte et sterkt ubehag. Hadde jeg vært alene, hadde jeg følt meg tryggere, men jeg er alltid usikker på hvordan elgen vil reagere på to bjeffende små hunder. Dersom den går til angrep, vil hundene komme og gjemme seg bak meg, og da kan det bli farlig for oss. Jeg tør i alle fall ikke å utfordre en elg :-(
Men vi gikk et stykke tilbake og tok en annen vei, hundene sprang glade og lykkelige med snutene i marka, totalt uvitende om hva som foregikk foran dem. Vakthunder? Tja.....
Vi fikk en fin tur, men på hjemveien var det nok flere elger ved stien. Sonny reagerer ikke på det, men Frøya er livredd elgen, og hver gang hun kjenner elglukt, går hun bak meg med snuten i leggen min. Når vi har passert den skremmende lukta, tripper hun glad og lykkelig foran meg igjen. Dette gjentok seg tre ganger på hjemveien. Så elg er det nok av i marka.
Det merkelige er at når elgjakta begynner, er det fritt for elg i dette området. Da trekker de opp i fjellet eller inn i mer utilgjengelige områder. De har en innebygd kalender, ser det ut som :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar