Biltur - et mareritt

Ny Sortlandstur. Denne gangen skulle far i huset til manuell terapeut. Ingen skulle være hjemme, og da var det bare å laste hunder, bur og far selv inn i bilen og kjøre av gårde. Heldigvis var det ikke arbeid på veien i dag, men veien er svært dårlig.

Vi kom fram i tide, hundene oppførte seg eksemplarisk. Frøya, den bortskjemte, insisterte imidlertid på å stå med en forlabb på min skulder, og den andre på Tores skulder, stort sett hele veien. Nå har jeg et blått merke på skulderen og ømme muskler på høyre side. Lurer på hvem som bestemmer i familien .......

Turen til Sortland var ellers nærmest bortkastet. Manuellterapeuten kunne ikke hjelpe, men henviste til legen og forlangte legebesøk så snart som mulig. Det resulterte i en time på Lødingen førstkommende mandag. (Og da må vi laste alt og alle inn i bilen på nytt og hompe av gårde på veien. Det er et under at bilen holder sammen :-(

Sonny lå tålmodig i buret, fornøyd med en og annen luftetur. Hun var imidlertid svært glad da vi var hjemme. Det var forresten vi andre også. Nå kan vi slappe av et par dager, og den av oss som er oppegående, kan jobbe i hagen.

I morgen åpner Hompemuséet i bygda. Der skal de vise fram alle Hompeskiltene. En severdighet? Se Norge Rundt i morgen, lørdag 5. juni. Da kommer en reportasje om Hompeskiltene. Du finner også en del av den på Nordlandssendinga under Humpetitten