Gode venner

Det er alltid spennende å få en ny hund i familien. Vil den nye gå godt sammen med de andre? Vil de "gamle" ta mot den nye på en skikkelig måte?

Da vi hentet Sonny, var vi spent på hvordan Frøya ville reagere. Hun hadde vært alenehund i et år, og all oppmerksomhet var rette mot henne. Det vil si, katten Missy er også en ganske bestemt dame, men hun styrer livet sitt selv, helt uavhengig av oss. Hun forlanger mat og vann, og så forventer hun at vi er døråpnere når som helst hun ønsker det, gjerne mange ganger om natta.

Frøya har vært fantastisk mot Sonny. Hun var litt skeptisk de første dagene, men så gikk det over. Etter det lot hun den lille valpen få gjøre alt hun ville. Frøya tålte alt. Hun ble ertet, bitt i halen, mast på, mistet den beste soveplassen sin og gikk med på det mest utrolige. Vi syntes mange ganger det gikk for langt og ønsket at Frøya skulle sette grenser for hva valpen kunne få lov til.

I dag hentet Sonny en blomsterpotte full av jord og blomster - og tømte den ut over stuegulvet. Det ville ikke Frøya ha noe av. Hun ga henne en reprimande, men da jeg kom inn, stakk Frøya av. Hun var vel redd for min reaksjon på rotet.

Nå setter Frøya grenser for valpen. Sonny er blitt mye større, og tiden er tydeligvis inne for oppdragelse. Og den oppdragelsen kan være ganske tøff. Når Frøya slår til, skjer det med knurr, bjeff og glefs. Hun høres forferdelig farlig ut. Men vi har oppdaget at det er bare bråket. Hun biter ikke, men sier fra på hundespråket. Og dette forstår Sonny veldig godt. Hun kaster seg med en gang ned på ryggen og vifter med føttene. Er reprimanden veldig tøff, hyler og skriker hun som om hun var skadd. Men det er også bare et spill. Når Frøya er fornøyd med reaksjonen, får Sonny reise seg og gå bort - en erfaring rikere.

Hundene er nå blitt verdens beste venner. De kan sove sammen i kurven, de går sammen på tur, og Frøya lærer Sonny opp. hun viser henne alle de spennende stedene i marka, og Sonny er svært lærevillig.