Hjemme igjen..........

Endelig hjemme igjen!

Vi har ikke vært borte mer enn to dager, men det ble noen stressende dager med mye kjøring.

Siden Tore har ligget et par uker på sykehuset i Bodø, dro vi (hundene og jeg) sørover for å besøke ham. Å reise med hunder krever litt mer planlegging enn når man reiser alene, både overnatting og reisemåte må forberedes.

Vestbygdveien er stengt, men åpen periodevis. Så ferje og åpen vei måtte koordineres. Hundene måtte være i bilen under ferjeturen. Heldigvis gikk det greit. En times ferjetur taklet de godt. Hytta vi hadde leid, var noe av det mest shabby jeg har sett, men den var vasket. Beliggenheten var super, og hundene likte omgivelsene. Så vi ble der.

Tore var veldig glad for å se oss - kanskje mest for å møte hundene, men det var jeg forberedt på :-) Gjensynsgleden var stor, selv om Frøya var litt reservert i begynnelsen. Tore var også blitt svært mye bedre, så det var et positivt besøk.

Overraskelsen kom neste dag. Da jeg kom opp på sykehuset, fikk jeg beskjed om at Tore skulle overflyttes til lokalsykehuset, UNN Harstad. Javel, da ble det å stable hundene, bagasjen og Tore i bilen. Så kjørte vi til Harstad. Vi andre var jo på besøk, og når den vi besøkte reiste, dro vi sammen med ham. 70 mil på to dager, rekord for meg - og for hundene. De oppførte seg eksemplarisk. På ferja tilbake var de også i bilen, og det fungerte. De slo seg til ro bare de fikk en luftetur i ny og ne - og mat og vann.

Et koselig avbrekk i reisen fikk vi. På hjemveien møtte vi Elin, Magnus og hundene. Kjempekjekt å treffe dem igjen, det er ikke så ofte vi ser dem.

Fra Harstad gikk turen hjem, på ekstremt dårlig vei. Vestbygdveien var kuttet 62 steder, asfalten fjernet på disse stedne og erstattet med grus. Selv om vi vet at dette er en overgang, er det likevel forferdelig å kjøre denne veien :-(

De to firbeinte var svært glade over å være hjemme. De danset rundt i hagen, lekte og koste seg. Det var nesten som de smilte og lo. Borte bra, men hjemme best :-)