Klipping av klør

Det er mange ting en hundeeier skal ordne opp i . Klipping av klør er en viktig oppgave. Hos oss har dette alltid vært et mareritt. Av og til har det vært så vanskelig at vi har reist til veterinæren for å få klørne klippet. Og når veterinæren er 85 km unna, er det ikke gjort på et lite øyeblikk. Så langt derifra. Å få klørne klippet tar tid!

Frøya er veldig redd for framlabbene sine (eller hendene, som Tore sier). Baklabbene går det greitt å klippe klørne på, men framlabbene er hun veldig redd for. Da går det ofte med hyl og skrik. Jeg ble grundig lei av alt bråket, dette måtte vi få en forandring på. Jeg tok hunden med inn på det lille baderommet, satte meg ned på golvet og tok henne på fanget. Og så klippet vi alle klørne - motvillig fra Frøya sin side, men alt gikk greitt (med noen hyl og skrik, men ikke mange :-)) Etter den gangen har det gått mye lettere. Frøya finner seg i at klørne blir klippet, men hun liker det ikke. Sist gang måtte vi til veterinæren for å få klippet to klør. Håper vi slipper det neste gang :-)

Vi var veldig spent på Sonny sin reaksjon når klørne skulle klippes. Ville hun skrike og vri seg løs, eller ville hun akseptere sin skjebne? Overraskelsen var stor. Sonny brydde seg ikke om kloklippingen i det hele tatt. Hun bare satt der, det var som om klippingen ikke angikk henne. Skal tro om det vil vare? I så fall har vi vært veldig heldige.... :-

Nå gjenstår det å se om Sonny fortsetter å være like "grei" når vi klipper klørne hennes. For en ting er helt sikkert: Klørne vokser jevnt og trutt, og klippes må de med jevne mellomrom :-)