Helgebesøk

Beatnic har vært på besøk hos oss i helgen. Han kjenner oss godt og trives i flokken. Hos familiemedlemmene er det imidlertid blandede følelser. Frøya bryr seg ikke så mye om den nye kavaleren. Hun lever sitt liv slik hun alltid har gjort. Vil han være med på det hun ønsker å gjøre, er alt OK, men velger han å gjøre andre ting, går hun til sitt eget.

Sonny, derimot, er strålende glad når Beatnic kommer. Hun hilser entusiastisk på ham. Hun følger etter ham. Hvis han ikke vil ut, prøver hun å lokke ham med seg. og ser på ham som en ny lekekamerat. De er ute i snøen, springer og koser seg. Beatnic har et godt lynne, han er stort sett glad og fornøyd og koser seg sammen med Sonny.

Men katten Missy liker ikke gjesten, hun er nok litt redd. Missy er ikke vant til store hunder, og Beatnic er adskillig større enn de to små lundehundene vi har. Når Beatnic er hos oss, foretrekker hun å forlate huset. Men siden hun bruker å sove inne om natta, kan hun få problemer. Beatnic sover i gangn, og det bruker Missi også å gjøre. Hun trekker ut på kjøkkenet og oppholder seg der, men av og til sniker hun seg forsiktig langs gangveggen for ikke å komme for nært Beatnic. Og han bryr seg ikke om en liten katt, så hun får være i fred. Vi håper hun roer seg ned og aksepterer ham.

Glade hunder i marka

Denne dagen fikk vi ettermiddagsbesøk av Beatnic og familien hans. Været var fint, så vi tuslet oss en tur innover skogsveien. Hundene jublet. Det var noen dager siden siste langtur, så de hadde mye ubrukt energi. Vi var svært spente på Beatnic. Han brukte å gå denne veien sammen med sin tidligere familie. Ville han forlate oss for å lete etter dem, eller ville han holde seg til oss? Det var tross alt bare ei uke siden han ble omplassert.

Vi gikk sakte innover veien. Hundene oppførte seg slik de brukte. Sonny og Frøya sprang langs grøftene, side ved side. Beatnic gikk langs veien slik han var vant til. Han var ikke så interessert i noe utenfor veien, luktet mye rundt omkring, men holdt seg til oss.

Ved Kjeldabotsvatnet, over den andre brua, satte vi oss ned og lot hundene springe rundt. Beatnic gikk ned til vannet for å drikke, og da klarte han å bli forferdelig skitten. Der var gjørmete og mye vann. Dette syntes Sonny var spennende. Hun skyndte seg ned for å se hvor Beatnic hadde vært, og kom opp igjen like skitten :-) Frøya, derimot, passer seg for vann og gjørme. Hun er en mester i å holde seg rein. Forøvrig tok det ikke så lang tid før Sonny også var rein igjen. Lundehundene har en fin pels, de blir ikke så fort skitne - og er de skitne, tar det ikke så lang tid før de er reine igjen. Merkelig, men slik er det!

Beatnic ble i veldig godt hunør når han fikk være sammen med oss alle i marka. Plutselig begynte han å springe rundt. Det dundret i marka når han fór forbi oss. Han raste rundt i et voldsomt tempo. Og det syntes Sonny var stas. Hun begynte også å springe samme nmed Beatnic. Slik holdt de på ei stund, koste seg og sprang fram og tilbake så fort de klarte. En morsom lek som alle hadde glede av. Men Frøya syntes det var nok å se på. Hun var ikke interessert i slik lek. Kanskje neste gang?

Før vi kom hjem, var lundehundene helt reine, men Beatnic så ut som han hadde rullet seg i en potetåker. Vi prøvde å vaske ham med lunkent vann, men det nyttet ikke. Så var det bare å ta fram vannslangen og spyle ham. Da først ble han rein igjen :-)