torsdag 25. november 2010

Snø overalt

I natt lavet snøen ned. Vi våknet til et hvitt landskap, konturene var borte, og det var snø overalt. Hundene vekket oss opp tidlig, de måtte ut en tur. Og jeg kom meg trøtt og med halvåpne øyne gjennom huset til terassedøra for å slippe dem ut. Begge stormet mot terassekanten - og så forsvant de. Da sperret jeg øynene opp. For der som var gressplen med litt snødekke dagen før, var nå kommet en kjempestor snøfonn med løssnø. Hundene hadde det travelt med å komme seg ut, så de sprang rett i fonnen - og forsvant :-)

Frøya har vært med på dette tidligere år. Hun bråsnudde og kom tilbake, gikk inn langs husveggen og kom seg ut på andre siden der det var mindre snø. Der gjorde hun fra seg fort og greit, og kom inn for å legge seg igjen.

Men Sonny, stakkar, hun skjønte ingenting. Hun forsvant i snøen, jeg kunne ikke engang se ørene hennes, måtte bare gjette hvor hun var. Hun bakset seg framover, etter ei stund kunne jeg se ørene og hodet stikke opp en gang i blant. Hun kavet seg fram helt ned til gjerdet, og der prøvde hun å komme seg opp. Men det gikk ikke. Gjerdet er heldigvis høyt nok til å holde hundene i hagen ei stund til. Jeg prøvde å få henne til å snu og komme tilbake, men det klarte hun ikke. Denne situasjonen overrasket henne fullstendig.

Til slutt måtte jeg ta på meg støvler og yttertøy, vasse ned i den dype snøfonna og lose henne opp til huset. Hun var helt desorientert, stakkar. Dette var en uventet opplevelse på morgenkvisten.

Når vi så skulle stå opp for godt, var humøret på topp igjen. Først var hun forsiktig med å gå ut, listet seg over terassen og sjekket forholdene. Så tok hun mot til seg og hoppet ut i snøfonna. Denne gangen gikk hun delvis i de første sporene og fikk litt mer kontroll over hvor hun befant seg. Frøya, den luringen, gikk etter Sonny. Hun lurte henne til å tråkke vei for seg. Så slapp hun å bli så våt og kald.

Alle dyrene i nabolaget ser ut til å mistrives med så mye snø. En stor reinflokk har tuslet langs veien foran huset hele formiddagen. Håper de ikke blir påkjørt, bilene kjører ganske fort forbi hos oss.

lørdag 20. november 2010

Tur i marka

Frøya
Lørdag og tur i marka er blitt en tradisjon - så sant vær og føre er brukbart.
Været var fint, men var det brukbart føre på Skogsveien? Vi ville prøve, så vi tok med oss hundene og gikk innover. Nattefrosten hade slått til, så det var ganske lett å gå på veien. Etterhvert som vi kom lenger innover, var der mer snø, men vi kom oss helt inn til Storbakken. Ikke verst - i november :-)

Sonny
For en gangs skyld var det flere der inne. Det var folk på flere hytter, og og noen gikk bare en tur innover i marka, slik som oss.

Hundene storkoste seg. De sprang rundt oss hele tiden, og det var mye rart å undersøke. Vi har ikke vært innover Skogsveien på flere uker, så der var nok nye lukter og mye rart å se. Sonny fant som vanlig en sopp, og den gikk hun og bar på mesteparten av turen. De fikk noen godbiter underveis, og da grov hun soppen ned i snøen. Eterpå hentet hun den og bar den videre. Merkelig. Vi har fått en hund som liker å lete etter sopp. Dette må vi jobbe mer med neste sommer.

Sonny
Frøya har fått en nydelig pels. Hun er blitt litt mørkere den siste uken, underpelsen har en dypere og litt rødere farge enn overpelsen.
Nå er hundene så like at vi må se nøye etter for å se hvem det er som kommer mot oss.
Frøya

Fint besøk

Så skjer det i år igjen - vi får elg på besøk i hagen. De gasser seg med hagebusker og planterester. De er nok de eneste som synes hagen min er verdt et ekstra besøk.

Vanligvis kommer ikke elgen opp til oss. Lundehundene har god stemme som de bruker ganske ofte, og det holder nok elg og rein på avstand. Men så har vi mye lauvskog rundt eiendommen, rogna har fremdeles mye bær, og de fleste trærne har myke og fine årsskudd som tydeligvis smaker godt.

Elgkua burde hatt vet nok til å holde seg unna, men hun vet nok at jakta er over, og da er hun ikke redd noe som helst. En liten lundehund kan sendes over i de evige jaktmarker med et velrettet spark. Vi er redde for at hundene skal bli skadet, elgen er ikke redd. Går jeg ut og roper, fjerner de seg fra området, men kommer tilbake så snat jeg går inn igjen.

Det verste er at de går rundt om kvelden og natta. Det hører hundene, og de sier fra, noe jeg ikke er så begistret over. Det hjelper ikke å lukke alle vinduer. Hundene ligger på vakt og hører den minste lyd, og da står de opp, bjeffer og piper. Nattesøvnen vår har de ikke den minste respekt for :-((

En annen flittig gjest er reven. I alle år har vi hatt rev rundt huset. Den kommer også snikende rundt hushjørnet i nattemørket. Reven er etterhvert blitt ganske husvarm, leter etter godsaker som hundene har gravd ned i bedene eller i snøen. Han ha fått seg mangt et godt måltid.  Den fantastiske nesen hans finner de fleste matrester.

torsdag 11. november 2010

Helgebesøk

Beatnic har vært på besøk hos oss i helgen. Han kjenner oss godt og trives i flokken. Hos familiemedlemmene er det imidlertid blandede følelser. Frøya bryr seg ikke så mye om den nye kavaleren. Hun lever sitt liv slik hun alltid har gjort. Vil han være med på det hun ønsker å gjøre, er alt OK, men velger han å gjøre andre ting, går hun til sitt eget.
Sonny, derimot, er strålende glad når Beatnic kommer. Hun hilser entusiastisk på ham. Hun følger etter ham. Hvis han ikke vil ut, prøver hun å lokke ham med seg. og ser på ham som en ny lekekamerat. De er ute i snøen, springer og koser seg. Beatnic har et godt lynne, han er stort sett glad og fornøyd og koser seg sammen med Sonny.
Men katten Missy liker ikke gjesten, hun er nok litt redd. Missy er ikke vant til store hunder, og Beatnic er adskillig større enn de to små lundehundene vi har. Når Beatnic er hos oss, foretrekker hun å forlate huset. Men siden hun bruker å sove inne om natta, kan hun få problemer. Beatnic sover i gangn, og det bruker Missi også å gjøre. Hun trekker ut på kjøkkenet og oppholder seg der, men av og til sniker hun seg forsiktig langs gangveggen for ikke å komme for nært Beatnic. Og han bryr seg ikke om en liten katt, så hun får være i fred. Vi håper hun roer seg ned og aksepterer ham.

Blogglisten

lørdag 6. november 2010

Den første snøen!

Det snør, det snør!
Sonny jubler, snø er noe nytt og spennende for henne. Hun danser rundt i det kvite, myke som ligger på marka. Hun ruller seg, stikker snuten under snøen og springer framover. Snuten og hodet blir som en plog i snøen. Dette er noe av det morsomste hun har vært med på. Hodet hennes ser til slutt ut som en snøball, bare de glade, livlige øynene titter fram og et par spisse ører stikker opp.
Her er  livsglede!

Frøya er roligere. Hun har vært med på dette underet flere ganger. Hun vet at snøen er våt og kald, den blir både slapsete og skitten. Men Sonny er totalt uvitende om alt slikt. Hun bare gleder seg over det store underet som har skjedd. Naturen er blitt hvit, helt annerledes enn den var i går. Kulde merker hun ikke, og når hun blir våt, bare rister hun på seg. Ungdommens livslyst overvinner alle hindringer.