Lillejulaften - en travel dag

Vi er snart ferdige med juleforberedelsene, og ser fram til at julen ringes inn. Familien er samlet i år, det er kjekt :-)

I julestria er det er mye som skal ordnes, og alle må gjøre sitt skal vi bli ferdige. Juletreet står fremdeles i skogen, og den yngre generasjon skal ut i dag og hente årets furu. Jeg vil helst ha gran,de fine furuene vokser så sent at jeg synes det er synd å hogge dem ned. Men de som hogger treet, får bestemme, og de sier det blir furu i år.

Den siste tiden har vi hatt snø og sprengkulde, så både tobeinte og firbeinte har trivdes best innendørs. Men både Sonny og Frøya får være med og hente juletret. Det synes de er stor stas. Treet bryr de seg selvfølgelig ikke om, men å få gå i marka er topp. Vi har ikke så mye snø for tiden, så en lundehund klarer godt å komme seg fram i marka i dag. Begge to har mye oppspart energi og springer rundt, hopper og danser i marka når de kommer ut. Der er mange spennende lukter, og det er lenge siden de var i Bresja. I dag har vi -10 grader, og det er ikke så veldig kaldt, men kaldt nok. De må ha gensere på seg når de skal i marka. I Bresja er det nok 5,6 grader kaldere enn hos oss. Genserne er ikke så vldig populære, men de tolerer dem under tvil :-(

Ute i hagen sitter to rever og passer på oss. De håper å få en godbit, eller stjele seg en matbit fra hundene, men det synes ikke hundene er kjekt. Frøya er ganske avblansert og bjeffer bare liltt på dem, men Sonny tar helt av. Hun er ikke begeistret for revene som tusler rundt hushjørnene. Hun sier fra når hun hører revene kommer rundt hushjørnet - selv om det er midt på natta, og da blir det mye bråk. Vi har måttet lukke igjen soveværelsesvinduet i håp om å stenge lydene ute, men det hjelper ikke. Hundene, spesielt Sonny, har en fantastisk hørsel (og en god stemme).

Reinsdyret Rudolf og mange av vennene hans kretser rundt i området. helidgvis holder de seg unna hagen i førjulstida, men det er koselig å se dem når de tusler rundt på marka og graver etter mat. De vil holde seg i området i vinter, ser det ut som.

Frost gjør at vi er sent ute med flere ting, blant annet røykelaksen. I år har vi røykt ørret, regnbueørret. Den ser kjempefin ut, men når det blir så kaldt, er det vanskelig å få den til å ta røyk. Eldste sønn fyrte opp i røykeriet i går, og han må fortsette i dag. Vi håper at resultatet blir brukbart. Resten av ørreten og laksen må vente til det blir mildere i været.

Kakene er kommet i boks, og mye er allerede spist. Det er før jul småkakene smaker best. I jula har vi så mye annet godt at ingen bryr seg om småkaker. Men etter jul blir de populære igjen. Så rester blir det lite av, og småkakene blir ikke revemat.

Julemenyen er pinnekjøtt og kålrabistappe. Far i huset må skjære opp pinnekjøttet så vi får vannet det ut til i morgen. Tradisjonene må følges, det er viktig :-)

I ettermiddag og kveld går vi på førjulsbesøk, tar mot gjester og bytter julegaver. Ingen har tid til å sette seg ned, men alle blir til slutt overtalt til å ta seg en kopp kaffe og noen småkaker. Det hører med til førjulstida. Kjempekoselig med en liten pause i alt styret.

I morgen formiddag skal vi en tur på kirkegårdene, sette ned krans og tenne lys. En fin tradisjon som vi synes det er viktig å følge opp. I år ser været ut til å bli bra, og det er alltid så stemeningsfullt å se alle lysene på kirkegårdene som lyser opp den mørke julekvelden. Gudstjenesten begynner kl.14, og med den får vi en fin start på julehelga.

Snø overalt

I natt lavet snøen ned. Vi våknet til et hvitt landskap, konturene var borte, og det var snø overalt. Hundene vekket oss opp tidlig, de måtte ut en tur. Og jeg kom meg trøtt og med halvåpne øyne gjennom huset til terassedøra for å slippe dem ut. Begge stormet mot terassekanten - og så forsvant de. Da sperret jeg øynene opp. For der som var gressplen med litt snødekke dagen før, var nå kommet en kjempestor snøfonn med løssnø. Hundene hadde det travelt med å komme seg ut, så de sprang rett i fonnen - og forsvant :-)

Frøya har vært med på dette tidligere år. Hun bråsnudde og kom tilbake, gikk inn langs husveggen og kom seg ut på andre siden der det var mindre snø. Der gjorde hun fra seg fort og greit, og kom inn for å legge seg igjen.

Men Sonny, stakkar, hun skjønte ingenting. Hun forsvant i snøen, jeg kunne ikke engang se ørene hennes, måtte bare gjette hvor hun var. Hun bakset seg framover, etter ei stund kunne jeg se ørene og hodet stikke opp en gang i blant. Hun kavet seg fram helt ned til gjerdet, og der prøvde hun å komme seg opp. Men det gikk ikke. Gjerdet er heldigvis høyt nok til å holde hundene i hagen ei stund til. Jeg prøvde å få henne til å snu og komme tilbake, men det klarte hun ikke. Denne situasjonen overrasket henne fullstendig.

Til slutt måtte jeg ta på meg støvler og yttertøy, vasse ned i den dype snøfonna og lose henne opp til huset. Hun var helt desorientert, stakkar. Dette var en uventet opplevelse på morgenkvisten.

Når vi så skulle stå opp for godt, var humøret på topp igjen. Først var hun forsiktig med å gå ut, listet seg over terassen og sjekket forholdene. Så tok hun mot til seg og hoppet ut i snøfonna. Denne gangen gikk hun delvis i de første sporene og fikk litt mer kontroll over hvor hun befant seg. Frøya, den luringen, gikk etter Sonny. Hun lurte henne til å tråkke vei for seg. Så slapp hun å bli så våt og kald.

Alle dyrene i nabolaget ser ut til å mistrives med så mye snø. En stor reinflokk har tuslet langs veien foran huset hele formiddagen. Håper de ikke blir påkjørt, bilene kjører ganske fort forbi hos oss.