Tur i marka

Tur i marka er helt topp, favoritturen for hundene. Vi prøver å komme oss en tur i marka, uansett vær. I går regnet det på turen, men i dag, søndag, var det flott turvær. Hundene fotfulgte meg hele formiddagen for ikke å gå glipp av en tursjanse, og da jeg hentet vesten, ble de helt ustyrlige, hoppet og danset foran meg. Det er tydelig at tur er topp!

Sonny er fremdeles veldig uerfaren, emn hun følger Frøya og er svært oppmerksom på hva hun gjør. Og når vi roper på Frøya, kommer Sonny springende samtidig. Sonny er ikke så flink til å lystre, men vi trener mye på å få henne til å komme når vi roper. Hun er lærevillig, så det kommer til å gå greit, tror vi.

I dag valgte vi å gå på østsida av Teinelva. Der er stier å gå på, men veldig vått, fant vi ut. Hundene hoppet fra tue til tue, da var det verre med meg som vasset gjennom litt for mange dammer. De gamle torvmyrene er fulle av vann nå når det har vært så mye nedbør :-(

Men også her var det mye å lukte på, og tusen ting å undersøke. Kanskje hadde en rev gått forbi, hvem vet? Elg var det i alle fall ikke, da hadde Frøya trukket seg tilbake. Elg er ikke blant hennes favoritter. Slike svære dyr holder hun seg langt unna.

Sonny er blitt veldig flink til å holde følge med Frøya på tur. Hun har et fantastisk pågangsmot og er svært utholdende. Den første timen springer hun hele tiden, men så merker vi at hun tar det roligere etter hvert. Hun kommer til å klare seg godt.

Hittil har vi båret henne over bruene. Elva er ganske stri, og vi tar ikke sjansen på at hun skal falle i elva. Det kan bli katastrofalt. Men i dag fikk hun gå over bruene på egenhånd, og det gikk veldig bra. Hun gikk midt på, var ikke redd, og stoppet ikke opp. Dette må vi også trene mer på. Elva kan være farlig, og en liten hund må passe seg.

Hundene liker å sove om morgenen

Frøya liker ikke å stå opp tidlig om morgenen. hun er morgengretten, og vil gjerne ligge ei stund utover. Sonny, derimot, har vært kvikk, våkner tidlig og vil gjerne være i aktivitet fra første øyeblikk.

Siden jeg også liker å være tidlig oppe, har det vært kjekt å få selskap av Sonny om morgenen.

Men slik er det ikke lenger. Sonny blir trøttere og trøttere om morgenen. Hun ligger i buret sitt og sover hele natten, men på morgenkvisten åpner vi døren, og hun får komme ut og kose ei lita stund før vi står opp for godt. Men nå har hun oppdaget at det ikke er nødvendig å stå opp, hun kan fortsatt ligge og kose seg i den varme senga. Eller kanskje det er Frøya som har fortalt henne at det er slik vi skal ha det i vårt hus? Ikke vet jeg, men ingen av hundene står opp sammen med meg. Det er så vidt katten Missy orker å lette på hodet når jeg kommer inn i stua.

"Morgenstund har gull i munn", gjelder ingen andre enn meg i dette huset :-(

Gode venner

Det er alltid spennende å få en ny hund i familien. Vil den nye gå godt sammen med de andre? Vil de "gamle" ta mot den nye på en skikkelig måte?

Da vi hentet Sonny, var vi spent på hvordan Frøya ville reagere. Hun hadde vært alenehund i et år, og all oppmerksomhet var rette mot henne. Det vil si, katten Missy er også en ganske bestemt dame, men hun styrer livet sitt selv, helt uavhengig av oss. Hun forlanger mat og vann, og så forventer hun at vi er døråpnere når som helst hun ønsker det, gjerne mange ganger om natta.

Frøya har vært fantastisk mot Sonny. Hun var litt skeptisk de første dagene, men så gikk det over. Etter det lot hun den lille valpen få gjøre alt hun ville. Frøya tålte alt. Hun ble ertet, bitt i halen, mast på, mistet den beste soveplassen sin og gikk med på det mest utrolige. Vi syntes mange ganger det gikk for langt og ønsket at Frøya skulle sette grenser for hva valpen kunne få lov til.

I dag hentet Sonny en blomsterpotte full av jord og blomster - og tømte den ut over stuegulvet. Det ville ikke Frøya ha noe av. Hun ga henne en reprimande, men da jeg kom inn, stakk Frøya av. Hun var vel redd for min reaksjon på rotet.

Nå setter Frøya grenser for valpen. Sonny er blitt mye større, og tiden er tydeligvis inne for oppdragelse. Og den oppdragelsen kan være ganske tøff. Når Frøya slår til, skjer det med knurr, bjeff og glefs. Hun høres forferdelig farlig ut. Men vi har oppdaget at det er bare bråket. Hun biter ikke, men sier fra på hundespråket. Og dette forstår Sonny veldig godt. Hun kaster seg med en gang ned på ryggen og vifter med føttene. Er reprimanden veldig tøff, hyler og skriker hun som om hun var skadd. Men det er også bare et spill. Når Frøya er fornøyd med reaksjonen, får Sonny reise seg og gå bort - en erfaring rikere.

Hundene er nå blitt verdens beste venner. De kan sove sammen i kurven, de går sammen på tur, og Frøya lærer Sonny opp. hun viser henne alle de spennende stedene i marka, og Sonny er svært lærevillig.

Krig i hagen

Skjæra fikk ut bare en unge i år. Vi lurer på hva som gikk galt, de siste årene har hun fått 8 unger. Riktignok har et par av dem ikke klart seg, men å få bare en i år, det er stor forskjell.

Ungen kom ut på greina for et par dager siden. Det er kaldt og surt ute, så den har sturet mye. Men i går virket den veldig kvikk, den flakset fra grana til bjørka og tilbake. Livsmotet var på topp.

I natt ble vi vekket av mye bråk, skjæra skreik, dyrene inne bjeffet, mjauet og freste, og fugler ute blandet seg inn i bråket. Hva var det som skjedde, en rev, ørn eller andre inntrengere? Jeg fikk raskt avklart at husets katt var inne, så hun var uskyldig i bråket. Og andre katter finnes ikke i mange kilometers omkrets, så det måtte være en annen årsak til oppstyret.

Det viste seg den lille skjæreungen var kommet ned på plenen under overvåking av foreldrene. Men i det sårbare øyeblikket kom en kråke flygende. Hun hadde nok sittet på vakt for å kunne ta ungen. Men foreldrene kjempet det beste de kunne for å forsvare det eneste avkommet sitt. Og det klarte de. De holdt kråka på avstand så ungen fikk gjemme seg i hekken. Men i alt oppstyret presset Missy seg ut gjennom soveværelsesvinduet og kastet seg inn i jakten på skjæreungen. Foreldrene oppdaget den nye fienden og kastet seg over henne. Den kampen hadde Missy vært med på tidligere en gang, og var ikke interessert i å gjenta noe slikt. Så hun ga seg ganske fort og kom inn igjen.

Like etter så vi skjæreungen flakse bortover plenen mot skogen. Håper den klarte seg. Om den gjorde det, får vi ikke vite før den kommer tilbake sammen med foreldrene - flygedyktig og noe større.

Etter dette dramaet var hunder, katt og menneske trøtt og kunne fortsette med nattesøvnen. For en gangs skyld kunne vi sove litt lenger om morgenen.

Slåsskjempen slår til igjen - jakten på kosten er i gang :-)

Sonny søker utfordringer - til Frøyas store fortvilelse. Frøya forstår når ting ikke er som de skal være. Kosten bør få stå i fred.

Men det mener ikke Sonny. Hun har et anstrengt forhold til kosten. Kan det være at kosten tar med seg godbiter og andre interessante saker på sin vei? Det vet vi ikke, men kosten er av stor interesse. Sonny banker den opp til stadighet. Den stakkars kosten får gjennomgå i meste laget. Det er et under at den fremdeles har bust. Koster er tydeligvis laget av sterkt materiale. 

Hundene drar inn mye rart, rusk og rask, det meste tar vi med golvtua eller støvsugeren, men av og til må golvkosten fram. Og da slår villdyret til. Hun jakter på den det beste hun kan. Og jakten foregår høylydt, med bjeff, knurr og hyl. Av og til klarer ikke den som styrer kosten å la være - kosten slår tilbake. Og det får den ellers fredelige valpen til å eksplodere. Da kommer villdyret fram i hele sin prakt. Hun kaster seg over den skumle kosten, biter og drar i den.

Kosten står vanligvis sammen med feiebrettet, diskret plassert ved ovnen, dvs den gjorde det. Men villdyret oppdaget hvilestedet til fienden - og kastet seg over den. Og da fikk den virkelig gjennomgå. Så nå må vi gjemme den et sted hun ikke når, ellers blir vi ganske snart fri for kost :-)

Skjærereiret

I alle år har skjæra hatt reir i grana utenfor soveromsvinduet. Reiret er blitt større og større, nå er det på flere etasjer. I år har skjæra bygd på toppen (loftet), i fjor bygde de i kjelleren.

I dag kom den første ungen ut av reiret. den var svært forsiktig, lurte seg fram på greina. Er der flere? Det lurer vi på. Det er så stille i grana i år. Fikk de bare en unge? Vi får se, det vil komme fram i løpet av de neste dagene.

Vi følger godt med på det som skjer rundt disse fuglene. Skjæreparet vårt er fastboende, de bor i reiret hele året. I februar begynner de å reparere på hjemmet sitt, og de utvider hvert eneste år. Akkurat som den nærmeste hyttenaboen vår, selv om dimensjonene er forskjellige :-)

Skjæra har vanligvis fått ut 8 unger. Vi har orkesterplass, kan sitte i stua og følge med ungene fra de titter ut av reiret første gangen, og helt de de er flygedyktige. Grana har store, fine greiner, så ungene har fine terasser å gå på. Det er ikke noen stor fare for å falle ned,  så der koser de seg. Først titter en unge forsiktig ut, så blir den litt modigere og kommer helt ut. De andre kommer litt senere, en dag eller to etter. Til lsutt har alle kommet ut for å se på omgivelsene. De koserseg ute, hopper rundt omkring, har mange forskjelligeinngangerog er ganske aktive.

Når foreldrene kommer innom, blir det et voldsomt leven. Da skriker de med åpent nebb. Det er tydelig at de er skrubbsultne - hele tiden. Matfatet er ganske nært, vi mater alle fuglene, både småfugler, måse skjære og andre som kommer forbi. Det er nok derfor reiret er i grana. Fuglene vet at de får være i fred, og det er lett å finne mat.

Proppen til badekaret, en verdig motstander

Sonny er svært aktiv, lukter seg fram til de underligste ting, leter opp alt som er gjemt bort, og klarer å åpne glidelåser i bager og vesker for å hente ut innholdet. Rene innbruddstyven :-)

I går oppdagt hun proppen til badekaret. Den hang på en liten kjettingslenke, utenfor badekaret. Og selvfølgelig måtte den undersøkes nærmere. Hun listet seg stille inn på badet og gikk raskt og effektivt til angrep på den svarte badekarproppen. Her skulle hun virkelig vise hvilken uredd liten valp hun var. Men sjokket var stort - proppen slo tilbake! Den hadde lang aksjonsradius, lenken var lang og kraftig, så den dinglet godt.

Sonny hoppet unna, proppen var slagkraftig. Så lurte hun seg sakte tilbake - og slo til! Her skulle hun vise hvem som hadde makta. Men skrekk og gru, proppen slo tilbake kraftigere enn forrige gang.

Dette kunne hun ikke tåle. Nå var det slutt på å snike seg stille mot motstanderen. Hun begynte å knurre og bjeffe, glefset etter motstanderen og gjorde seg virkelig sint.

De sloss lenge, slagene mot badekaret ga gjenlyd i hele huset, og dunkene ble kraftigere og kraftigere.Men denne kampen var Sonny nesten dømt til å tape. Hver gang hun gikk til angrep, slo motstanderen tilbake, hardere og hardere. Det foregikk en tøff kamp på badet helt til proppen fikk slik fart at den skvatt over kanten og kom seg i skjul.

Sonny gikk ut av badet med hodet løftet. Nok en seier for den stridslystne :-)

Vannslangen - en ny utfordring

Sonny får nye opplevelser hver dag. I dag oppdaget hun vannslangen, en spennende sak. Hun lå lenge og studerte monsteret, listet seg fram, luktet litt og spratt tilbake. Det var best å trekke seg langt unna, for slangen oppførte seg rart.

Så prøvde hun seg igjen, listet seg fram og bjeffet litt. Slangen reagerte ikke, så hun ble tøffere. Hun gikk helt fram til slangen, og nå kom der vann ut av den. Hun ble veldig overrasket og gjemte seg. Men nysgjerrigheten vant over alt, hun kom fram igjen og prøvde å dytte bort i slangen. Da fikk hun vann på seg, og det var litt nifst. Det sprutet overalt, og hun ble våt - en ubehagelig opplevelse.

Men en liten valp er nysgjerring, så det var ikke lenge før hun kom tilbake. Og nå rant det mye fra slangen. Hun strekte fram labben under vannstrålen - og ble våt. Det var rart.... Men så ble hun veldig tøff, gikk fram og begynte å bite over strålen. Da oppdaget hun at dette var vann, og prøvde å drikke. Og det fikk hun til. Sonny lekte lenge med vannstrålen, hun drakk og sprang rundt, lekte litt med andre ting, og kom tilbake og drakk mer fra vannstrålen. En ny erfaring for en liten valp .-)

Ellers er det veldig mye nytt å lære.Frøya er en god læremester og oppdrager. Hun har stor toleranse for alle påfunnene til den lille valpen, men vi ser nå at hun begynner å legge mer alvor i oppdragelsen, og hun er ikke så tolerant som tidligere. Når hun mener Sonny går for langt, tukter hun henne. Først letter hun på lippa. Hvis det ikke hjelper, knurrer hun. Noen ganger må det sterkere midler til, og da er hun skikkelig sint. Sonny forstår disse signalene. Hun legger seg flat med en gang, ned på ryggen og vifter med labbene. Og der må hun ligge til Frøya gir henne lov til å reise seg igjen. Tøff oppdragelse for en liten valp, men slik er hundeverdenen.

Hompemuseum

Alle hompeskiltene er nå fjernet fra veien og flyttet til "Hompemuseet" i Mordarosen. Vi tok med oss hundene for å se på museet. Mange morsomme skilt. Her blir de stående i sommer. De som ønsker det, kan se innslaget i Norge rundt på nettTV Hompemuseum i Norge rundt - humor i Vestbygd

Bursdagsfeiring i all stillhet.....

Denne bursdagen har vært planlagt lenge . nesten et helt år. Vi skulle reise bort, ganske langt, og hundene skulle få være med. Ei uke fri og alt tilrettelagt. Rom bestilt, planer lagt, og alt skulle være på plass.

Så skjedde det som kullkastet alle planer. Far i huset ble syk. og i stedet for å reise på ferie, har vi kjørt fram og tilbake mellom Lødingen og Sortland. Veiene er ekstremt dårlige, under utbedring, så dette har vært en tøff opplevelse. Men hadde de bare funnet ut hva som feiler ham, hadde vi vært lettet. Men her må visst større utredninger til. Nå skal han sendes til Tromsø, kanskje de finner ut noe mer der. Spesialistene befinner seg på UNN i Tromsø, så vi er glad han får henvisning dit.

Og så ble det altså bursdagsfeiring- Bortreist på dagen, som det så fint heter. Det første målet var langt av gårde. Ei uke fri, og avtale med gode venner om en lenge planlagt tur. Den måtte avlyses. Neste mål var en tur i Vesterålen, leie ei hytte og feire sammen med gode venner og familie - i all stillhet. Den måtte også avlyses. Men borte på dagen skulle jeg være - i alle fall om kvelden. Det endte med at vi tok mat og hunder med og feiret sammen med familie og gode venner. Gardenparty i all stillhet, men ikke så langt borte. Dagen var vellykket, trivelig og rolig - akkurat som planlagt. Det var bare reisemålet som ble et annet.

Hundene var nok glade for en kort biltur og desto lenger tid ute i hagen. Sonny er blitt veldig aktiv. Hun løper rundt mesteparten av tiden, finner ting å tygge på, graver litt i jorda - og så tar hun en ny runde. Frøya tar livet litt mer med ro, men vi ser at hun er mer aktiv når vi er så mye ute sammen med henne.

De er flinke til å hjelpe meg i hagen, alltid noe nytt å utforske, noe nytt å grave ned. Jeg er litt redd for blomstene mine, de to firbeinte ser ikke forskjell på hageblomster og ugress. Vil de grave, så graver de der det passer dem :-)

Ny tur på dårlig vei

Så lastet vi  enda en gang hundebur, hunder og en mann på krykker i bilen og kjørte til Lødingen. Nå skulle "far i huset" til lege. Og ingen andre var hjemme, så hundene måtte være med. Turen ble et nytt mareritt. Hundene oppførte seg eksemplarisk, men veien var forferdelig. Og med en mann som ikke tåler homper i veien, ble den en tøff tur.

Jeg må selvfølgelig fortelle at veien er under utbedring, så en del av hompene er forårsaket av veiarbeidet. Men svært mange av hompene er gamle og velprøvde. Vestbygdveien er dårlig, men veien gjennom Ura mot Lødingen er også hompete. Begge veiene er under utbedring, så på ettersommeren blir de perfekte. Men inntil videre må vi leve med dårlig vei, veistenging og homper. Heldigvis har vi noe godt å se fram til :-)

Sonny var ikke i form i dag. Hun kastet opp flere ganger, og vi ble selvfølgelig engstelige. Hundene kan ikke fortelle oss hva som er galt, så vi må bare gjette oss til hva som kan være problemet. Vi ser at hun spiser det hun kommer over - et råttent bein, gress, etterlatenskaper fra elg og rein, eller alt som lukter råttent. Så det er kanskje bra at hun kaster opp. Da blir hun kvitt noe av rusket hun spiser. Likevel, vi blir redde. Men hittil har Sonny vært veldig frisk og kjekk. Hun er en livlig og aktiv valp. Frøya, som er 21/2 år, er rolig og har tatt på seg oppdragerrollen. Hun refser Sonny når hun synes det går for langt med spillopper og ulydigheter. Vi ser at Frøya er en flink oppdrager :-)

Trøtt av dagens kjøretur med mange homper, kjørte vi en ettermiddagstur i bygda. Først til Bresjevatnet der hundene fikk trene seg på å løpe etter komando. Det fungerte veldig bra. Så kjørte vi til Hompemuseet på Annfinnslett. Alle hompeskiltene er plassert der (noen uker for tidlig?). Et morsomt påfunn. Vi håper virkelig at dette er historie.

Rosentrær til glede og forargelse

I dag har vi ikke holdt hviledagen hellig. Den ble blant annet brukt til å fjerne de ødelagte rosentrærne. Legg merke til at jeg skriver trær og ikke busker :-) Et av disse nydelige vekstene var helt ødelagt. 21/2 - 3m høyt, ganske vidt og med masse pigger stod det der og grep etter oss når vi gikk forbi. Musa hadde ødelagt det meste. Å sage ned dette treet som har stått der i 30 år, var ingen enkel sak. I tillegg viste deg seg at der var liv i noen små nye greiner, så rota får stå. Vi får se om det kommer seg. Treet er ikke podet, så rotskuddene kan vokse og bli ganske fine - håper vi. Et annet tre; som også er flere meter høyt, har beholdt noen få greiner. Med en god sommer kan det bli like fint som på bildet. Gartneriene tjener godt på oss i år. Nye busker er satt ned, og vi får håpe de trives.

Sommerblomstene planter vi ut denne uken. Blir det fortsatt kaldt, får vi er problem. Men de fleste får stå i potter, og vi får dekke over dem om natta. De må plantes ut før sommeren er over :-(

Helg - våronn

Våren kommer seint i nord, men når den kommer, skjer alt fryktelig fort. Nå står våronna for tur, og vi er som valig på hælene med alt arbeidet. Og når en skal bestemme og en annen arbeide, går det ikke så fort.
Vi har slått gresset for første gang, men gjødsel og kalk har vi ikke fått på. Det må skje i morgen, søndag.
Sommerblomstene skal plantes i krukker og bed, men det er for tidlig, så planting på kirkegårdene er nok det første vi (les: jeg) må ta fatt i.

Men vi har god hjelp, to hunder som graver så godt de kan, og en katt som gjerne graver opp og gjødsler bedene. Nå går Missy helst til naboen, men når været er dårlig, orker hun ikke å gå så langt. Og da tyr hun til våre bed. Av den grunn er det best å bruke hansker når vi roter i bedene. Hundene bruker å grave ned mat i bedene, det vil si at Frøya graver ned, og Sonny graver opp. Her i familien samarbeider vi om det meste :-)

Biltur - et mareritt

Ny Sortlandstur. Denne gangen skulle far i huset til manuell terapeut. Ingen skulle være hjemme, og da var det bare å laste hunder, bur og far selv inn i bilen og kjøre av gårde. Heldigvis var det ikke arbeid på veien i dag, men veien er svært dårlig.

Vi kom fram i tide, hundene oppførte seg eksemplarisk. Frøya, den bortskjemte, insisterte imidlertid på å stå med en forlabb på min skulder, og den andre på Tores skulder, stort sett hele veien. Nå har jeg et blått merke på skulderen og ømme muskler på høyre side. Lurer på hvem som bestemmer i familien .......

Turen til Sortland var ellers nærmest bortkastet. Manuellterapeuten kunne ikke hjelpe, men henviste til legen og forlangte legebesøk så snart som mulig. Det resulterte i en time på Lødingen førstkommende mandag. (Og da må vi laste alt og alle inn i bilen på nytt og hompe av gårde på veien. Det er et under at bilen holder sammen :-(

Sonny lå tålmodig i buret, fornøyd med en og annen luftetur. Hun var imidlertid svært glad da vi var hjemme. Det var forresten vi andre også. Nå kan vi slappe av et par dager, og den av oss som er oppegående, kan jobbe i hagen.

I morgen åpner Hompemuséet i bygda. Der skal de vise fram alle Hompeskiltene. En severdighet? Se Norge Rundt i morgen, lørdag 5. juni. Da kommer en reportasje om Hompeskiltene. Du finner også en del av den på Nordlandssendinga under Humpetitten

Kampen mot støvsugeren og gressklipperen

Frøya er to år, og nå er hun blitt rolig og avbalansert. Motoriserte hjelpemiddel i huset bryr hun seg ikke så mye om. Men for Sonny er situasjonen annerledes. Hun oppdaget plutselig støvsugeren - et brummende monster som spiste opp alt spennende på golvet. Dessuten kunne hun ikke være sikker på om monsteret tok mer med seg. Først prøvde hun å jage unna støvsugeren. Den lille valpen bjeffet og varslet så godt hun kunne, men det hjalp ikke. Så hentet hun et par av skattene sine og gjemte dem på et tryggere sted, men det var nok ikke trygt nok. Hun prøvde å bite, men det hjalp heller ikke. Og ikke klarte hun å jage monsteret. En skrekkelig opplevelse for en valp.
Ikke nok med det, neste dag skjedde det samme. Men Sonny er ikke den som gir seg først. Hun har lagt opp til en lengre kamp mot støvsugeren. Skal tro hvem som vinner?

I går slo vi plenen for første gang, og da oppdaget Sonny gressklipperen. Et støvsuger-lignende monster ute på plenen. Hun satte i gang jakten med en gang, energisk og pågående. Så ivrig var hun at vi måtte stenge henne inne i gjerdet og slå gresset på den andre siden. Gressklippere er farlige for små valper, men det vet ikke Sonny.

Reven på besøk

I kveld var hundene oppjaget. En rev kom luskende for å se etter mat. Og mat fant han. Vi kaster ut rester til måse, skjære, kråke og rev. "De trenger mat de også", sier far i huset.

Hundene varsler når reven kommer. Og når den legger seg på plenen utenfor gjerdet, blir de nærmest hysteriske.

Katten Missy har oppdaget at det bare er bråk og lite handling fra hundenes side, så hun har tatt på seg ansvaret med å jage reven. De første årene var vi redde for at reven skulle ta katten, men etter å ha sett Missy jage rev flere ganger, forsvant den engstelsen.
I utgangspuntet skulle dette være en rødrev, men etter flere rømninger fra revegårder, er rødreven mixet med blårev, platinarev og andre krysninger. En rødrev er et sjeldent syn hos oss.

Men uansett revtype. De har hi i nærheten og trenger mat. Derfor kommer de til oss for å se om her er noen levninger å få tak i :-) Da trosser de både hund, katt og mennesker.