Vakthunden slår til

Etter noen rolige netter slo vaktinstinktet til i natt.

Yngste sønn var hjemme, har fridager og skal overnatte på sitt gamle rom. Sonny er for ung til å huske at han har bodd i dette huset og hun våknet av ukjente lyder. En inntrenger - det ville hun varsle om. Og det gjorde hun til de grader. Enda verre ble det da han ville hilse på henne. Hun laget svært mye lyd i den mørke natten. En lundehund har god stemme, og Sonny brukte den godt. Frøya, stakkar, måtte bare stå opp sammen med henne for å se hva som skjedde.

Etterpå fikk Sonny ei overhøvling av Frøya. Slikt vas ville hun ikke finne seg i. Nattesøvnen ble ødelagt og Frøya måtte stå opp bare fordi husets folk kom hjem. Tull!

Så gikk alle til sengs igjen - trodde vi. Ikke lenge etter begynte husets klodyr, katten Missy, å bråke. Hun ville kvesse klørne rett utenfor soveromsvinduet. Dette hørte Sonny, og så varslet hun igjen. Ny oppvåkning, og hele huset på beina igjen.Da benyttet Missy anledningen til å ta seg en tur inn, å gå den vanlige vindusveien brydde hun seg ikke om. Det er lettere å gå gjennom ei åpen dør.

Dette var en god anledning til å få seg en luftetur. Sonny er stuerein, men et og annet uhell skjer. Derfor må vi slippe henne ut hver gang hun går til døra. Og selvfølgelig benyttet hun anledningen når alle var våknet opp. Så fikk hun en nattlig tur i hagen :-(

Da hun kom i senga, fikk hun virkelig gjennomgå av Frøya. Knurring, glefsing og harde ord. Frøya forventer skikkelig oppførsel av en ung hund. Hun var så tøff at Sonny ble liggende på rygg og klynke i lang tid. Hun var så underdanig hun klarte, men det tok lang tid før Frøya ga seg. Frøya biter ikke, men hun er svært truende. Ikke at det hjelper så mye, men hun demonstrerer hvem som bestemmer.

Så la alle seg til å sove igjen. Og da slo katten Missy til. Hun begynte å marsjere ut og inn gjennom det åpne soveværelsesvinduet. Og hver gang våknet samtlige..... Til slutt ga hun opp - eller vi sovnet av utmattelse. Er usikker på hva som skjedde.

Og så var skjæra er fornærmet fordi hun får for lite mat, og det ga hun uttrykk for på morgenkvisten. Da satte hun seg i treet utenfor soveveærelset og sa klart i fra hva hun mente om oss - vel og lenge. Selvfølgelig våknet alle opp en gang til, og da var det slutt på nattesøvnen.

Det godt at de fleste netter er rolige, å miste nattesøvnen er for tøft for oss alle :-(

Stille natt? Ikke hos oss!

Hver kveld legger jeg meg til å sove i håp om å få en hel natts søvn - uten avbrudd. Men dersom det skulle skje, kommer jeg til å våkne opp og vente på å bli vekket.

Ingen stor grunn til å klage, jeg sover lett og kan vanligvis legge meg til å sove igjen etter en tur rundt i huset.

Og det er en god egenskap å ha hos oss som har et livlig natteliv.

Sist natt var ganske typisk. Vi la oss i "normal" tid, ei stund før midnatt. Ute var det lyst og fint, og ganske rolig. Alle fugler hadde gårr til ro, og vi hørte bare en og annen bil som kjørte forbi. Sonny ble lagt i buret med døra igjen, Frøya kom inn fra sitt gjemmested under terassen og la seg i senga, og katten Missy sov i sofaen. Status: alle på plass, og alle sov inne (enn så lenge...).

Missy har fått ei trapp opp til altanen, og ei ny trapp derfra opp til vinduet. Vinduet står såpass åpent at hun kan gå inn og ut som hun ønsker - og det gjorde hun mange ganger denne natten. Hun gikk ut og inn, klørne klikket på golvet og hun hørtes godt når hun kom. Så jeg våknet hver eneste gang. For å være sikker på at vi hørte henne, klatret hun opp stigene sine med øredøvende bråk. I tillegg klorte hun et par steder. Dersom jeg likevel ikke skulle være våken, passet hun også på å mjaue.

Hundene hørte også dette bråket, de følger godt med. Sonny benyttet anledningen til å rope på meg, hun bekjentgjorde at hun ville ut av buret. Jeg lot som jeg ikke hørte, men da økte hun stemmestyrken. Så da var det bare å stå opp, åpne døra til buret og slippe henne ut i hagen for å gjøre fra seg. Da hun kom inn, var hun i godt humør. Og med solskinn på terassen og fugler som begynte å våkne til liv, så hun liten grunn til å legge seg igjen, mente hun.

Den eneste som ville sove, var Frøya. Og hun var en god forbundsfelle. Da Sonny hoppet opp i senga, livsglad og leken, fikk hun seg en skikkelig overhøvling. Etter det turte hun ikke annet enn å legge seg ned igjen. Men buret stod tomt....

Så ble det et par timers videre søvn på oss, men ute våknet "alle". En flokk måser hadde en "oppbyggende" samtale på plenen, og skjæra kranglet med kråka. Det er ikke mulig å sove i et slikt bråk, så da stod jeg opp. Lastebilene begynte å kjøre grus, og andre biler raste av gårde for å komme seg ut før veien ble stengt.

Mye som skjer om morgenen.

Skjæra bruker å få mat om morgenen, men det glemte jeg i dag. Plutselig hørte jeg noe bråk fra vinduet, og der flakset og skreik skjæremor. Hun ville bare si fra at jeg hadde glemt dem, og de satt klar for frokosten sin. Javel, servering på plenen, raskt og greitt :-)

De firbeinte slo seg imidlertid til ro, de sov sin søte søvn, glade og fornøyde. Ingen av dem orket å stå opp før nitimen var godt i gang - en gang må også de sove :-)

Skjæreungen

Så var det slik vi trodde, bare en unge i skjærereiret i år. Skal tro hva som har skjedd? Det får vi nok aldri vite, men 8 unger hvert eneste år, og så bare en i år, det er forskjell. Godt at de fikk den  ene ungen, fint at en overlevde.

Nå er skjæreparet kommet tilbake med ungen sin. Dette skjer hvert eneste år, når ungene hopper ned fra reiret, tar foreldrene dem bort fra området. Etter ei stund kommer hele familien tilbake, og da blir de her helt til ungene blir jaget hjemmefra utpå høsten en gang.

Det er morsomt å følge fuglenes adferd år etter år, de er etterhvert blitt en integrert del av livet i området. hundene bryr seg ikke om dem, katten tør ikke etter en kamp hun tapte for mange år siden :-)

Krig i hagen

Skjæra fikk ut bare en unge i år. Vi lurer på hva som gikk galt, de siste årene har hun fått 8 unger. Riktignok har et par av dem ikke klart seg, men å få bare en i år, det er stor forskjell.

Ungen kom ut på greina for et par dager siden. Det er kaldt og surt ute, så den har sturet mye. Men i går virket den veldig kvikk, den flakset fra grana til bjørka og tilbake. Livsmotet var på topp.

I natt ble vi vekket av mye bråk, skjæra skreik, dyrene inne bjeffet, mjauet og freste, og fugler ute blandet seg inn i bråket. Hva var det som skjedde, en rev, ørn eller andre inntrengere? Jeg fikk raskt avklart at husets katt var inne, så hun var uskyldig i bråket. Og andre katter finnes ikke i mange kilometers omkrets, så det måtte være en annen årsak til oppstyret.

Det viste seg den lille skjæreungen var kommet ned på plenen under overvåking av foreldrene. Men i det sårbare øyeblikket kom en kråke flygende. Hun hadde nok sittet på vakt for å kunne ta ungen. Men foreldrene kjempet det beste de kunne for å forsvare det eneste avkommet sitt. Og det klarte de. De holdt kråka på avstand så ungen fikk gjemme seg i hekken. Men i alt oppstyret presset Missy seg ut gjennom soveværelsesvinduet og kastet seg inn i jakten på skjæreungen. Foreldrene oppdaget den nye fienden og kastet seg over henne. Den kampen hadde Missy vært med på tidligere en gang, og var ikke interessert i å gjenta noe slikt. Så hun ga seg ganske fort og kom inn igjen.

Like etter så vi skjæreungen flakse bortover plenen mot skogen. Håper den klarte seg. Om den gjorde det, får vi ikke vite før den kommer tilbake sammen med foreldrene - flygedyktig og noe større.

Etter dette dramaet var hunder, katt og menneske trøtt og kunne fortsette med nattesøvnen. For en gangs skyld kunne vi sove litt lenger om morgenen.

Skjærereiret

I alle år har skjæra hatt reir i grana utenfor soveromsvinduet. Reiret er blitt større og større, nå er det på flere etasjer. I år har skjæra bygd på toppen (loftet), i fjor bygde de i kjelleren.

I dag kom den første ungen ut av reiret. den var svært forsiktig, lurte seg fram på greina. Er der flere? Det lurer vi på. Det er så stille i grana i år. Fikk de bare en unge? Vi får se, det vil komme fram i løpet av de neste dagene.

Vi følger godt med på det som skjer rundt disse fuglene. Skjæreparet vårt er fastboende, de bor i reiret hele året. I februar begynner de å reparere på hjemmet sitt, og de utvider hvert eneste år. Akkurat som den nærmeste hyttenaboen vår, selv om dimensjonene er forskjellige :-)

Skjæra har vanligvis fått ut 8 unger. Vi har orkesterplass, kan sitte i stua og følge med ungene fra de titter ut av reiret første gangen, og helt de de er flygedyktige. Grana har store, fine greiner, så ungene har fine terasser å gå på. Det er ikke noen stor fare for å falle ned,  så der koser de seg. Først titter en unge forsiktig ut, så blir den litt modigere og kommer helt ut. De andre kommer litt senere, en dag eller to etter. Til lsutt har alle kommet ut for å se på omgivelsene. De koserseg ute, hopper rundt omkring, har mange forskjelligeinngangerog er ganske aktive.

Når foreldrene kommer innom, blir det et voldsomt leven. Da skriker de med åpent nebb. Det er tydelig at de er skrubbsultne - hele tiden. Matfatet er ganske nært, vi mater alle fuglene, både småfugler, måse skjære og andre som kommer forbi. Det er nok derfor reiret er i grana. Fuglene vet at de får være i fred, og det er lett å finne mat.