Humla suser...

Sonny er nå 4 1/2 måned og lærer noe nytt hver eneste dag. Hun er heldig som har Frøya som mentor, men Frøya er ikke alltid like interessert i det valpen roter med. Ofte går hun bare forbi Sonny, legger seg i senga og sover, uberørt av begivenhetene.

Sonny har hittil vært ganske stillfarende, men alle som har lundehund vet at disse hundene liker å bruke stemmene sine. Slik har det også vært med våre lundehunder. Sonny har vi imidlertid nesten ikke hørt lyd i.

Men så slo hun til i dag, hun har ganske dyp stemme, mye grovere enn Frøya. Sonny bjeffet og bjeffet, ga seg ikke. Vi trodde det var naboene hun var ute og hilste på og prøvde å få henne til å stoppe. Men hun var ikke ute, hun sto inne i stua med hodet i en krukke med blomster, stakk bare snuten opp for å bjeffe og ule. Merkelig, hva kunne det være?

Nede mellom plantene summet en bortkommet humle. Den hadde nok forvillet seg inn i stua mens døra var åpen, og så søkte den tilflukt i blomsterkrukka. 

Stakkars liten. Vi fikk avledet Sonny og humla ble sluppet ut i hagen. Der trives den nok mye bedre enn i ei blomsterkrukke med en bjeffende hund som stenger åpningen.  

Krig i hagen

Skjæra fikk ut bare en unge i år. Vi lurer på hva som gikk galt, de siste årene har hun fått 8 unger. Riktignok har et par av dem ikke klart seg, men å få bare en i år, det er stor forskjell.

Ungen kom ut på greina for et par dager siden. Det er kaldt og surt ute, så den har sturet mye. Men i går virket den veldig kvikk, den flakset fra grana til bjørka og tilbake. Livsmotet var på topp.

I natt ble vi vekket av mye bråk, skjæra skreik, dyrene inne bjeffet, mjauet og freste, og fugler ute blandet seg inn i bråket. Hva var det som skjedde, en rev, ørn eller andre inntrengere? Jeg fikk raskt avklart at husets katt var inne, så hun var uskyldig i bråket. Og andre katter finnes ikke i mange kilometers omkrets, så det måtte være en annen årsak til oppstyret.

Det viste seg den lille skjæreungen var kommet ned på plenen under overvåking av foreldrene. Men i det sårbare øyeblikket kom en kråke flygende. Hun hadde nok sittet på vakt for å kunne ta ungen. Men foreldrene kjempet det beste de kunne for å forsvare det eneste avkommet sitt. Og det klarte de. De holdt kråka på avstand så ungen fikk gjemme seg i hekken. Men i alt oppstyret presset Missy seg ut gjennom soveværelsesvinduet og kastet seg inn i jakten på skjæreungen. Foreldrene oppdaget den nye fienden og kastet seg over henne. Den kampen hadde Missy vært med på tidligere en gang, og var ikke interessert i å gjenta noe slikt. Så hun ga seg ganske fort og kom inn igjen.

Like etter så vi skjæreungen flakse bortover plenen mot skogen. Håper den klarte seg. Om den gjorde det, får vi ikke vite før den kommer tilbake sammen med foreldrene - flygedyktig og noe større.

Etter dette dramaet var hunder, katt og menneske trøtt og kunne fortsette med nattesøvnen. For en gangs skyld kunne vi sove litt lenger om morgenen.

Vannslangen - en ny utfordring

Sonny får nye opplevelser hver dag. I dag oppdaget hun vannslangen, en spennende sak. Hun lå lenge og studerte monsteret, listet seg fram, luktet litt og spratt tilbake. Det var best å trekke seg langt unna, for slangen oppførte seg rart.

Så prøvde hun seg igjen, listet seg fram og bjeffet litt. Slangen reagerte ikke, så hun ble tøffere. Hun gikk helt fram til slangen, og nå kom der vann ut av den. Hun ble veldig overrasket og gjemte seg. Men nysgjerrigheten vant over alt, hun kom fram igjen og prøvde å dytte bort i slangen. Da fikk hun vann på seg, og det var litt nifst. Det sprutet overalt, og hun ble våt - en ubehagelig opplevelse.

Men en liten valp er nysgjerring, så det var ikke lenge før hun kom tilbake. Og nå rant det mye fra slangen. Hun strekte fram labben under vannstrålen - og ble våt. Det var rart.... Men så ble hun veldig tøff, gikk fram og begynte å bite over strålen. Da oppdaget hun at dette var vann, og prøvde å drikke. Og det fikk hun til. Sonny lekte lenge med vannstrålen, hun drakk og sprang rundt, lekte litt med andre ting, og kom tilbake og drakk mer fra vannstrålen. En ny erfaring for en liten valp .-)

Ellers er det veldig mye nytt å lære.Frøya er en god læremester og oppdrager. Hun har stor toleranse for alle påfunnene til den lille valpen, men vi ser nå at hun begynner å legge mer alvor i oppdragelsen, og hun er ikke så tolerant som tidligere. Når hun mener Sonny går for langt, tukter hun henne. Først letter hun på lippa. Hvis det ikke hjelper, knurrer hun. Noen ganger må det sterkere midler til, og da er hun skikkelig sint. Sonny forstår disse signalene. Hun legger seg flat med en gang, ned på ryggen og vifter med labbene. Og der må hun ligge til Frøya gir henne lov til å reise seg igjen. Tøff oppdragelse for en liten valp, men slik er hundeverdenen.

Bursdagsfeiring i all stillhet.....

Denne bursdagen har vært planlagt lenge . nesten et helt år. Vi skulle reise bort, ganske langt, og hundene skulle få være med. Ei uke fri og alt tilrettelagt. Rom bestilt, planer lagt, og alt skulle være på plass.

Så skjedde det som kullkastet alle planer. Far i huset ble syk. og i stedet for å reise på ferie, har vi kjørt fram og tilbake mellom Lødingen og Sortland. Veiene er ekstremt dårlige, under utbedring, så dette har vært en tøff opplevelse. Men hadde de bare funnet ut hva som feiler ham, hadde vi vært lettet. Men her må visst større utredninger til. Nå skal han sendes til Tromsø, kanskje de finner ut noe mer der. Spesialistene befinner seg på UNN i Tromsø, så vi er glad han får henvisning dit.

Og så ble det altså bursdagsfeiring- Bortreist på dagen, som det så fint heter. Det første målet var langt av gårde. Ei uke fri, og avtale med gode venner om en lenge planlagt tur. Den måtte avlyses. Neste mål var en tur i Vesterålen, leie ei hytte og feire sammen med gode venner og familie - i all stillhet. Den måtte også avlyses. Men borte på dagen skulle jeg være - i alle fall om kvelden. Det endte med at vi tok mat og hunder med og feiret sammen med familie og gode venner. Gardenparty i all stillhet, men ikke så langt borte. Dagen var vellykket, trivelig og rolig - akkurat som planlagt. Det var bare reisemålet som ble et annet.

Hundene var nok glade for en kort biltur og desto lenger tid ute i hagen. Sonny er blitt veldig aktiv. Hun løper rundt mesteparten av tiden, finner ting å tygge på, graver litt i jorda - og så tar hun en ny runde. Frøya tar livet litt mer med ro, men vi ser at hun er mer aktiv når vi er så mye ute sammen med henne.

De er flinke til å hjelpe meg i hagen, alltid noe nytt å utforske, noe nytt å grave ned. Jeg er litt redd for blomstene mine, de to firbeinte ser ikke forskjell på hageblomster og ugress. Vil de grave, så graver de der det passer dem :-)

Rosentrær til glede og forargelse

I dag har vi ikke holdt hviledagen hellig. Den ble blant annet brukt til å fjerne de ødelagte rosentrærne. Legg merke til at jeg skriver trær og ikke busker :-) Et av disse nydelige vekstene var helt ødelagt. 21/2 - 3m høyt, ganske vidt og med masse pigger stod det der og grep etter oss når vi gikk forbi. Musa hadde ødelagt det meste. Å sage ned dette treet som har stått der i 30 år, var ingen enkel sak. I tillegg viste deg seg at der var liv i noen små nye greiner, så rota får stå. Vi får se om det kommer seg. Treet er ikke podet, så rotskuddene kan vokse og bli ganske fine - håper vi. Et annet tre; som også er flere meter høyt, har beholdt noen få greiner. Med en god sommer kan det bli like fint som på bildet. Gartneriene tjener godt på oss i år. Nye busker er satt ned, og vi får håpe de trives.

Sommerblomstene planter vi ut denne uken. Blir det fortsatt kaldt, får vi er problem. Men de fleste får stå i potter, og vi får dekke over dem om natta. De må plantes ut før sommeren er over :-(

Helg - våronn

Våren kommer seint i nord, men når den kommer, skjer alt fryktelig fort. Nå står våronna for tur, og vi er som valig på hælene med alt arbeidet. Og når en skal bestemme og en annen arbeide, går det ikke så fort.
Vi har slått gresset for første gang, men gjødsel og kalk har vi ikke fått på. Det må skje i morgen, søndag.
Sommerblomstene skal plantes i krukker og bed, men det er for tidlig, så planting på kirkegårdene er nok det første vi (les: jeg) må ta fatt i.

Men vi har god hjelp, to hunder som graver så godt de kan, og en katt som gjerne graver opp og gjødsler bedene. Nå går Missy helst til naboen, men når været er dårlig, orker hun ikke å gå så langt. Og da tyr hun til våre bed. Av den grunn er det best å bruke hansker når vi roter i bedene. Hundene bruker å grave ned mat i bedene, det vil si at Frøya graver ned, og Sonny graver opp. Her i familien samarbeider vi om det meste :-)

Kampen mot støvsugeren og gressklipperen

Frøya er to år, og nå er hun blitt rolig og avbalansert. Motoriserte hjelpemiddel i huset bryr hun seg ikke så mye om. Men for Sonny er situasjonen annerledes. Hun oppdaget plutselig støvsugeren - et brummende monster som spiste opp alt spennende på golvet. Dessuten kunne hun ikke være sikker på om monsteret tok mer med seg. Først prøvde hun å jage unna støvsugeren. Den lille valpen bjeffet og varslet så godt hun kunne, men det hjalp ikke. Så hentet hun et par av skattene sine og gjemte dem på et tryggere sted, men det var nok ikke trygt nok. Hun prøvde å bite, men det hjalp heller ikke. Og ikke klarte hun å jage monsteret. En skrekkelig opplevelse for en valp.
Ikke nok med det, neste dag skjedde det samme. Men Sonny er ikke den som gir seg først. Hun har lagt opp til en lengre kamp mot støvsugeren. Skal tro hvem som vinner?

I går slo vi plenen for første gang, og da oppdaget Sonny gressklipperen. Et støvsuger-lignende monster ute på plenen. Hun satte i gang jakten med en gang, energisk og pågående. Så ivrig var hun at vi måtte stenge henne inne i gjerdet og slå gresset på den andre siden. Gressklippere er farlige for små valper, men det vet ikke Sonny.

Gjerdet - fremdeles ingen hindring

Det tok ikke lang tid før Sonny hadde forsert gjerdet igjen. Hun bare klatret opp på planken - og gikk gjennom :-(

Nå var gode råd dyre - hva skulle vi gjøre. truslene om løpestreng var ikke reelle, ingen hadde lyst til å sette henne i bånd, der måtte finnes andre løsninger.

Så tok vi en bunt netting, festet nettingen på innsiden av stakittet, og vips var gjerdet ugjennomtrengelig. Sonny var innestengt. Litt arbeid ble det på oss. Først måtte plankene fjernes, så måtte nettingen klippes opp og festes på stakittet. Men det var verdt arbeidet.

Sonny oppdaget ganske snart at hun var innestengt. Misnøyen hennes kunne høres ganske langt utover i nabolaget. En lundehund har ganske god stemme, hun kan ule som en ulv, hyle og klynke  - alt etter hvilket humør hun er i. Og i dag brukte hun sin stemmeprakt på alle måter. Men vi gir oss ikke! Vi vant denne kampen. Valpen er inne i hagen, og vi bestemmer når hun skal få komme utenfor :-)

Vi har fått en ekte lundehund - gjerder ingen hindring

En del av hagen vår er gjerdet inn og der kan hundene kose seg sammen med oss. Men gjerder stopper ikke en liten lundehundvalp. Sonny har oppdaget en verden utenfor gjerdet, og dermed dukket det opp en ny utfordring: Hvordan komme seg på den andre siden?

Hun lurte lenge på dette, prøvde seg på flere løsinger, og så endelig.....

Frøya ble sjokkert over oppførselen hennes. Den snille, rolige Frøya har aldri prøvd seg på noe slikt. Hun kommer når vi roper (nesten alltid :-), henter Sonny når hun er ulydig, og passer på at hun ikke finner på altfor mye galt. Frøya er flink til å refse Sonny når hun synes valpen trenger litt korrigering, men til vanlig er hun veldig snill mot det nye familiemedlemmet.

Plutselig var Sonny ute av gjerdet, men hun ble fanget inn igjen med en gang.

Så observerte vi henne. Hun gikk bort til stakittet, stakk hodet ut og prøvde å finne det beste stedet. Og så kom lundehundens egenskaper fram. Hun lirket litt, brukte bevegeligheten i skulderleddene og presset seg ut. Ingen problemer der :-)

Javel, da var det bare å hente hammer, spiker og planker. Og siden far i huset går på krykker (og knapt nok det) er det mor i huset som må være snekker. Merkelig hva en får til når nøden er stor nok :-( Nå har vi lagt brede plankebord langs stakittet, og vi håper hun ikke kommer gjennom der de første ukene. Og innen den tid er hun forhåpentligvis bliltt så kraftig over skuldrene at hun ikke kommer gjennom. Mislykkes vi, må hun nok finne seg i å gå i løpestreng inne i hagen. Det er det ingen som ønsker, men vi tør ikke å la en liten valp gå på egenhånd. Til det er en spennende verden utenfor gjerdet altfor farlig

Hagearbeid er morsomt!

Det synes hundene våre. De elsker hagearbeid. Når vi drar fram trillebår, spade og annet utstyr, kommer de stormende mot oss, ivrige etter å "hjelpe til". Og den hjelpen består for en stor del av graving. Dette må være noe som ligger til lundehunden, de andre hundene våre oppførte seg ikke slik.

Lundehundene våre graver og graver. Hullene er trange og dype, ofte bruker de bare ene labben til å grave med. Og dersom vi har jord på spaden, kappes de om å få tømt den. De er energiske og pågående, det er umulig å få gjort noe annet når de setter i gang. Sonny, den lille valpen; oppfører seg likedan. hun er allerde blitt en mester i hagearbeid :-)

En plante eller to må vike, de er bare i veien. Røtter blir halt opp og bitt over, de gir seg ikke, alt skal bort. Og dette foregår med knurring og bjeffing, ikke sinte lyder, men energiske.

Utbryteren

Vi har gjerdet inne en del av hagen , der vi har terrassene. Og der kan hundene kose seg sammen med oss. De kan bruke terrasseinngangen og gå ut og inn nesten når de selv ønsker. I vår har far i huset flyttet litt på gjerdet, laget ny port og ordnet et par bed. Det blir veldig fint.

Men opp i det hele fikk han en prolaps i ryggen. Nå går han på krykker - når han klarer å bevege seg - og spiser tabletter. Hagen må bare vente til ryggen er mer samarbeidsvillig.

Og da benytter Frøya sjansen. Den rolige, snille, hunden som følger far som en skygge, ser sitt snitt til et lite opprør. Hun har funnet ut hvordan hun kan åpne porten (og det skjønner ikke engang jeg :-) og så går hun ut. Porten står vidåpen etter henne. Den svinger innover, så det er et stort mysterium hvordan hun får det til. Men når porten står åpen, er det en annen liten frøken som også benytter anledningen til en liten ekstra luftetur.

Så nå må jeg ut med hammer og spiker og stenge porten med ekstra lås. Vi kan ikke risikere å ha hundene på tur på egenhånd, bilene kjører fort på veien, her er uoversiktelig, og det er fort gjort å kjøre på en liten hund som lusker på veien Så den friheten tar vi fra dem. De får klare seg med hagen!

Ny tur i marka - en vellykket dag

Så skulle vi i marka igjen. Denne gangen hadde vi forberedt oss veldig godt, begge hundene hadde refleksvester (de har "handtak" og skarpe farger slik at hunden er lett å se og få tak i). Dessuten hadde vi med sekk som Sonny kunne få sitte i når hun ble sliten.

Det ble en flott tur. Sonny sprang så fort de små føttene kunne klare, og Frøya viste henne alle "luktestedene".  turen gikk på skogsveien, og Sonny var svært forsiktig med hvor hun gikk. Noen få ganger turde hun å gå utenfor veien. Valper lærer fort, men gårdagens bad var tøff lærdom :-)

Turen var svært vellykket. Sonny fikk hvile i sekken når hun ikke klarte mer, Men som småbarn flest kjenner hun ikke sin egen begrensning. Hun ville ut av sekken og soringe sammen med Frøya. Til slutt var hun så sliten at hun bare snublet i sine egne ben.

Nå ligger begge og sover. Vi kommer til å få en rolig kveld og natt med en valp som skal sove seg opp til en ny tur i morgen :-)

Første tur i marka - forviklinger i fleng :-)

Lørdag og tur, denne gangen skulle vi prøve oss i marka. Skogsveien var tørket opp, dette skulle bli en fin formiddagstur. Førya elsker disse turene der hun får lukte seg fram, sjekke hva som har skjedd siden sist og treffe venner og kjente.
Etter nøye overveiing bestemte vi at Sonny skulle være hjemme, hun var fremdeles for liten til en slik tur. Så vi ordnet oss ferdig og gikk så ut i garasjen for å fortelle far i huset at han måtte se etter Sonny. Men der satt han og ikke kunne røre seg. Ryggen hadde kollapset slik at han måtte få krykkene for i det hele tatt å komme seg på beina. Noen valp kunne ikke han ta ansvaret for.

Da var gode råd dyre. Skulle det bli tur, måtte Sonny være med. Ingen vei utenom. Så gikk vi av gårde. Da vi kom til skogsveien, fikk begge hundene gå løse. Det vi ikke visste, var at grøfta var full av vann. Og det første Sonny gjorde, var å plumpe ut i. En våt og fortumlet valp ble dratt opp i full fart. Hun var fortvilt, møtet med skogsveien og grøfta var et stort sjokk. Refleksvesten har "håndtak", så det var enkelt å dra henne opp, men hun gråt av sjokk og fortvilelse. Etter ei stund innenfor mors jakke kom hun fort i form igjen, riktignok litt våt og kald, men det gikk fort over. Vi gikk ikke hjem med en gang, men tok en kort tur i marka. Og der møtte vi Tracki, en blid og aktiv liten dachsfrøken. Men nå var Sonny så trøtt at hun bare ville gjemme seg innenfor jakken. Det er ikke greit å være liten valp på sin første tur.

Men flere utfordringer ventet. Da vi kom hjem, våte etter turen i regn, og med en enda våtere valp, måtte alle bade - hver sin gang. Det var heller ikke populært. Men nå ligger begge hundene og sover, trøtte etter tur og bad, mette etter en god middag. Håper vi får en bedre tur i morgen :-)

Er pinseria over?

En dag har vi supert vær, neste dag snør det. Vi har vært gjennom reinkalvria og pinseria, håper vi. Nå kan det bli sommer.
Gresset gror rimelig fort, i morgen må far i huset finne fram gressklipperen. Men siden han har vondt i ryggen, slipper han nok den første runden med klipperen.

Hundene koser seg ute. Hyttenaboene får gjennomgå, alle må få noen bjeff med på veien - enten de går opp eller ned. Hundene synes det er spennende med så mye folk. Til vanlig er det stille og rolig rundt oss, men i pinsa livner det til i hus og hytter. Og en lundehund lar ikke noe slikt gå upåaktet hen. Alle begivenheter blir kommentert, ganske høylydt.
Frøya har god erfaring på området, og hun prøver å lære opp lille Sonny. Heldigvis har ikke Sonny forstått vitsen med bjeffing. Men hun er lærevillig, så det er nok ikke lenge før hun er med i koret.
Blir de veldig ivrige, er det ikke nok med bjeffing. Da setter de snuten til værs og uler nesten som ulver.

Den nye terrassen er populær. Hundene gjemmer seg under den. Av og til krangler de dersom det blir for trangt, men bråket går fort over. Stort sett er de perlevenner og leker veldig godt sammen.

Sonny ligger på terrassen og ser på Frøya som er under

Mine ører henger ned.......

Sonny forandrer seg for hver dag, hun blir større og pelsen er i ferd med å bli rødere.

Ørene er vi veldig spent på. Når reiser de seg for godt? En dag står begge rett opp, neste dag henger det ene. Om morgenen bruker begge å henge ned, men så reiser gjerne det ene seg i løpet av kort tid - før det henger igjen.

En annen ting vi jobber med, er å få henne stuerein. Det begynte så godt, vi bar henne ut når hun hadde sovet, spist , lekt og hvis hun ikke hadde vært ute på ei stund. Dette fungerte godt. hun gjorde fra seg og kom inn igjen.

Men så ble det kaldt og vi fikk regn og snø. Da oppdaget vi at hun syntes det var behagelig å gjøre fra seg inne. Hun gikk ut, tisset kanskje litt, og så kom hun inn og gjorde fra seg resten. Og vi sa et klart NEI, bar henne ut og roste henne dersom hun gjorde fra seg ute. Og dette har vi fortsatt med. Hun gjør fra seg ute og er flink til det, men det ser ikke ut som hun forstår at hun skal være konsekvent med dette. Føler hun for å gjøre fra seg, setter hun seg ned der hun er - på kjøkkenet, i gangen, eller på parketten i stua.

Vi har fått mange råd fra "fortåsegpåere". Ei sandkasse skal visst fungere godt. Men det må være kun for katter. En lundehund som elsker å grave, ser på ei sandkasse som et sted å gjemme skatter - for etterpå å hente dem. Sonny elsker å grave.....

Nei, vi må nok regne med å bære henne ut svært mange ganger om dagen i ukene framover, så får vi håpe hun forståe vitsen med å gjøre fra seg ute - og bare der. Inntil videre blir gulvvasken en av hovedsyslene i huset for oss tobeinte :-)

17.mai - hurra!

Første 17.mai for Sonny, Frøya er etterhvert blitt en veteran på området.
Tidlig opp, flaggheising og frokost. Været var fantastisk på morgenkvisten, 19 grader i skyggen. Lørdag hadde vi vinter, alle trærne var uten lauv, ikke en grønn knopp å se. I dag, mandag, er nesten alle trær grønne. Bjørka har museører, selja og rogna har større blad. Påskeliljer og tulipaner blomstrer, og hvitveisen har brettet ut kronbladene og soler seg. Plenen er grønn, og gresset vokser med rekordfart.

Hundene er ute hele dagen, de springer rundt i hagen, koser seg, graver ned skattene sine i jorddungen som Tore holder på å planere, og går en stakkkar forbi, hilser de med høye bjeff.

En fredelig 17.mai. Men vi frykter for en regnbyge senere på ettermiddagen. Godt for gresset, men da må vi trekke innendørs. Får se hvordan det utvikler seg

Bildet: En måse med reir i bjørka

Sommer?

Endelig kom sommeren. Våren har vi hoppet over (foreløpig). 22,5 grader i skyggen om ettermiddagen, det er ikke verst. Men kontrastene står i kø - varmt og godt i lufta, tele i jorda. Det blir nok ei stund til vi kan plante ut sommerblomstene. Bjørka er imidlertid klar til å springe ut, og påskeliljene blomstrer lystig.

Sonny og Frøya nyter det fine været. De er ute i hagen hele dagen, og Sonny er stuptrøtt om kvelden. Hun legger seg til å sove hvor som helst, vi henter henne inn fra hagen og legger henne i korga når hun sovner. Men om kvelden sover hun i buret. Det ser ut til å fungere godt. Hun trives tilsynelatende godt i det nye buret, legger seg ned og er helt stille. Når noen går rundt i rommet, enten de er tobeinte eller firbeinte, reiser hun seg opp og er klar til å komme ut. Men dersom det ikke skjer noe, legger hun seg ned igjen. Vi er imponert, det er første gangen vi har fått en hund til å trives i bur. Neste steg blir å sette valp og bur i bilen. Er spent på om det går like bra.

Frøya koser seg når Sonny ligger i buret. Da får hun ingen konkurranse (om Tore). Hun er absolutt ikke interessert i å være innestengt :-) Men hun har ikke noe imot at andre er det.

Nytt bur - går det bra?

Lille Sonny har sovet i reisebagen om natta. Vi var svært spent på om hun ville finne seg i å sove i bur, det har ikke fungert med de andre hundene våre. Til vår store overraskelse har dette fungert veldig godt. Når hun blir plassert i bagen, slår hun seg til ro med en gang og legger seg ned. Hun er rolig hele natta.

Neste steg ble da å anskaffe et skikkelig hundebur. Som tenkt, så gjort. Et mellomstort bur ble plassert på stua med døra åpen. Der har det stått noen dager, vi har lagt inn pledd og flere leker. Sonny har vært inni der mange ganger, men hun har ikke lagt seg ned. Til det er Frøya sin kurv altfor fristende.

I natt gikk vi til det avgjørende skritt. Buret ble plassert på soverommet som erstatning for bagen. For at ikke overgangen skulle bli for stor, ble buret satt på nattbordet slik at Sonny kunne se på oss som sov i senga.

Vi var veldig spent på om dette ville fungere, buret er mye større enn bagen og kan virke skremmende på en liten valp. Det er plass til et stort kull valper i et slikt bur, så en liten frøken kan bli ganske ensom. Men flere tepper og noen leker gjør det ganske lunt og koselig i buret.

Og under over alle under - Sonny tuslet litt rundt inne i buret, luktet på alt som var der, og slo seg til ro. Der ble hun liggende til det ble morgen. Når Missy gikk på sine vanlige nattrunder rundt i huset, reiste hun seg og kikket ut, men la seg ned igjen. Frøya ligger i senga og sover, men det ser ikke ut til å bety noe for Sonny. Håper hun fortsatt vil trives i buret. Da har vi løst noen problemer.

Frøya er voksen og rolig, hun bryr seg ikke så mye om det som skjer rundt henne - bortsett fra en tiung. dersom Tore gir Sonny for mye oppmerksomhet, blir det bråk. Er det sjalusi? Uansett, vi tar hensyn til Frøya og prøver å gi henne ekstra oppmerksomhet i denne overgangsperioden. Vi ser allerede at de to leker mye sammen, spesielt når de er ute. Det er merkelig hvor interessant det er å dra i en liten kvist. Det har de mye moro med :-)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

På besøk hos hundevenner

I dag har vi vært på vårt første besøk hos andre hunder. To kjekke hannhunder, Edvard og Laffen. Edvard er en pen eldre herre, en skotsk terrier, mens Laffen er en 7 måneder gammel valp.

Det ble et livlig besøk. Laffen ble veldig glad for å få damebesøk, og valpen Sonny ville han absolutt leke med. Sonny syntes nok det ble litt travelt, hun gjemte seg under en stol. Men Laffen som er en liten Jack Russel-terrier, klarte å få henne ut fra gjemmestedet gang på gang. Hun trivdes etter hvert oppe på fanget. Men de vil nok bli gode lekekamerater om de får muligheter til å være mer sammen.

Frøya var ute ei stund, og da fant hun ut at det var bedre å være i bilen. Tror hun også syntes det ble litt travelt med to herrer som luktet på henne og ville ha kontakt.

Hundene roet seg ned etter ei stund. De spiste og koste seg, men det ble travelt. Tror det vil bli roligere neste gang de møtes. Sonny var helt utkjørt da vi kom hjem. Hun fant et teppe å ligge på, og der sovnet hun. Håper hun sover til langt ut på morgenkvisten :-)

Nattlig terrassevask

Det nærmer seg 17.mai, og vi skal hente fram utemøblene. Men først må terrassene rengjøres.
Det er blitt moderne med terrasser overalt, og slik er det også hos oss. Den siste terrassen (frokostterrassen) er nesten ferdig, og de andre trenger en skikkelig rengjøring.

I år skal vi gjøre alt riktig, og det første var å kontakte fagfolk. Rensemidler og olje er innkjøpt, og i går begynte vi med rengjøringen. Alt skal være så enkelt, fikk vi høre, men slik er det ikke! Olje og malingrester skal bort sammen med all skitt. Dette kommer til å ta tid, og med tre firbeinte som labber rundt der de absolutt ikke skal være, har vi ei skikkelig utfordring. Hvor skal de oppholde seg når vi jobber med etsende vesker og olje? Skal vi sende dem på besøk til naboer? Vi får se hvordan dette utvikler seg.
Dagens (nattens) løsning er for så vidt enkel. Når alle sover, står jeg opp (kl.04.00) og vasker den mest trafikkerte terrassen. Så er i alle fall det gjort. Resten får vi ta etter hvert.

Det ble forresten en koselig natt og morgen. Fuglene var de eneste som holdt meg med selskap.Sonny var en snartur ute og gjorde fra seg, så krøp hun i korga og sovnet. Missy benyttet sjansen til en nattlig jakttur, mens Frøya har sovet seg gjennom hele natten. Slikt nattlig tull og tøys er ikke noe for henne.