Søndagstur

Været kan bli ganske dårlig i slutten av oktober, og i går var kaldt og surt, is på veien og ganske vått i marka. Men i dag var det annerledes. Vått i marka, men litt mer sørpe på veien. Da var det ikke lenger speilis, heldigvis.

Vi tok med oss hundene, Sonny, Frøya og Beatnic, som er på helgebesøk hos oss. Hundene danset innover skogsveien. Beatnic er mye større enn lundehundene, så han luntet framover der de små hundene måtte sette opp tempoet. Men de hadde det kjempekjekt alle tre. På veiene var det vått og sørpete, men det stoppet dem ikke. Der var altfor mye å utforske og lukte på.

Sonny og Frøya er vant til å springe i marka, og de luktet seg fram på velkjente steder i dag også. Sonny fant en sopp som hun bar på i mange kilometer. Hun våget ikke å slippe denn eller grave den ned, da ville Frøya ta den - og det måtte ikke skje. Beatnic forsto ikke helt alt oppstyret rundt en sopp, så han bar luntet videre.

Hver gang vi stoppet opp, tok de seg en tur opp i haugen - eller de sprang noen runder på marka. Beatnic kan sette opp et voldsomt tempo, lundehundene har ingen sjanse til å følge ham. Men det brydde de seg ikke om, alle sprang i sitt eget tempo.

Oppe ved Janslielva var der en del snø. Vi kastet snøball til hundene, noe som var populært. Frøya  og  Beatnic hoppet etter snøballene, de prøvde å fange dem i lufta, tygde snø og spyttet ut. Sonny har ikke helt forstått vitsen med snø. Men hun lærer vel hun også :-)

Alle hundene var våte og skitne, vi fikk en del arbeid før de kunne komme inn i huset. Men nå ligger de glade og fornøyde og sover, hver på sitt sted.

Frøken Frøya - en prinsesse!

Frøya har fått ny pels og ser fantastisk flott ut. Og det forstår hun godt selv. Nå er all den dårlige pelsen borte, hårløse partier er dekket av ny pels, og den nye pelsen har en dypere brunfarge enn den opprinnelige pelsen. Eller kanskje det er den originale pelsfargen som er kommet fram? Frøya har alltid vært lysere i pelsen enn søsknene og foreldrene - uten at det betyr noe. Men da pelsen begynte å bli dårlig, ble den matt og tapte farge. Det bekymret oss, for det virket unaturlig. Så begynte pelsen å forsvinne på enkelte områder av kroppen hennes. Det var enda mer bekymringsfullt, spesielt fordi det ikke kom ny hårvekst. I tillegg ble Frøya lett deprimert og virket litt trist.

Alt dette begynte etter den siste løpetiden. Kunne det være noen sammenheng? Samtidig fikk hun årets vaksine. Men veterinæren syntes hun så veldig kjekk og frisk ut. Da vi noen uker senere kom tilbake med henne, hårløs og matt i resten av pelsen, kunne han ikke finne noen årsak. Frøya så ikke ut til å være syk, men hun virket trist og motløs. Når vi gikk turer, var hun som før, glad og energisk, men ikke lenge etter lå hun i senga og sturet litt, brydde seg ikke så mye om det som skjedde rundt henne. Men som en gammel hund.

Kunne sykdom i familien ha en medvirkende årsak?

Det vet vi ikke, men veterinæren utelukket det ikke.

Vi har prøvd mye rart. Veternæren har tatt prøver (uten å finne noe galt). Vi har byttet for, prøvd med olje i foret, gitt henne youghurt og kefirmelk og kuttet ut det meste av ekstra godbiter.

Anneli har sendt oss spesialshampo og balsam, vi badet henne flere ganger i uka. Senere har vi fått en ny shampo mot kløe hos veterinæren. Bading med den nye shampoen + balsam og massasje var også et prosjekt.  Kløe var noe som kom senere, men når vi børstet henne grundig, forsvant kløen. Vi tror den hadde sammenheng med normal sesongrøyting. Nå er iallefall Frøya blitt fantastisk fin, den skjønneste hunden i verden :-) Hun ser flere år yngre ut, og humøret hennes er på topp. Figuren har forandret seg, hun er også blitt mer spenstig. Vi har fått den flotte hunden vår tilbake :-)

Kantareller i oktober

I dag fikk vi en fin tur i marka. Hundene var elleville, de sprang rundt oss i et stort tempo, hoppet over grøfter og undersøkte alt de kom over. Etter ei stund roet de seg ned. De hadde mye energi som måtte ut. 

Nå er det lett å springe i marka. Gresset er visnet ned, og terrenget er mer oversiktelig for en liten hund. Men tyttebær og krekling finner de fremdeles. Dessuten er det en del sopp enkelte steder. Til vår store overraskelse fant vi kantareller. Det hadde vi ikke forventet. I slutten av oktober er det ikke vanlig å finne fersk kantarell - spesielt ikke etter ei uke med frost i marka. Men i dag fant vi bra mye og fylte en stor pose. 

Hundene hjelp oss å lete. Sonny kom til stadighet med en sopp i munnen, men det var ikke kantarell hun kom med. Og siden jeg er usikker på sopp, turte jeg ikke å ta imot det hun gav meg. Og da spiste hun soppen selv. Jeg regner med at hun vet hva som er spiselig, hun koste seg i alle fall med fangsten. Frøya er litt mer forsiktig, men hun spiste også sopp i dag. Kanskje vi kan prøve å lære dem opp til å samle sopp for oss? 

Ellers var det glatt på skogsveien. Vinteren nærmer seg, nå må vi kle oss godt og sørge for skikkeliog fottøy dersom vi vil være i marka. Fremdeles må vi et stykke opp i høyden før vi møter snø, men den kryper lenger og lenger nedover i fjellsidene.  

På toppen av Storhaugen så vi ei ørn. Det er nok et par som holder til hos oss, like før så vi den andre ørna gli sakte nedover mot sjøen. Bildet er litt uklart pga avstanden og dårlig zoom, men vi kan skimte den store ørna på bildet

Pelsproblemene er over :-)

Frøya har fått ny pels, og den er nydelig. Foreløpig er det dekkhårene som er kommet tilbake, men vi regner med at underpelsen også kommer etter hvert. De hårløse flekkene er nå dekket av en rødbrun pels, noe mørkere enn den vanlige. Så fremdeles ser det ut som Frøya har dårlig pels, men det er bare ved første blikk. På hodet har hun en nydelig rødbrun farge med en hivt flekk i midten - akkurat som før. Rundt halsen og på føttene er pelsen svært tynn, men det er mer alminnelig røyting. Når vi børster henne, ser vi at hun fremdeles røyter litt, men også den prosessebn er snart over.

Matlysten er blitt bedre, og aktivitetsnivået øker. Hundene springer rundt i et voldsomt tempo, de har masse energi. Så nå har vi ei stor utfordring med å klare å følge dem opp :-)

Gjerder til å krype under

Sonny liker ikke å være innenfor gjerdet.

Hundene har stor plass, de har halve hagen der de kan springe, grave, leke og selvfølgelig gjøre fra seg på. Men er det nok? Nei, ikke for Sonny. Hun har oppdaget en verden utenfor hagen, og så bryter hun seg ut. Gang på gang.

Frøya er like sjokkert hver gang. Hun står og ser på, helt fortvilt over Sonny sine nye påfunn. Men det bryr ikke Sonny seg om. Hun kryper under gjerdet, hun klatrer mellom bordene på porten, hun drar unna greiner og stokker som Tore legger ved gjerdet for å holde henne unna - og i dag grov hun et hull i plenen for å få plass til å krype under gjerdet. Hver gang vi tror vi har stengt henne inne, finner hun en ny måte å komme ut på. Heldigvis har hun ikke prøvd å hoppe over, men det er snart den eneste veien hun ikke har kommet seg ut.

Tore synes hun er intelligent og oppfinnsom. Jeg er mer avmålt i mine meninger (I grunnen er hun litt rampete)

Hvorfor vil hun ut? Hun stikker nemlig ikke av. Når hun er kommet ut, går hun fram og tilbake langs gjerdet og vil inn igjen. Men det klarer hun ikke. Der er gjerdet effektivt :-)

Vi er veldig redd for at hun skal forville seg ned på veien. Bilene kjører fort og her er uoversiktelig, så det kan bli alvorlig farlig for en liten hund. 

Det ser ut som vi må skifte ut en del av det nye gjerdet, det er for elastisk. Vi må heller sette opp et kraftigere gjerde. Kanskje det vil holde henne inne?

10.10.10 En spesiell dato :-)

I dag våknet vi opp til snø. Riktignok bare små spor av snø på marka, men vi ser at det er hvitt langt nedover fjellsidene på Hamarøya. Og ute er det blitt mye kaldere bare i løpet av natta. Høststormen tok resten av bladverket på lauvtrærne, så de fine høstfargene er også borte. Nå ser vi nesten bare nkne lauvtrær som har forberedt seg på vinteren. Ei og anna selje har fremdeles blad, og rogna står full av knallrøde bær. Kanskje vi kan prøve å lage rognebærgele i år? Her er i alle fall råstoff nok. Det er noen år siden vi hadde så mye rognebær på trærne.

Datoen er spesiell, håper den ikke gir varsel om hvordan vinteren blir.

Hundene merker også at det er blitt kaldere ute. De er ikke så interessert i å oppholde seg i hagen over lengre tid. Sonny har også fått et lite tilbakefall når det gjelder renslighet. Hun synes visst det er mer behagelig å gjøre fra seg inne - selv om hun får høre det når vi oppdager etterlatenskapene hennes. Men Sonny er glad og fornøyd, hun forstår ikke helt hvorfor jeg lager bråk om så lite :-(

Frøya har fått mye ny pels. Den er mørkere enn den andre, så foreløpig ser hun ut som et uregelmessig sjakkbrett - lys bunn med mørke flekker. I tillegg røyter hun, så resten av pelsen er ganske tynn. Det er nok en av grunnene til at hun ikke liker seg så godt ute for tiden. Det blir litt kaldt. Men vi har brukt en vest på ryggen, og det har fungert bra. Nå var vi så skjødesløse at vi la vesten på bordet. Det skulle vi selvfølgelig ikke ha gjort. Sonny fikk tak i den, og hun benyttet anledningen til å tygge av alle bånd og fester. Sonny elsker slike utfordringer. Hun spiser opp tau, bånd og snorer. Ellers lar hun det meste være i fred.

Utbryteren slår til igjen!

Vi har utvidet hundegården - eller rettere sagt: Den inngjerdede delen av hagen. Arealet er dobbelt så stort. Nå har hundene er mye større område å springe rundt på. Med det samme var de forbauset og uforstående. Nå kunne de gå fritt rundt på et område som tidligere var "ulovlig". De ble veldig glade, danset rundt, lekte og luktet.

Men hvor lenge var Adam i paradis? Plutselig var Sonny på den andre siden av gjerdet. Frøya var like forbauset som oss andre, og etter mye styr og ståk fikk vi Sonny på innsiden og klarte å finne hullet i gjerdet. Det viste seg etterhvert at de var flere steder en liten, tynn og atletisk lundehund kunne komme seg gjennom gjerdet. Men alt ble tettet igjen.

I dag kom hun seg gjennom gjerdet igjen. Glad og lykkelig hoppet hun rundt på plenen foran stuevinduet. Hun hadde ikke tenkt å være på innsiden, nei. Det var med list og lempe jeg klarte å lure henne inn i kjelleren. Den nyvunne friheten ville hun ikke frivillig gi slipp på.

Denne gangen hadde hun klatret ut mellom to planker. Lundehunden har svært god bevegelighet i skuldrene, og det kan hun utnytte. Da hun var valp, brukte hun denne egenskapen til å komme seg gjennom stakittgjerdet, denne gangen kom hun seg gjennom plankegjerdet.

Det gikk en halv time, så var hun igjen på utsiden av gjerdet. Enda et hull å tette. Men det var ikke slutt med det, hun klarte å rive bort planken som ble satt opp foran hullet. Det har gått sport i å bryte seg ut. Og for hvert hull som blir tettet, finner hun et nytt - eller en ny måte å komme seg ut på. De to siste gangene har hun krøpet under gjerdet. Ingen kunne tro det var mulig, men Sonny klarer det utrolige.

Vi har en utbryterkonge i familien.....

Kjempefint høstvær

Denne høsten har vi vært heldige med været, sola skinner fra skyfri himmel dag etter dag. Bare synd at sommeren er over. Dagene er ganske korte, og om nettene har vi frost. Uansett, vi nyter finværet når vi har det.

Elgjakta er over, nesten før den er i gang. Jegerne har vært ute noen dager, men når vi har så mye elg i nabolaget, er jakta fort overstått. I går kom et annet jaktlag til Vojemarka, de skulle prøve å skyte den siste elgen de hadde på sin kvote. Og her var visst mer enn nok elg å velge i. Jegerne mente de så 6-8 elger bare i Vojemarka. Når jakta er over, kan vi slappe av. Ingen skumle jegere med børser gjemt bak busker og hauger......

Hundene storkoser seg i marka. De springer overalt, leter seg fram til de underligste ting, finner bær og sopp som de spiser, og Sonny plumper ofte ut i grøfter og myrhull. Hun bryr seg ikke om at det er vått. Hun bare rister seg og springer videre, glad og fornøyd. Frøya er mye mer forsiktig. Hun liker ikke å bli våt, så hun går heller rundt myrhullet og hopper over grøfta hvis det er mulig. Rart at hundene er så forskjellige. De har hver sine markerte personligheter :-)

Begge to følger oss hele tiden. De stikker aldri av, men hvis en av dem tilsynelatende skulle være borte, finner jeg den savnede i fullt arbeid - i ferd med å grave ut et musebol. Det er noe av det viktigste hundene våre kan gjøre - synes de selv. Det går foran alt annet. I år er det nesten ikke mus i marka, det er helst gamle musebol de graver ut. Men i fjor hadde de et toppår - håper det blir lenge til neste gang :-)

Pelsproblemer

Frøya hadde en nydelig pels - helt til i begynnelsen av juni.

Ved årets vaksinasjon sjekket veterinæren henne grundig, og da hadde hun en liten flekk med dårlig pels på høyre side, uten at det ga oss grunn til bekymring. Pelsen kom tilbake etter ei stund.

Men så begynte problemene. Hun mistet pels flere steder på bakparten, hodet ble grått, og resten av pelsen ble blakk og matt. Hun så gammel ut, selv om hun bare var 2 1/2 år. Vi ble bekymret, svært bekymret.

Etter flere samtaler med veterinæren og mange undersøkelser var vi ikke ikke kommet til noen løsning. Pelsen var like trasig, og håravfallet fortsatte. Skinnet var synlig mange steder. Hun begynte også å bli svært tynn i pelsen rundt halsen og enkelte steder på ryggen. Men potene hadde fin pels. Det mente veterinæren var et godt tegn. (Denne veterinæren skal ha spesiell kompetanse på pelsproblemer)

Kunne maten være løsningen på problemet? I utgangspunktet mener vi at friske hunder må kunne spise "normal" mat. Vi tror ikke at lundehundene på Værøy fikk spesialtilpasset for. De måtte nok nøye seg med rester fra husholdningen og det de fant i naturen. Våre hunder trenger imidlerid ikke å hente sin egen mat utendørs, de får servert tørrfor, youghurt, og litt annen mat. Men noen godbiter blir det alltid på dem. Og matfar er ekstra raus. Han deler så gjerne maten sin med alle som ser på ham med bedende øyne :-)

Frøya elsker også valpeforet, hun stjeler alt hun kan få tak i, hun sniker seg bort til fatet så snart vi ser bort et øyeblikk, og da er det bare sekunder før all maten er borte. Sin egen mat er hun ikke noe særlig begeistret for.

Men pelsproblemene gjorde at vi måtte legge bort alle uvaner og gå inn for et strengt kosthold. Nå får hun tørrfor, youghurt og litt spesiell olje for pelsen (Dr. Baddakys fiskeolje) -og av og til litt leverpostei.

I tillegg bader vi henne et par ganger i uka med Quistel shampo og balsam. (Takk til Anneli som sendte oss en flaske av hver sort :-) Etter hvert har hun også fått noe kløe, så veterinæren har gitt oss en annen shampo og balsam vi skal bruke nå i ettertid.

Og hvordan går det?
Frøya har begynt å få tibake pelsen. Den nye pelsen er rød og fin, flott "lundehundpels". Det tar lang tid å få all pelsen tilbake, men resultatet ser ut til å bli fantastisk. Når hun i tillegg røyter, ser det ut som at all pelsen skiftes ut. Håper alt er i orden til jul :-)