Utbryteren slår til igjen!

Vi har utvidet hundegården - eller rettere sagt: Den inngjerdede delen av hagen. Arealet er dobbelt så stort. Nå har hundene er mye større område å springe rundt på. Med det samme var de forbauset og uforstående. Nå kunne de gå fritt rundt på et område som tidligere var "ulovlig". De ble veldig glade, danset rundt, lekte og luktet.

Men hvor lenge var Adam i paradis? Plutselig var Sonny på den andre siden av gjerdet. Frøya var like forbauset som oss andre, og etter mye styr og ståk fikk vi Sonny på innsiden og klarte å finne hullet i gjerdet. Det viste seg etterhvert at de var flere steder en liten, tynn og atletisk lundehund kunne komme seg gjennom gjerdet. Men alt ble tettet igjen.

I dag kom hun seg gjennom gjerdet igjen. Glad og lykkelig hoppet hun rundt på plenen foran stuevinduet. Hun hadde ikke tenkt å være på innsiden, nei. Det var med list og lempe jeg klarte å lure henne inn i kjelleren. Den nyvunne friheten ville hun ikke frivillig gi slipp på.

Denne gangen hadde hun klatret ut mellom to planker. Lundehunden har svært god bevegelighet i skuldrene, og det kan hun utnytte. Da hun var valp, brukte hun denne egenskapen til å komme seg gjennom stakittgjerdet, denne gangen kom hun seg gjennom plankegjerdet.

Det gikk en halv time, så var hun igjen på utsiden av gjerdet. Enda et hull å tette. Men det var ikke slutt med det, hun klarte å rive bort planken som ble satt opp foran hullet. Det har gått sport i å bryte seg ut. Og for hvert hull som blir tettet, finner hun et nytt - eller en ny måte å komme seg ut på. De to siste gangene har hun krøpet under gjerdet. Ingen kunne tro det var mulig, men Sonny klarer det utrolige.

Vi har en utbryterkonge i familien.....

Vi har fått en ekte lundehund - gjerder ingen hindring

En del av hagen vår er gjerdet inn og der kan hundene kose seg sammen med oss. Men gjerder stopper ikke en liten lundehundvalp. Sonny har oppdaget en verden utenfor gjerdet, og dermed dukket det opp en ny utfordring: Hvordan komme seg på den andre siden?

Hun lurte lenge på dette, prøvde seg på flere løsinger, og så endelig.....

Frøya ble sjokkert over oppførselen hennes. Den snille, rolige Frøya har aldri prøvd seg på noe slikt. Hun kommer når vi roper (nesten alltid :-), henter Sonny når hun er ulydig, og passer på at hun ikke finner på altfor mye galt. Frøya er flink til å refse Sonny når hun synes valpen trenger litt korrigering, men til vanlig er hun veldig snill mot det nye familiemedlemmet.

Plutselig var Sonny ute av gjerdet, men hun ble fanget inn igjen med en gang.

Så observerte vi henne. Hun gikk bort til stakittet, stakk hodet ut og prøvde å finne det beste stedet. Og så kom lundehundens egenskaper fram. Hun lirket litt, brukte bevegeligheten i skulderleddene og presset seg ut. Ingen problemer der :-)

Javel, da var det bare å hente hammer, spiker og planker. Og siden far i huset går på krykker (og knapt nok det) er det mor i huset som må være snekker. Merkelig hva en får til når nøden er stor nok :-( Nå har vi lagt brede plankebord langs stakittet, og vi håper hun ikke kommer gjennom der de første ukene. Og innen den tid er hun forhåpentligvis bliltt så kraftig over skuldrene at hun ikke kommer gjennom. Mislykkes vi, må hun nok finne seg i å gå i løpestreng inne i hagen. Det er det ingen som ønsker, men vi tør ikke å la en liten valp gå på egenhånd. Til det er en spennende verden utenfor gjerdet altfor farlig