Gjerdet - fremdeles ingen hindring

Det tok ikke lang tid før Sonny hadde forsert gjerdet igjen. Hun bare klatret opp på planken - og gikk gjennom :-(

Nå var gode råd dyre - hva skulle vi gjøre. truslene om løpestreng var ikke reelle, ingen hadde lyst til å sette henne i bånd, der måtte finnes andre løsninger.

Så tok vi en bunt netting, festet nettingen på innsiden av stakittet, og vips var gjerdet ugjennomtrengelig. Sonny var innestengt. Litt arbeid ble det på oss. Først måtte plankene fjernes, så måtte nettingen klippes opp og festes på stakittet. Men det var verdt arbeidet.

Sonny oppdaget ganske snart at hun var innestengt. Misnøyen hennes kunne høres ganske langt utover i nabolaget. En lundehund har ganske god stemme, hun kan ule som en ulv, hyle og klynke  - alt etter hvilket humør hun er i. Og i dag brukte hun sin stemmeprakt på alle måter. Men vi gir oss ikke! Vi vant denne kampen. Valpen er inne i hagen, og vi bestemmer når hun skal få komme utenfor :-)

Vi har fått en ekte lundehund - gjerder ingen hindring

En del av hagen vår er gjerdet inn og der kan hundene kose seg sammen med oss. Men gjerder stopper ikke en liten lundehundvalp. Sonny har oppdaget en verden utenfor gjerdet, og dermed dukket det opp en ny utfordring: Hvordan komme seg på den andre siden?

Hun lurte lenge på dette, prøvde seg på flere løsinger, og så endelig.....

Frøya ble sjokkert over oppførselen hennes. Den snille, rolige Frøya har aldri prøvd seg på noe slikt. Hun kommer når vi roper (nesten alltid :-), henter Sonny når hun er ulydig, og passer på at hun ikke finner på altfor mye galt. Frøya er flink til å refse Sonny når hun synes valpen trenger litt korrigering, men til vanlig er hun veldig snill mot det nye familiemedlemmet.

Plutselig var Sonny ute av gjerdet, men hun ble fanget inn igjen med en gang.

Så observerte vi henne. Hun gikk bort til stakittet, stakk hodet ut og prøvde å finne det beste stedet. Og så kom lundehundens egenskaper fram. Hun lirket litt, brukte bevegeligheten i skulderleddene og presset seg ut. Ingen problemer der :-)

Javel, da var det bare å hente hammer, spiker og planker. Og siden far i huset går på krykker (og knapt nok det) er det mor i huset som må være snekker. Merkelig hva en får til når nøden er stor nok :-( Nå har vi lagt brede plankebord langs stakittet, og vi håper hun ikke kommer gjennom der de første ukene. Og innen den tid er hun forhåpentligvis bliltt så kraftig over skuldrene at hun ikke kommer gjennom. Mislykkes vi, må hun nok finne seg i å gå i løpestreng inne i hagen. Det er det ingen som ønsker, men vi tør ikke å la en liten valp gå på egenhånd. Til det er en spennende verden utenfor gjerdet altfor farlig

Utbryteren

Vi har gjerdet inne en del av hagen , der vi har terrassene. Og der kan hundene kose seg sammen med oss. De kan bruke terrasseinngangen og gå ut og inn nesten når de selv ønsker. I vår har far i huset flyttet litt på gjerdet, laget ny port og ordnet et par bed. Det blir veldig fint.

Men opp i det hele fikk han en prolaps i ryggen. Nå går han på krykker - når han klarer å bevege seg - og spiser tabletter. Hagen må bare vente til ryggen er mer samarbeidsvillig.

Og da benytter Frøya sjansen. Den rolige, snille, hunden som følger far som en skygge, ser sitt snitt til et lite opprør. Hun har funnet ut hvordan hun kan åpne porten (og det skjønner ikke engang jeg :-) og så går hun ut. Porten står vidåpen etter henne. Den svinger innover, så det er et stort mysterium hvordan hun får det til. Men når porten står åpen, er det en annen liten frøken som også benytter anledningen til en liten ekstra luftetur.

Så nå må jeg ut med hammer og spiker og stenge porten med ekstra lås. Vi kan ikke risikere å ha hundene på tur på egenhånd, bilene kjører fort på veien, her er uoversiktelig, og det er fort gjort å kjøre på en liten hund som lusker på veien Så den friheten tar vi fra dem. De får klare seg med hagen!

Er pinseria over?

En dag har vi supert vær, neste dag snør det. Vi har vært gjennom reinkalvria og pinseria, håper vi. Nå kan det bli sommer.
Gresset gror rimelig fort, i morgen må far i huset finne fram gressklipperen. Men siden han har vondt i ryggen, slipper han nok den første runden med klipperen.

Hundene koser seg ute. Hyttenaboene får gjennomgå, alle må få noen bjeff med på veien - enten de går opp eller ned. Hundene synes det er spennende med så mye folk. Til vanlig er det stille og rolig rundt oss, men i pinsa livner det til i hus og hytter. Og en lundehund lar ikke noe slikt gå upåaktet hen. Alle begivenheter blir kommentert, ganske høylydt.
Frøya har god erfaring på området, og hun prøver å lære opp lille Sonny. Heldigvis har ikke Sonny forstått vitsen med bjeffing. Men hun er lærevillig, så det er nok ikke lenge før hun er med i koret.
Blir de veldig ivrige, er det ikke nok med bjeffing. Da setter de snuten til værs og uler nesten som ulver.

Den nye terrassen er populær. Hundene gjemmer seg under den. Av og til krangler de dersom det blir for trangt, men bråket går fort over. Stort sett er de perlevenner og leker veldig godt sammen.

Sonny ligger på terrassen og ser på Frøya som er under

Mine ører henger ned.......

Sonny forandrer seg for hver dag, hun blir større og pelsen er i ferd med å bli rødere.

Ørene er vi veldig spent på. Når reiser de seg for godt? En dag står begge rett opp, neste dag henger det ene. Om morgenen bruker begge å henge ned, men så reiser gjerne det ene seg i løpet av kort tid - før det henger igjen.

En annen ting vi jobber med, er å få henne stuerein. Det begynte så godt, vi bar henne ut når hun hadde sovet, spist , lekt og hvis hun ikke hadde vært ute på ei stund. Dette fungerte godt. hun gjorde fra seg og kom inn igjen.

Men så ble det kaldt og vi fikk regn og snø. Da oppdaget vi at hun syntes det var behagelig å gjøre fra seg inne. Hun gikk ut, tisset kanskje litt, og så kom hun inn og gjorde fra seg resten. Og vi sa et klart NEI, bar henne ut og roste henne dersom hun gjorde fra seg ute. Og dette har vi fortsatt med. Hun gjør fra seg ute og er flink til det, men det ser ikke ut som hun forstår at hun skal være konsekvent med dette. Føler hun for å gjøre fra seg, setter hun seg ned der hun er - på kjøkkenet, i gangen, eller på parketten i stua.

Vi har fått mange råd fra "fortåsegpåere". Ei sandkasse skal visst fungere godt. Men det må være kun for katter. En lundehund som elsker å grave, ser på ei sandkasse som et sted å gjemme skatter - for etterpå å hente dem. Sonny elsker å grave.....

Nei, vi må nok regne med å bære henne ut svært mange ganger om dagen i ukene framover, så får vi håpe hun forståe vitsen med å gjøre fra seg ute - og bare der. Inntil videre blir gulvvasken en av hovedsyslene i huset for oss tobeinte :-)

17.mai - hurra!

Første 17.mai for Sonny, Frøya er etterhvert blitt en veteran på området.
Tidlig opp, flaggheising og frokost. Været var fantastisk på morgenkvisten, 19 grader i skyggen. Lørdag hadde vi vinter, alle trærne var uten lauv, ikke en grønn knopp å se. I dag, mandag, er nesten alle trær grønne. Bjørka har museører, selja og rogna har større blad. Påskeliljer og tulipaner blomstrer, og hvitveisen har brettet ut kronbladene og soler seg. Plenen er grønn, og gresset vokser med rekordfart.

Hundene er ute hele dagen, de springer rundt i hagen, koser seg, graver ned skattene sine i jorddungen som Tore holder på å planere, og går en stakkkar forbi, hilser de med høye bjeff.

En fredelig 17.mai. Men vi frykter for en regnbyge senere på ettermiddagen. Godt for gresset, men da må vi trekke innendørs. Får se hvordan det utvikler seg

Bildet: En måse med reir i bjørka

Sommer?

Endelig kom sommeren. Våren har vi hoppet over (foreløpig). 22,5 grader i skyggen om ettermiddagen, det er ikke verst. Men kontrastene står i kø - varmt og godt i lufta, tele i jorda. Det blir nok ei stund til vi kan plante ut sommerblomstene. Bjørka er imidlertid klar til å springe ut, og påskeliljene blomstrer lystig.

Sonny og Frøya nyter det fine været. De er ute i hagen hele dagen, og Sonny er stuptrøtt om kvelden. Hun legger seg til å sove hvor som helst, vi henter henne inn fra hagen og legger henne i korga når hun sovner. Men om kvelden sover hun i buret. Det ser ut til å fungere godt. Hun trives tilsynelatende godt i det nye buret, legger seg ned og er helt stille. Når noen går rundt i rommet, enten de er tobeinte eller firbeinte, reiser hun seg opp og er klar til å komme ut. Men dersom det ikke skjer noe, legger hun seg ned igjen. Vi er imponert, det er første gangen vi har fått en hund til å trives i bur. Neste steg blir å sette valp og bur i bilen. Er spent på om det går like bra.

Frøya koser seg når Sonny ligger i buret. Da får hun ingen konkurranse (om Tore). Hun er absolutt ikke interessert i å være innestengt :-) Men hun har ikke noe imot at andre er det.

Nattlig terrassevask

Det nærmer seg 17.mai, og vi skal hente fram utemøblene. Men først må terrassene rengjøres.
Det er blitt moderne med terrasser overalt, og slik er det også hos oss. Den siste terrassen (frokostterrassen) er nesten ferdig, og de andre trenger en skikkelig rengjøring.

I år skal vi gjøre alt riktig, og det første var å kontakte fagfolk. Rensemidler og olje er innkjøpt, og i går begynte vi med rengjøringen. Alt skal være så enkelt, fikk vi høre, men slik er det ikke! Olje og malingrester skal bort sammen med all skitt. Dette kommer til å ta tid, og med tre firbeinte som labber rundt der de absolutt ikke skal være, har vi ei skikkelig utfordring. Hvor skal de oppholde seg når vi jobber med etsende vesker og olje? Skal vi sende dem på besøk til naboer? Vi får se hvordan dette utvikler seg.
Dagens (nattens) løsning er for så vidt enkel. Når alle sover, står jeg opp (kl.04.00) og vasker den mest trafikkerte terrassen. Så er i alle fall det gjort. Resten får vi ta etter hvert.

Det ble forresten en koselig natt og morgen. Fuglene var de eneste som holdt meg med selskap.Sonny var en snartur ute og gjorde fra seg, så krøp hun i korga og sovnet. Missy benyttet sjansen til en nattlig jakttur, mens Frøya har sovet seg gjennom hele natten. Slikt nattlig tull og tøys er ikke noe for henne.

Tur til Bresjevannet

Det ble sannelig søndagstur i dag også. Selv om snøen lå på markene i dag tidlig, satset vi friskt på en tur til Bresjevannet. Ikke noen lang tur, men vi fikk være ute noen timer. Sonny er for liten til å være med, men Frøya storkoste seg.

Etter hvert kom sola fram, og vi hadde en fin dag.

Ingen andre var ute, men vi så mye spor etter rein, og Frøya kjente lukten av elg. Hvordan vi vet det? Når det er elg i nærheten, kommer Frøya i full fart og gjemmer seg bak oss. Hun går så tett inntil oss at vi kjenner snuten hennes i leggen. Så snart elglukta er borte, springer hun foran oss igjen, glad og fornøyd. Vkonstanterer at Frøya ikke er noen elghund :-)

Nye inntrykk

For en liten valp har hver dag mange overraskelser.
Sonny oppdager noe nytt hele tiden, under bordet, under stoler og skap - for ikke å snakke om bak sofaen. Ingenting kan skjules, hun drar fram alle hemmeligheter, hybelkaniner og en gjenglemt sokk, brødbiter og bein Frøya har gjemt, og til og med ei død flue bak ei blomsterpotte.

Trenger vi støvsuger? Ikke akkurat nå, vi har tydeligvis fått en levende på fire bein.

Det er travelt å være valp.
Sonny skal lære seg mye nytt, og når hun også må "hjelpe til med husarbeidet", blir det mange plikter å ivareta. Frøya bryr seg ikke om det som skjer i huset, men nå synes hun det går over stokk og stein og refser den lillle valpen. Men det preller av. Akkurat nå har Sonny fått tak i hjørnet av ei sofapute, fått den ned på gulvet og rister den av all kraft. Puta er større enn valpen. Hun mangler ikke pågangsmot :-)

Blomsterpotter - jippiiii

I stua har vi mange grønnplanter, og noen av pottene står på gulvet.

Det er spennende for en liten lundehundvalp. Blomsterpotter kan brukes til så mangt - å grave i, legge mat i, og til å gjemme leker og andre interessante ting som Frøya ikke skal få. Hadde det ikke vært for de irriterende plantene som står der, så kunne pottene utnyttes i større grad. Sonny prøver å bite av blomstene, men siden vi ikke vet hvilke som er farlige, må vi passe godt på den lille valpen.

Vi har nok fått en ivrig graver i familien. Hun har allerede laget noen små hull i plenen - graver ivrig med begge føttene,og så finjusterer hun litt med den venstre foten. Energien og interessen er det ikke noe å klage på......

Sonny og Frøya

Vi var veldig spent på hvordan Frøya ville ta mot de nye valpen. Hun har vært alene hund i familien nesten et år, og her er ikke mange andre hunder i nabolaget.

Med det samme ble hun veldig overrasket, hun ble bare stående og stirre. Så gikk hun ut. Etter ei stund kom hun inn og begynte å lukte på Sonny, men viste ingen tegne på glede. Tore klappet Sonny, men det skulle han ikke ha gjort. Da reagerte Frøya med sinne. Hun knurret og jaget bort valpen. Tore ble selvfølgelig helt fortvilt.

Så ble det våpenstillstand.

Neste morgen var Frøya fremdeles sur, hun knurret og bjeffet mot Sonny.
Men så var alt over. De begynte å leke og herje, og etter ei kort stund var de perlevenner. Nå koser de seg sammen. Sonny følger etter Frøya både ute og inne, og Frøya liker det nye familiemedlemmet. En kvikk liten valp

Flytur med valpen Sonny

Hund på fly kan være ei utfordring, og jeg grudde meg til flyturen hjem med Sonny. Vi skulle først reise Vigra-Gardemoen, så Gardemoen-Evenes. Med det samme billetten var i orden, reserverte vi plass for Sonny for å være sikker på å få henne med. SAS var svært profesjonelle, og alt virket tilsynelatende bra.

Vi var veldig spente da vi sto på Vigra og skulle sjekke inn. Og det ble en positiv opplevelse. Alt gikk glatt, innsjekking både av bagasje og hund. Sonny skulle være med inne i flyet, og godkjent bag var innkjøpt. Det var viktig at hun ikke ble skremt, så bagen var levert til Irene noen dager i forveien. Sonny hadde sovet i den flere ganger, og teppet var med fra kennelen. Vi ville at noen av omgivelsene skulle være velkjente, det var ellers mye ukjent og nifst skom skjedde rundt henne.

Sonny oppførte seg eksemplarisk under begge flyturene. Vi kunne høre et lite klynk av og til, men en beroligende finger ned i bagen roet henne ned. På Gardemoen fikk hun komme ut og lufte seg litt, og da gikk det greit på den siste flyturen. En lang luftetur på Evenes før den siste bilturen hjem - da sov hun resten av veien.

Konklusjonen er at å reise med valp på SAS-fly var uproblematisk, heldigvis.

Sonny er kommet hjem til oss

Endelig hjemme!
Nå har vi hentet Sonny. Hun er et lite vidunder, glad og energisk. Da hun kom inn i stua, hoppet hun rundt og hilste på alle - til Frøyas store overraskelse. Kurven overtok Sonny med en gang, etter ei stund la hun seg godt til rette og sovnet. Frøya bruker vanligvis kurven til spisebord, men nå må hun finne et annet sted å spise maten sin. Ellers ble Frøya litt frustrert, vi regner med at hun trenger litt tid til å bli kjent med det nye vidunderet.

Sonny ble veldig glad da hun oppdaget Frøya. Hun løp bort til henne og hilste, noe Frøya syntes var skummelt. Men Sonny hoppet videre bort til katten Missy - og hun forsvant sporenstreks ut. Lekne valper er ikke noe for en gammel katt. Senere kom hun inn, luktet på Sonny og hilste på henne. Det ser ut som de kommer til å komme overens.

Sonny er veldig flink til å gjøre fra seg ute, håper vi klarer å følge henne skikkelig opp fra begynnelsen. Da blir hun fort stuerein. Hun hadde allerede begynt å få gode vaner da vi overtok henne.

I natt skal hun få ligge i bagen sin, det er nok det beste for alle parter. Så får vi se hvordan det går videre. De to nettene etter vi overtok henne har hun sovet i bagen, og det gikk veldig bra. Så får vi etter hvert vurdere om hun skal sove i bur eller andre steder. Gjett hvor........

Våren har sviktet oss :-(

Enda mer snø.
Heldigvis har vi fremdeles piggdekk på bilen, og sommerdekkene kommer tidligst på i neste uke. Vi hører plogen nede på veien flere ganger i døgnet, men det er en lyd jeg ikke forventer å høre i slutten av april.
Da Bjørnstjerne Bjørnsonskrev sitt dikt: "Jeg velger meg april.....", tenkte han nok mer på vår og varmere dager enn kuling og snø slik vi har det akkurat nå :-(

Frøya og Missy venter også på vår. De er ofte ute,men kommer fort inn igjen og legger seg framfor vedovnen. For den er varm. Vi fyrer med ved, og ser på flammene i ovnen i stedet for på sola.

Men her må vi være optimister, snøen forsvinner nok, og de stakkars blomsterknoppene under snøen vil nok vokse og sprette ut - som tidligere år.