Sonny er kommet hjem til oss

Endelig, dette har vi ventet på og gledet oss til. Sonny er kommet hjem til oss. En liten valp på 1 1/2 kg. Jeg reiste til Søgne på tirsdag 16.juni, og der var hun hos Gerd Langenes. Alle de 5 valpene var fremdeles hjemme, og det var veldig kjekt å få treffe hele flokken. I tillegg til valpene har Gerd og kennel Langenesjenta flere lundehunder. Den ene av dem er Pia, mor til lille Sonny. Sonny er registrert under navnet Langenesjenta Fjære. Pia (Alfa) er en hund som kommer fra oss, så det er veldig kjekt at vi kan beholde en av hennes valper. Sonny er liten, men hun har allerede gjort seg ganske kjent i huset. Hun raser rundt, drar i alt som er interessant, lukter og smaker på det meste. Så her må vi være påpasselige og ikke la farlige ting ligge og slenge. Vanligvis har vi tørrfôr stående framme til de voksne hundene, og det oppdaget Sonny med en gang. Så nå blir det fôring til faste tider for alle, ingenting ellers. Sonny vil gjerne smake på det meste, og apetitten er stor. For øyeblikket sover hun formiddagslur og ligger på rygg i reisebagen. Her trives hun veldig gost, merkelig nok. Hun skal få lov å sove i den til jeg får ordnet med et litt større sovebur. Det ser ut som hun koser seg og føler seg trygg når hun sover i bur.

Søndagstur

Endelig søndag.....

En fin dag for tur med hundene. På med vestene og av gårde tidlig om formiddagen. Vi bruker nesten alltid refleksvester på hundene når vi går i marka. De er lett å få øye på, jegerne kan ikke forveksle dem med rev, og vestene har også et hendig håndtak som er lett å løfte hunden etter - eller å feste et bånd i.

Sonny er fremdeles ikke helt lydig, så vi binder et tau i hennes vest. Det henger etter når hun springer, og da er hun lett å få tak i. hun kommer mot oss når vi roper, men hvis hun ikke ønsker å bli tatt inn, holder hun seg akkurat så langt unna at vi ikke får tak i henne. Med et tau i vesten løser vi dette problemet. Tauet kan imidlertid ikke ha knute i enden, da fester det seg til busker og steiner når hun springer i marka.

Frøya er blitt et dydsmønster, hun er lydig og veloppdragen (for det meste). Men prøver vi å få henne til å gjøre noe hun ikke ønsker, får vi problemer. Da lukker hun ørene - bokstavelig talt - og gjør som hun vil. Vi burde vel trene henne mer, det er ikke hundens skyld at hun ikke lærer, men menneskene rundt henne. Vi gir ikke tydelige nok signaler, tror jeg :-)

Turen i dag var vellykket. Hundene sprang, hoppet og klatret etter som vi gikk i terregnet. De elsker å gå i marka, her er så variert natur. I dag prøvde vi oss på noen (for hundene) ukjente stier, og det var populært. Sonny gikk for det meste med nesen i marka, der var mye rart å lukte på. Og så spiste hun bær. Jeg trodde kreklingen fra i fjor var ødelagt, men den gikk ned på høykant. Hun har noe å glede seg til når årets bær blir modne...

Vanligvis er det ikke så mange i terrenget, men i dag møtte vi en hund, en engelsk setter - feriegjest. Det var ikke populært. Frøya lot som hun var rasende, og Sonny fulgte opp. Men etter ei lita stund var alt fryd og gammen. Da koste de seg sammen med setteren, som var ei tispe. Vi må øve mer på sosialisering, det har begge hundene bruk for.

Enda en vellykket tur, og to slitne hunder :-)

Vannslangen - en ny utfordring

Sonny får nye opplevelser hver dag. I dag oppdaget hun vannslangen, en spennende sak. Hun lå lenge og studerte monsteret, listet seg fram, luktet litt og spratt tilbake. Det var best å trekke seg langt unna, for slangen oppførte seg rart.

Så prøvde hun seg igjen, listet seg fram og bjeffet litt. Slangen reagerte ikke, så hun ble tøffere. Hun gikk helt fram til slangen, og nå kom der vann ut av den. Hun ble veldig overrasket og gjemte seg. Men nysgjerrigheten vant over alt, hun kom fram igjen og prøvde å dytte bort i slangen. Da fikk hun vann på seg, og det var litt nifst. Det sprutet overalt, og hun ble våt - en ubehagelig opplevelse.

Men en liten valp er nysgjerring, så det var ikke lenge før hun kom tilbake. Og nå rant det mye fra slangen. Hun strekte fram labben under vannstrålen - og ble våt. Det var rart.... Men så ble hun veldig tøff, gikk fram og begynte å bite over strålen. Da oppdaget hun at dette var vann, og prøvde å drikke. Og det fikk hun til. Sonny lekte lenge med vannstrålen, hun drakk og sprang rundt, lekte litt med andre ting, og kom tilbake og drakk mer fra vannstrålen. En ny erfaring for en liten valp .-)

Ellers er det veldig mye nytt å lære.Frøya er en god læremester og oppdrager. Hun har stor toleranse for alle påfunnene til den lille valpen, men vi ser nå at hun begynner å legge mer alvor i oppdragelsen, og hun er ikke så tolerant som tidligere. Når hun mener Sonny går for langt, tukter hun henne. Først letter hun på lippa. Hvis det ikke hjelper, knurrer hun. Noen ganger må det sterkere midler til, og da er hun skikkelig sint. Sonny forstår disse signalene. Hun legger seg flat med en gang, ned på ryggen og vifter med labbene. Og der må hun ligge til Frøya gir henne lov til å reise seg igjen. Tøff oppdragelse for en liten valp, men slik er hundeverdenen.

Helg - våronn

Våren kommer seint i nord, men når den kommer, skjer alt fryktelig fort. Nå står våronna for tur, og vi er som valig på hælene med alt arbeidet. Og når en skal bestemme og en annen arbeide, går det ikke så fort.
Vi har slått gresset for første gang, men gjødsel og kalk har vi ikke fått på. Det må skje i morgen, søndag.
Sommerblomstene skal plantes i krukker og bed, men det er for tidlig, så planting på kirkegårdene er nok det første vi (les: jeg) må ta fatt i.

Men vi har god hjelp, to hunder som graver så godt de kan, og en katt som gjerne graver opp og gjødsler bedene. Nå går Missy helst til naboen, men når været er dårlig, orker hun ikke å gå så langt. Og da tyr hun til våre bed. Av den grunn er det best å bruke hansker når vi roter i bedene. Hundene bruker å grave ned mat i bedene, det vil si at Frøya graver ned, og Sonny graver opp. Her i familien samarbeider vi om det meste :-)

Kampen mot støvsugeren og gressklipperen

Frøya er to år, og nå er hun blitt rolig og avbalansert. Motoriserte hjelpemiddel i huset bryr hun seg ikke så mye om. Men for Sonny er situasjonen annerledes. Hun oppdaget plutselig støvsugeren - et brummende monster som spiste opp alt spennende på golvet. Dessuten kunne hun ikke være sikker på om monsteret tok mer med seg. Først prøvde hun å jage unna støvsugeren. Den lille valpen bjeffet og varslet så godt hun kunne, men det hjalp ikke. Så hentet hun et par av skattene sine og gjemte dem på et tryggere sted, men det var nok ikke trygt nok. Hun prøvde å bite, men det hjalp heller ikke. Og ikke klarte hun å jage monsteret. En skrekkelig opplevelse for en valp.
Ikke nok med det, neste dag skjedde det samme. Men Sonny er ikke den som gir seg først. Hun har lagt opp til en lengre kamp mot støvsugeren. Skal tro hvem som vinner?

I går slo vi plenen for første gang, og da oppdaget Sonny gressklipperen. Et støvsuger-lignende monster ute på plenen. Hun satte i gang jakten med en gang, energisk og pågående. Så ivrig var hun at vi måtte stenge henne inne i gjerdet og slå gresset på den andre siden. Gressklippere er farlige for små valper, men det vet ikke Sonny.

Hos veterinæren

Dette var dagen!
Beggge hundene skulle til veterinær for vaksinering. I grunnen en enkel affære, men når vi bor 80 km fra nærmeste veterinær, veien er stengt store deler av dagen og far i huset er lite mobil og kan kun forflytte seg ved hjelp av krykker, så blir et enkelt veterinærbesøk ei stor utfordring.

Timen var bestilt til kl.15.00.
Ønsket om å kunne kombinere vaksinering med fars time hos manuell terapeut, gikk selvfølgelig ikke i orden. Så vi stablet bur, hunder, mann og krykker i bilen og dro til Sortland, den blå byen ved havet. Sonny satt i buret og roet seg ganske fort. Frøya (den bortskjemte, som liker å sitte på fars fang under bilturen), var mindre tilfreds. Mannen med prolapsen var enda mindre tilfreds. Han syntes det var tungt å sitte i en bil så lenge, spesielt med en hund på fanget. Men fortidens synder innhenter ham. Han har selv ønsket at hunden skal sitte der, så nå må han lide for det.

Vi passet på å kjøre når veien var åpen, så vi slapp ventetid. I stedet fikk vi et par timer på Sortland til shopping. Ikke så enkelt med to hunder som gjerne vil ut og en mann som helst vil hjem :-( Men vi fikk tak i kustgjødsel til potetåkeren og medisin til den syke. For den saks skyld var turen vellykket. Brød, hundemat og kattemat ble også med i bagasjen hjem. Men mer interessante butikker var bare å glemme. For å si det kort, det var ikke stemning for shopping i dag.

Sonny har til vanlig god stemme. Hun kan ule, bjeffe, pipe, hyle - alt etter situasjonen og humøret. I dag prøvde hun seg litt på alle variasjoner, men det gikk fort over. Hun roet seg i buret og oppførte seg i grunnen veldig bra :-)

Etter en kort tur innom Kvalsaukan, dro vi til veterinæren. Vi har holdt oss til Sortland Dyreklinikk i alle år, så det var morsomt å presentere Sonny4 for personalet på klinikken. Vi får alltid god service der, og hundene får god behandling. Slik var det også i dag. Rune tok godt imot oss og begge hundene ble sjekket og fikk vaksinen sin.

Et besøk på klinikken er alltid spennende for hundene. Der er mange gode lukter, spesielt ute. Der kan de stå i evigheter og lukte på "tissestolpene". Dessuten stifter de andre interessante bekjentskaper. I dag kom en kjekk liten papillon tuslende inn, men da en stor svart puddel marsjerte inn døra, fikk Frøya nok. Hun ble irritert og ville forsvare Sonny. Men den situasjonen fikk vi avledet ganske fort.

Hjemturen gikk greit. Veien var åpen, så vi kunne kjøre rett hjem. Hundene var slitne, og det var vi også. Mannen i huset fikk endelig strekke seg ut, og hundene sovnet. Et år til neste gang..........

Vojemarka

Endelig søndag! Frøya og Sonny stod parat. Nå øynet de sjansen til en lang tur i marka. Vi ble litt forsinket, her skulle støypes fundament til to gjerdestolper, og siden far i huset fremdeles går med krykker, trengtes det en assistent. Men gjerdestolpene kom på plass, og så kunne vi dra.

Denne gangen fikk Sonny festet et kort bånd på vesten slik at det ble lettere å få tak i henne når hun måtte hankes inn. Og det fungerte.

Begge hundene var svært aktive. De trives kjempegodt på disse turene. Sonny fotfulgte Frøya stort sett hele tiden. Hun var litt forsiktig når hun skulle over grøfta, husket nok det grusomme dukkerten i veigrøfta. Men snart var alt dette glemt. Hun sprang overalt og klatret over stokk og stein. Hun fikk også gå over broene for første gang, riktignok i band. Elvene er farlige for en liten hund.

I dag møtte vi mange i marka - eller ..? Til å være Vestbygd var det mange. Kjenninger alle sammen. Trivelig å gå i marka og treffe venner og kjente. Vi stoppet og snakket med flere, og noen gikk vi sammen med. Hundene trivdes, de fikk boltre seg. Slike turer ønsker de hver eneste dag :-)

Vi møtte ikke elg i dag. Men når Frøya lukter elg, går hun rett bak meg med snuten i leggen min. Ellers bruker hun å springe foran meg. I dag reagerte hun tre, fire ganger på elg. Den skjuler seg nok mellom trærne, men hundene kjenner lukta.

Sonny var helt utslitt etter turen. Hun har sovet i flere timer, og hun har hatt en flott dag.

Gjerdet - fremdeles ingen hindring

Det tok ikke lang tid før Sonny hadde forsert gjerdet igjen. Hun bare klatret opp på planken - og gikk gjennom :-(

Nå var gode råd dyre - hva skulle vi gjøre. truslene om løpestreng var ikke reelle, ingen hadde lyst til å sette henne i bånd, der måtte finnes andre løsninger.

Så tok vi en bunt netting, festet nettingen på innsiden av stakittet, og vips var gjerdet ugjennomtrengelig. Sonny var innestengt. Litt arbeid ble det på oss. Først måtte plankene fjernes, så måtte nettingen klippes opp og festes på stakittet. Men det var verdt arbeidet.

Sonny oppdaget ganske snart at hun var innestengt. Misnøyen hennes kunne høres ganske langt utover i nabolaget. En lundehund har ganske god stemme, hun kan ule som en ulv, hyle og klynke  - alt etter hvilket humør hun er i. Og i dag brukte hun sin stemmeprakt på alle måter. Men vi gir oss ikke! Vi vant denne kampen. Valpen er inne i hagen, og vi bestemmer når hun skal få komme utenfor :-)

Vi har fått en ekte lundehund - gjerder ingen hindring

En del av hagen vår er gjerdet inn og der kan hundene kose seg sammen med oss. Men gjerder stopper ikke en liten lundehundvalp. Sonny har oppdaget en verden utenfor gjerdet, og dermed dukket det opp en ny utfordring: Hvordan komme seg på den andre siden?

Hun lurte lenge på dette, prøvde seg på flere løsinger, og så endelig.....

Frøya ble sjokkert over oppførselen hennes. Den snille, rolige Frøya har aldri prøvd seg på noe slikt. Hun kommer når vi roper (nesten alltid :-), henter Sonny når hun er ulydig, og passer på at hun ikke finner på altfor mye galt. Frøya er flink til å refse Sonny når hun synes valpen trenger litt korrigering, men til vanlig er hun veldig snill mot det nye familiemedlemmet.

Plutselig var Sonny ute av gjerdet, men hun ble fanget inn igjen med en gang.

Så observerte vi henne. Hun gikk bort til stakittet, stakk hodet ut og prøvde å finne det beste stedet. Og så kom lundehundens egenskaper fram. Hun lirket litt, brukte bevegeligheten i skulderleddene og presset seg ut. Ingen problemer der :-)

Javel, da var det bare å hente hammer, spiker og planker. Og siden far i huset går på krykker (og knapt nok det) er det mor i huset som må være snekker. Merkelig hva en får til når nøden er stor nok :-( Nå har vi lagt brede plankebord langs stakittet, og vi håper hun ikke kommer gjennom der de første ukene. Og innen den tid er hun forhåpentligvis bliltt så kraftig over skuldrene at hun ikke kommer gjennom. Mislykkes vi, må hun nok finne seg i å gå i løpestreng inne i hagen. Det er det ingen som ønsker, men vi tør ikke å la en liten valp gå på egenhånd. Til det er en spennende verden utenfor gjerdet altfor farlig

Utbryteren

Vi har gjerdet inne en del av hagen , der vi har terrassene. Og der kan hundene kose seg sammen med oss. De kan bruke terrasseinngangen og gå ut og inn nesten når de selv ønsker. I vår har far i huset flyttet litt på gjerdet, laget ny port og ordnet et par bed. Det blir veldig fint.

Men opp i det hele fikk han en prolaps i ryggen. Nå går han på krykker - når han klarer å bevege seg - og spiser tabletter. Hagen må bare vente til ryggen er mer samarbeidsvillig.

Og da benytter Frøya sjansen. Den rolige, snille, hunden som følger far som en skygge, ser sitt snitt til et lite opprør. Hun har funnet ut hvordan hun kan åpne porten (og det skjønner ikke engang jeg :-) og så går hun ut. Porten står vidåpen etter henne. Den svinger innover, så det er et stort mysterium hvordan hun får det til. Men når porten står åpen, er det en annen liten frøken som også benytter anledningen til en liten ekstra luftetur.

Så nå må jeg ut med hammer og spiker og stenge porten med ekstra lås. Vi kan ikke risikere å ha hundene på tur på egenhånd, bilene kjører fort på veien, her er uoversiktelig, og det er fort gjort å kjøre på en liten hund som lusker på veien Så den friheten tar vi fra dem. De får klare seg med hagen!

Ny tur i marka - en vellykket dag

Så skulle vi i marka igjen. Denne gangen hadde vi forberedt oss veldig godt, begge hundene hadde refleksvester (de har "handtak" og skarpe farger slik at hunden er lett å se og få tak i). Dessuten hadde vi med sekk som Sonny kunne få sitte i når hun ble sliten.

Det ble en flott tur. Sonny sprang så fort de små føttene kunne klare, og Frøya viste henne alle "luktestedene".  turen gikk på skogsveien, og Sonny var svært forsiktig med hvor hun gikk. Noen få ganger turde hun å gå utenfor veien. Valper lærer fort, men gårdagens bad var tøff lærdom :-)

Turen var svært vellykket. Sonny fikk hvile i sekken når hun ikke klarte mer, Men som småbarn flest kjenner hun ikke sin egen begrensning. Hun ville ut av sekken og soringe sammen med Frøya. Til slutt var hun så sliten at hun bare snublet i sine egne ben.

Nå ligger begge og sover. Vi kommer til å få en rolig kveld og natt med en valp som skal sove seg opp til en ny tur i morgen :-)