Rydding i garasjen - sommeraktivitet

Endelig var dagen kommet - vi skulle kjøre rusk og rask til gjennvinningsstasjonen.

Sønnen i huset stilte opp med tilhenger, og vi (guttene og jeg) hadde planlagt hva som skulle sendes. Av erfaring tok vi ikke far i huset med i denne diskusjonen. Han er fremdeles ganske dårlig til beins, så vi regnet med å kunne sende en del ting uten at han oppdaget det. Men dengang ei. Han satte seg strategisk til og kontrollerte det meste. Men vi fikk likevel av gårde ødelagte gressklippere, og noen hvite- og brunevarer som har "tatt kvelden" for lenge siden.

Nå når veien er blitt kjørbar, er det lett å komme seg til gjenvinningsstasjonen. Vi har allerede planlagt hva vi skal sende neste gang. Merkelig hvordan ting hoper seg opp i garasje og boder. Det som vi "kanskje får bruk for" og som helt sikkert kan repareres, blir stående altfor lenge - urørt!

Sommeren er endelig kommet, vi har hatt fint vær i mange dager, og da kan vi være ute og kose oss. Men arbeid er det nok av, hagearbeidet som ble forsømt i uværet, må vi ta igjen, og ugresset vokser så fort at vi nesten kan se det. Så snart vi har ei økt ledig, er vi i potetåkeren og lugger ugress. Heldigvis har vi gode hjelpere, så det blir potet i år også. Ugresset må gi tapt :-)

Hundene koser seg når været er så fint. De får være ute hele tiden, og det blir også mange turer på dem. Bærturer og vanlige fotturer. For det meste slipper de å være i bånd, Sonny er blitt veldig lydig, nå slipper hun å ha tau hengende etter seg. Hun kommer når vi roper (stort sett), og hopper også inn i bilen på kommando (nesten hver gang). Stor framgang. Frøya er som en gammel dame. Hun tripper lett av gårde og gjør som hun selv vil. Men hun følger oss hele tiden og passer på å holde "flokken" samlet. Sonny, stakkar, har fått juling av henne mange ganger når hun har vært ulydig. Men slik er hundeverdenen. De oppdrar hverandre, og den eldste bestemmer.

Hadde vi bare fått sommer noen uker til..........

Kampen mot støvsugeren og gressklipperen

Frøya er to år, og nå er hun blitt rolig og avbalansert. Motoriserte hjelpemiddel i huset bryr hun seg ikke så mye om. Men for Sonny er situasjonen annerledes. Hun oppdaget plutselig støvsugeren - et brummende monster som spiste opp alt spennende på golvet. Dessuten kunne hun ikke være sikker på om monsteret tok mer med seg. Først prøvde hun å jage unna støvsugeren. Den lille valpen bjeffet og varslet så godt hun kunne, men det hjalp ikke. Så hentet hun et par av skattene sine og gjemte dem på et tryggere sted, men det var nok ikke trygt nok. Hun prøvde å bite, men det hjalp heller ikke. Og ikke klarte hun å jage monsteret. En skrekkelig opplevelse for en valp.
Ikke nok med det, neste dag skjedde det samme. Men Sonny er ikke den som gir seg først. Hun har lagt opp til en lengre kamp mot støvsugeren. Skal tro hvem som vinner?

I går slo vi plenen for første gang, og da oppdaget Sonny gressklipperen. Et støvsuger-lignende monster ute på plenen. Hun satte i gang jakten med en gang, energisk og pågående. Så ivrig var hun at vi måtte stenge henne inne i gjerdet og slå gresset på den andre siden. Gressklippere er farlige for små valper, men det vet ikke Sonny.