Hos veterinæren

Dette var dagen!
Beggge hundene skulle til veterinær for vaksinering. I grunnen en enkel affære, men når vi bor 80 km fra nærmeste veterinær, veien er stengt store deler av dagen og far i huset er lite mobil og kan kun forflytte seg ved hjelp av krykker, så blir et enkelt veterinærbesøk ei stor utfordring.

Timen var bestilt til kl.15.00.
Ønsket om å kunne kombinere vaksinering med fars time hos manuell terapeut, gikk selvfølgelig ikke i orden. Så vi stablet bur, hunder, mann og krykker i bilen og dro til Sortland, den blå byen ved havet. Sonny satt i buret og roet seg ganske fort. Frøya (den bortskjemte, som liker å sitte på fars fang under bilturen), var mindre tilfreds. Mannen med prolapsen var enda mindre tilfreds. Han syntes det var tungt å sitte i en bil så lenge, spesielt med en hund på fanget. Men fortidens synder innhenter ham. Han har selv ønsket at hunden skal sitte der, så nå må han lide for det.

Vi passet på å kjøre når veien var åpen, så vi slapp ventetid. I stedet fikk vi et par timer på Sortland til shopping. Ikke så enkelt med to hunder som gjerne vil ut og en mann som helst vil hjem :-( Men vi fikk tak i kustgjødsel til potetåkeren og medisin til den syke. For den saks skyld var turen vellykket. Brød, hundemat og kattemat ble også med i bagasjen hjem. Men mer interessante butikker var bare å glemme. For å si det kort, det var ikke stemning for shopping i dag.

Sonny har til vanlig god stemme. Hun kan ule, bjeffe, pipe, hyle - alt etter situasjonen og humøret. I dag prøvde hun seg litt på alle variasjoner, men det gikk fort over. Hun roet seg i buret og oppførte seg i grunnen veldig bra :-)

Etter en kort tur innom Kvalsaukan, dro vi til veterinæren. Vi har holdt oss til Sortland Dyreklinikk i alle år, så det var morsomt å presentere Sonny4 for personalet på klinikken. Vi får alltid god service der, og hundene får god behandling. Slik var det også i dag. Rune tok godt imot oss og begge hundene ble sjekket og fikk vaksinen sin.

Et besøk på klinikken er alltid spennende for hundene. Der er mange gode lukter, spesielt ute. Der kan de stå i evigheter og lukte på "tissestolpene". Dessuten stifter de andre interessante bekjentskaper. I dag kom en kjekk liten papillon tuslende inn, men da en stor svart puddel marsjerte inn døra, fikk Frøya nok. Hun ble irritert og ville forsvare Sonny. Men den situasjonen fikk vi avledet ganske fort.

Hjemturen gikk greit. Veien var åpen, så vi kunne kjøre rett hjem. Hundene var slitne, og det var vi også. Mannen i huset fikk endelig strekke seg ut, og hundene sovnet. Et år til neste gang..........

Vojemarka

Endelig søndag! Frøya og Sonny stod parat. Nå øynet de sjansen til en lang tur i marka. Vi ble litt forsinket, her skulle støypes fundament til to gjerdestolper, og siden far i huset fremdeles går med krykker, trengtes det en assistent. Men gjerdestolpene kom på plass, og så kunne vi dra.

Denne gangen fikk Sonny festet et kort bånd på vesten slik at det ble lettere å få tak i henne når hun måtte hankes inn. Og det fungerte.

Begge hundene var svært aktive. De trives kjempegodt på disse turene. Sonny fotfulgte Frøya stort sett hele tiden. Hun var litt forsiktig når hun skulle over grøfta, husket nok det grusomme dukkerten i veigrøfta. Men snart var alt dette glemt. Hun sprang overalt og klatret over stokk og stein. Hun fikk også gå over broene for første gang, riktignok i band. Elvene er farlige for en liten hund.

I dag møtte vi mange i marka - eller ..? Til å være Vestbygd var det mange. Kjenninger alle sammen. Trivelig å gå i marka og treffe venner og kjente. Vi stoppet og snakket med flere, og noen gikk vi sammen med. Hundene trivdes, de fikk boltre seg. Slike turer ønsker de hver eneste dag :-)

Vi møtte ikke elg i dag. Men når Frøya lukter elg, går hun rett bak meg med snuten i leggen min. Ellers bruker hun å springe foran meg. I dag reagerte hun tre, fire ganger på elg. Den skjuler seg nok mellom trærne, men hundene kjenner lukta.

Sonny var helt utslitt etter turen. Hun har sovet i flere timer, og hun har hatt en flott dag.

Gjerdet - fremdeles ingen hindring

Det tok ikke lang tid før Sonny hadde forsert gjerdet igjen. Hun bare klatret opp på planken - og gikk gjennom :-(

Nå var gode råd dyre - hva skulle vi gjøre. truslene om løpestreng var ikke reelle, ingen hadde lyst til å sette henne i bånd, der måtte finnes andre løsninger.

Så tok vi en bunt netting, festet nettingen på innsiden av stakittet, og vips var gjerdet ugjennomtrengelig. Sonny var innestengt. Litt arbeid ble det på oss. Først måtte plankene fjernes, så måtte nettingen klippes opp og festes på stakittet. Men det var verdt arbeidet.

Sonny oppdaget ganske snart at hun var innestengt. Misnøyen hennes kunne høres ganske langt utover i nabolaget. En lundehund har ganske god stemme, hun kan ule som en ulv, hyle og klynke  - alt etter hvilket humør hun er i. Og i dag brukte hun sin stemmeprakt på alle måter. Men vi gir oss ikke! Vi vant denne kampen. Valpen er inne i hagen, og vi bestemmer når hun skal få komme utenfor :-)

Vi har fått en ekte lundehund - gjerder ingen hindring

En del av hagen vår er gjerdet inn og der kan hundene kose seg sammen med oss. Men gjerder stopper ikke en liten lundehundvalp. Sonny har oppdaget en verden utenfor gjerdet, og dermed dukket det opp en ny utfordring: Hvordan komme seg på den andre siden?

Hun lurte lenge på dette, prøvde seg på flere løsinger, og så endelig.....

Frøya ble sjokkert over oppførselen hennes. Den snille, rolige Frøya har aldri prøvd seg på noe slikt. Hun kommer når vi roper (nesten alltid :-), henter Sonny når hun er ulydig, og passer på at hun ikke finner på altfor mye galt. Frøya er flink til å refse Sonny når hun synes valpen trenger litt korrigering, men til vanlig er hun veldig snill mot det nye familiemedlemmet.

Plutselig var Sonny ute av gjerdet, men hun ble fanget inn igjen med en gang.

Så observerte vi henne. Hun gikk bort til stakittet, stakk hodet ut og prøvde å finne det beste stedet. Og så kom lundehundens egenskaper fram. Hun lirket litt, brukte bevegeligheten i skulderleddene og presset seg ut. Ingen problemer der :-)

Javel, da var det bare å hente hammer, spiker og planker. Og siden far i huset går på krykker (og knapt nok det) er det mor i huset som må være snekker. Merkelig hva en får til når nøden er stor nok :-( Nå har vi lagt brede plankebord langs stakittet, og vi håper hun ikke kommer gjennom der de første ukene. Og innen den tid er hun forhåpentligvis bliltt så kraftig over skuldrene at hun ikke kommer gjennom. Mislykkes vi, må hun nok finne seg i å gå i løpestreng inne i hagen. Det er det ingen som ønsker, men vi tør ikke å la en liten valp gå på egenhånd. Til det er en spennende verden utenfor gjerdet altfor farlig

Hagearbeid er morsomt!

Det synes hundene våre. De elsker hagearbeid. Når vi drar fram trillebår, spade og annet utstyr, kommer de stormende mot oss, ivrige etter å "hjelpe til". Og den hjelpen består for en stor del av graving. Dette må være noe som ligger til lundehunden, de andre hundene våre oppførte seg ikke slik.

Lundehundene våre graver og graver. Hullene er trange og dype, ofte bruker de bare ene labben til å grave med. Og dersom vi har jord på spaden, kappes de om å få tømt den. De er energiske og pågående, det er umulig å få gjort noe annet når de setter i gang. Sonny, den lille valpen; oppfører seg likedan. hun er allerde blitt en mester i hagearbeid :-)

En plante eller to må vike, de er bare i veien. Røtter blir halt opp og bitt over, de gir seg ikke, alt skal bort. Og dette foregår med knurring og bjeffing, ikke sinte lyder, men energiske.

Utbryteren

Vi har gjerdet inne en del av hagen , der vi har terrassene. Og der kan hundene kose seg sammen med oss. De kan bruke terrasseinngangen og gå ut og inn nesten når de selv ønsker. I vår har far i huset flyttet litt på gjerdet, laget ny port og ordnet et par bed. Det blir veldig fint.

Men opp i det hele fikk han en prolaps i ryggen. Nå går han på krykker - når han klarer å bevege seg - og spiser tabletter. Hagen må bare vente til ryggen er mer samarbeidsvillig.

Og da benytter Frøya sjansen. Den rolige, snille, hunden som følger far som en skygge, ser sitt snitt til et lite opprør. Hun har funnet ut hvordan hun kan åpne porten (og det skjønner ikke engang jeg :-) og så går hun ut. Porten står vidåpen etter henne. Den svinger innover, så det er et stort mysterium hvordan hun får det til. Men når porten står åpen, er det en annen liten frøken som også benytter anledningen til en liten ekstra luftetur.

Så nå må jeg ut med hammer og spiker og stenge porten med ekstra lås. Vi kan ikke risikere å ha hundene på tur på egenhånd, bilene kjører fort på veien, her er uoversiktelig, og det er fort gjort å kjøre på en liten hund som lusker på veien Så den friheten tar vi fra dem. De får klare seg med hagen!

Ny tur i marka - en vellykket dag

Så skulle vi i marka igjen. Denne gangen hadde vi forberedt oss veldig godt, begge hundene hadde refleksvester (de har "handtak" og skarpe farger slik at hunden er lett å se og få tak i). Dessuten hadde vi med sekk som Sonny kunne få sitte i når hun ble sliten.

Det ble en flott tur. Sonny sprang så fort de små føttene kunne klare, og Frøya viste henne alle "luktestedene".  turen gikk på skogsveien, og Sonny var svært forsiktig med hvor hun gikk. Noen få ganger turde hun å gå utenfor veien. Valper lærer fort, men gårdagens bad var tøff lærdom :-)

Turen var svært vellykket. Sonny fikk hvile i sekken når hun ikke klarte mer, Men som småbarn flest kjenner hun ikke sin egen begrensning. Hun ville ut av sekken og soringe sammen med Frøya. Til slutt var hun så sliten at hun bare snublet i sine egne ben.

Nå ligger begge og sover. Vi kommer til å få en rolig kveld og natt med en valp som skal sove seg opp til en ny tur i morgen :-)

Første tur i marka - forviklinger i fleng :-)

Lørdag og tur, denne gangen skulle vi prøve oss i marka. Skogsveien var tørket opp, dette skulle bli en fin formiddagstur. Førya elsker disse turene der hun får lukte seg fram, sjekke hva som har skjedd siden sist og treffe venner og kjente.
Etter nøye overveiing bestemte vi at Sonny skulle være hjemme, hun var fremdeles for liten til en slik tur. Så vi ordnet oss ferdig og gikk så ut i garasjen for å fortelle far i huset at han måtte se etter Sonny. Men der satt han og ikke kunne røre seg. Ryggen hadde kollapset slik at han måtte få krykkene for i det hele tatt å komme seg på beina. Noen valp kunne ikke han ta ansvaret for.

Da var gode råd dyre. Skulle det bli tur, måtte Sonny være med. Ingen vei utenom. Så gikk vi av gårde. Da vi kom til skogsveien, fikk begge hundene gå løse. Det vi ikke visste, var at grøfta var full av vann. Og det første Sonny gjorde, var å plumpe ut i. En våt og fortumlet valp ble dratt opp i full fart. Hun var fortvilt, møtet med skogsveien og grøfta var et stort sjokk. Refleksvesten har "håndtak", så det var enkelt å dra henne opp, men hun gråt av sjokk og fortvilelse. Etter ei stund innenfor mors jakke kom hun fort i form igjen, riktignok litt våt og kald, men det gikk fort over. Vi gikk ikke hjem med en gang, men tok en kort tur i marka. Og der møtte vi Tracki, en blid og aktiv liten dachsfrøken. Men nå var Sonny så trøtt at hun bare ville gjemme seg innenfor jakken. Det er ikke greit å være liten valp på sin første tur.

Men flere utfordringer ventet. Da vi kom hjem, våte etter turen i regn, og med en enda våtere valp, måtte alle bade - hver sin gang. Det var heller ikke populært. Men nå ligger begge hundene og sover, trøtte etter tur og bad, mette etter en god middag. Håper vi får en bedre tur i morgen :-)

Er pinseria over?

En dag har vi supert vær, neste dag snør det. Vi har vært gjennom reinkalvria og pinseria, håper vi. Nå kan det bli sommer.
Gresset gror rimelig fort, i morgen må far i huset finne fram gressklipperen. Men siden han har vondt i ryggen, slipper han nok den første runden med klipperen.

Hundene koser seg ute. Hyttenaboene får gjennomgå, alle må få noen bjeff med på veien - enten de går opp eller ned. Hundene synes det er spennende med så mye folk. Til vanlig er det stille og rolig rundt oss, men i pinsa livner det til i hus og hytter. Og en lundehund lar ikke noe slikt gå upåaktet hen. Alle begivenheter blir kommentert, ganske høylydt.
Frøya har god erfaring på området, og hun prøver å lære opp lille Sonny. Heldigvis har ikke Sonny forstått vitsen med bjeffing. Men hun er lærevillig, så det er nok ikke lenge før hun er med i koret.
Blir de veldig ivrige, er det ikke nok med bjeffing. Da setter de snuten til værs og uler nesten som ulver.

Den nye terrassen er populær. Hundene gjemmer seg under den. Av og til krangler de dersom det blir for trangt, men bråket går fort over. Stort sett er de perlevenner og leker veldig godt sammen.

Sonny ligger på terrassen og ser på Frøya som er under

Mine ører henger ned.......

Sonny forandrer seg for hver dag, hun blir større og pelsen er i ferd med å bli rødere.

Ørene er vi veldig spent på. Når reiser de seg for godt? En dag står begge rett opp, neste dag henger det ene. Om morgenen bruker begge å henge ned, men så reiser gjerne det ene seg i løpet av kort tid - før det henger igjen.

En annen ting vi jobber med, er å få henne stuerein. Det begynte så godt, vi bar henne ut når hun hadde sovet, spist , lekt og hvis hun ikke hadde vært ute på ei stund. Dette fungerte godt. hun gjorde fra seg og kom inn igjen.

Men så ble det kaldt og vi fikk regn og snø. Da oppdaget vi at hun syntes det var behagelig å gjøre fra seg inne. Hun gikk ut, tisset kanskje litt, og så kom hun inn og gjorde fra seg resten. Og vi sa et klart NEI, bar henne ut og roste henne dersom hun gjorde fra seg ute. Og dette har vi fortsatt med. Hun gjør fra seg ute og er flink til det, men det ser ikke ut som hun forstår at hun skal være konsekvent med dette. Føler hun for å gjøre fra seg, setter hun seg ned der hun er - på kjøkkenet, i gangen, eller på parketten i stua.

Vi har fått mange råd fra "fortåsegpåere". Ei sandkasse skal visst fungere godt. Men det må være kun for katter. En lundehund som elsker å grave, ser på ei sandkasse som et sted å gjemme skatter - for etterpå å hente dem. Sonny elsker å grave.....

Nei, vi må nok regne med å bære henne ut svært mange ganger om dagen i ukene framover, så får vi håpe hun forståe vitsen med å gjøre fra seg ute - og bare der. Inntil videre blir gulvvasken en av hovedsyslene i huset for oss tobeinte :-)

17.mai - hurra!

Første 17.mai for Sonny, Frøya er etterhvert blitt en veteran på området.
Tidlig opp, flaggheising og frokost. Været var fantastisk på morgenkvisten, 19 grader i skyggen. Lørdag hadde vi vinter, alle trærne var uten lauv, ikke en grønn knopp å se. I dag, mandag, er nesten alle trær grønne. Bjørka har museører, selja og rogna har større blad. Påskeliljer og tulipaner blomstrer, og hvitveisen har brettet ut kronbladene og soler seg. Plenen er grønn, og gresset vokser med rekordfart.

Hundene er ute hele dagen, de springer rundt i hagen, koser seg, graver ned skattene sine i jorddungen som Tore holder på å planere, og går en stakkkar forbi, hilser de med høye bjeff.

En fredelig 17.mai. Men vi frykter for en regnbyge senere på ettermiddagen. Godt for gresset, men da må vi trekke innendørs. Får se hvordan det utvikler seg

Bildet: En måse med reir i bjørka

Sommer?

Endelig kom sommeren. Våren har vi hoppet over (foreløpig). 22,5 grader i skyggen om ettermiddagen, det er ikke verst. Men kontrastene står i kø - varmt og godt i lufta, tele i jorda. Det blir nok ei stund til vi kan plante ut sommerblomstene. Bjørka er imidlertid klar til å springe ut, og påskeliljene blomstrer lystig.

Sonny og Frøya nyter det fine været. De er ute i hagen hele dagen, og Sonny er stuptrøtt om kvelden. Hun legger seg til å sove hvor som helst, vi henter henne inn fra hagen og legger henne i korga når hun sovner. Men om kvelden sover hun i buret. Det ser ut til å fungere godt. Hun trives tilsynelatende godt i det nye buret, legger seg ned og er helt stille. Når noen går rundt i rommet, enten de er tobeinte eller firbeinte, reiser hun seg opp og er klar til å komme ut. Men dersom det ikke skjer noe, legger hun seg ned igjen. Vi er imponert, det er første gangen vi har fått en hund til å trives i bur. Neste steg blir å sette valp og bur i bilen. Er spent på om det går like bra.

Frøya koser seg når Sonny ligger i buret. Da får hun ingen konkurranse (om Tore). Hun er absolutt ikke interessert i å være innestengt :-) Men hun har ikke noe imot at andre er det.

Nytt bur - går det bra?

Lille Sonny har sovet i reisebagen om natta. Vi var svært spent på om hun ville finne seg i å sove i bur, det har ikke fungert med de andre hundene våre. Til vår store overraskelse har dette fungert veldig godt. Når hun blir plassert i bagen, slår hun seg til ro med en gang og legger seg ned. Hun er rolig hele natta.

Neste steg ble da å anskaffe et skikkelig hundebur. Som tenkt, så gjort. Et mellomstort bur ble plassert på stua med døra åpen. Der har det stått noen dager, vi har lagt inn pledd og flere leker. Sonny har vært inni der mange ganger, men hun har ikke lagt seg ned. Til det er Frøya sin kurv altfor fristende.

I natt gikk vi til det avgjørende skritt. Buret ble plassert på soverommet som erstatning for bagen. For at ikke overgangen skulle bli for stor, ble buret satt på nattbordet slik at Sonny kunne se på oss som sov i senga.

Vi var veldig spent på om dette ville fungere, buret er mye større enn bagen og kan virke skremmende på en liten valp. Det er plass til et stort kull valper i et slikt bur, så en liten frøken kan bli ganske ensom. Men flere tepper og noen leker gjør det ganske lunt og koselig i buret.

Og under over alle under - Sonny tuslet litt rundt inne i buret, luktet på alt som var der, og slo seg til ro. Der ble hun liggende til det ble morgen. Når Missy gikk på sine vanlige nattrunder rundt i huset, reiste hun seg og kikket ut, men la seg ned igjen. Frøya ligger i senga og sover, men det ser ikke ut til å bety noe for Sonny. Håper hun fortsatt vil trives i buret. Da har vi løst noen problemer.

Frøya er voksen og rolig, hun bryr seg ikke så mye om det som skjer rundt henne - bortsett fra en tiung. dersom Tore gir Sonny for mye oppmerksomhet, blir det bråk. Er det sjalusi? Uansett, vi tar hensyn til Frøya og prøver å gi henne ekstra oppmerksomhet i denne overgangsperioden. Vi ser allerede at de to leker mye sammen, spesielt når de er ute. Det er merkelig hvor interessant det er å dra i en liten kvist. Det har de mye moro med :-)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Vi er lei oss

I dag fikk vi ei trist melding. To av "gutta boys" fra Røst er gått bort. Både Kjølve og Leik hadde kreft, og nå har de endt sine dager. Veldig leit. Vi har hatt noen fine dager sammen med disse flotte hundene, eieren og resten av flokken. Her fikk vi se lundehundene på sitt beste.

På besøk hos hundevenner

I dag har vi vært på vårt første besøk hos andre hunder. To kjekke hannhunder, Edvard og Laffen. Edvard er en pen eldre herre, en skotsk terrier, mens Laffen er en 7 måneder gammel valp.

Det ble et livlig besøk. Laffen ble veldig glad for å få damebesøk, og valpen Sonny ville han absolutt leke med. Sonny syntes nok det ble litt travelt, hun gjemte seg under en stol. Men Laffen som er en liten Jack Russel-terrier, klarte å få henne ut fra gjemmestedet gang på gang. Hun trivdes etter hvert oppe på fanget. Men de vil nok bli gode lekekamerater om de får muligheter til å være mer sammen.

Frøya var ute ei stund, og da fant hun ut at det var bedre å være i bilen. Tror hun også syntes det ble litt travelt med to herrer som luktet på henne og ville ha kontakt.

Hundene roet seg ned etter ei stund. De spiste og koste seg, men det ble travelt. Tror det vil bli roligere neste gang de møtes. Sonny var helt utkjørt da vi kom hjem. Hun fant et teppe å ligge på, og der sovnet hun. Håper hun sover til langt ut på morgenkvisten :-)

Nattlig terrassevask

Det nærmer seg 17.mai, og vi skal hente fram utemøblene. Men først må terrassene rengjøres.
Det er blitt moderne med terrasser overalt, og slik er det også hos oss. Den siste terrassen (frokostterrassen) er nesten ferdig, og de andre trenger en skikkelig rengjøring.

I år skal vi gjøre alt riktig, og det første var å kontakte fagfolk. Rensemidler og olje er innkjøpt, og i går begynte vi med rengjøringen. Alt skal være så enkelt, fikk vi høre, men slik er det ikke! Olje og malingrester skal bort sammen med all skitt. Dette kommer til å ta tid, og med tre firbeinte som labber rundt der de absolutt ikke skal være, har vi ei skikkelig utfordring. Hvor skal de oppholde seg når vi jobber med etsende vesker og olje? Skal vi sende dem på besøk til naboer? Vi får se hvordan dette utvikler seg.
Dagens (nattens) løsning er for så vidt enkel. Når alle sover, står jeg opp (kl.04.00) og vasker den mest trafikkerte terrassen. Så er i alle fall det gjort. Resten får vi ta etter hvert.

Det ble forresten en koselig natt og morgen. Fuglene var de eneste som holdt meg med selskap.Sonny var en snartur ute og gjorde fra seg, så krøp hun i korga og sovnet. Missy benyttet sjansen til en nattlig jakttur, mens Frøya har sovet seg gjennom hele natten. Slikt nattlig tull og tøys er ikke noe for henne.

Høydeskrekk?

En liten valp har nye opplevelser hele tiden. Sonny er med rundt i huset og utforsker hver en krok. I dag skulle vi lufte på soverommet, og da kom hun seg ut på verandaen for første gang. Der har Missy en kattestige slik at hun kan komme seg lettvint ut og inn i huset. Kattestigen er som skreddersydd for en liten valp som søker nye utfordringer, Sonny sprang ut på den lille platten og beundret utsikten. Selvfølgelig var ikke det nok for en aktiv valp, og hun var klar for å prøve stigen ned til marka. Vi klarte å redde henne i siste øyeblikk før hun satset. Ingen høydeskrekk her - eller er det erfaring og beregning som mangler?

Tur til Bresjevannet

Det ble sannelig søndagstur i dag også. Selv om snøen lå på markene i dag tidlig, satset vi friskt på en tur til Bresjevannet. Ikke noen lang tur, men vi fikk være ute noen timer. Sonny er for liten til å være med, men Frøya storkoste seg.

Etter hvert kom sola fram, og vi hadde en fin dag.

Ingen andre var ute, men vi så mye spor etter rein, og Frøya kjente lukten av elg. Hvordan vi vet det? Når det er elg i nærheten, kommer Frøya i full fart og gjemmer seg bak oss. Hun går så tett inntil oss at vi kjenner snuten hennes i leggen. Så snart elglukta er borte, springer hun foran oss igjen, glad og fornøyd. Vkonstanterer at Frøya ikke er noen elghund :-)

Uten mat og drikke.........

Mat er viktig i en hunds hverdag. Faste måltider i tillegg til alt som dukker opp mer eller mindre uventet.Det kan være smuler på gulvet, godbiter fra en i familien (eller en gjest), eller noe av det spennende som finnes ute i hagen. Nesten alt kan smakes på, og svært mye svelges.
I hagen er mange spennende lukter, og mye av det smaker godt for en valp - til stor fortvilelse for familien og Frøya. Sonny sin taktikk er å grave opp den fristende matbiten, tygge fort og svelge unna før noen andre kommer og tar godbiten. Frøya er lite begeistret dersom det er hennes nedgravde eller bortgjemte godbiter som forsvinner ned i valpemagen, men det er lite hun kan gjøre når den er borte.

Med katt, voksen hund og valp i familien er det ei utfordring å gi alle tre riktig mat til ønsket tidspunkt. Her sliter vi, men nå har vi funnet løsningen:
Missy, vår 12 år gamle katt, får maten servert på kjøkkenbordet. Der har hun fred for de andre to. Konsekvensen er at de tobeinte i familien spiser andre steder.

Frøya, vår voksne, to år gamle lundehund får maten servert på terassen. Det er hun tilfreds med. Vann og mat står strategisk plassert like ved døra. Ulempen er at hun må spise opp all mat med en gang. Snur hun ryggen til, tar kråka, skjæra og måsen det som blir igjen. Ingen rester går til spille. Men hun har ei reserveforsyning  av tørrfor på garasjeloftet, og det tyr hun til i sultne stunder.

Sonny, vår 9 uker gamle valp, skal ha mat ganske ofte. Hun har sin skål stående i stua like ved ovnen. Der finner hun mat og vann. Valpeforet blir bløtt opp og smaker ganske godt, det synes alle. Men Sonny spiser opp det meste med en gang, så der blir lite rester som andre firbeinte kan kose seg med.

Men så begynner moroa - alle tror de andre får mye bedre mat, og vil smake på den, aller helst spise den opp: Frøya går på stolen for å spise kattematen på kjøkkenbordet, Sonny sniker seg til å stjele maten på terassen, og Missy går rundt og sjekker hvilke godbiter som ligger i matskålene til hundene. Finner hun noe fristende, må de andre to holde seg unna til hun er ferdig. En katt har skarpe klør, noe hundene våre vet de må holde seg unna.

Den eneste maten ingen stjeler, er kattefisken. Den får Missy ha i fred.

Nye inntrykk

For en liten valp har hver dag mange overraskelser.
Sonny oppdager noe nytt hele tiden, under bordet, under stoler og skap - for ikke å snakke om bak sofaen. Ingenting kan skjules, hun drar fram alle hemmeligheter, hybelkaniner og en gjenglemt sokk, brødbiter og bein Frøya har gjemt, og til og med ei død flue bak ei blomsterpotte.

Trenger vi støvsuger? Ikke akkurat nå, vi har tydeligvis fått en levende på fire bein.

Det er travelt å være valp.
Sonny skal lære seg mye nytt, og når hun også må "hjelpe til med husarbeidet", blir det mange plikter å ivareta. Frøya bryr seg ikke om det som skjer i huset, men nå synes hun det går over stokk og stein og refser den lillle valpen. Men det preller av. Akkurat nå har Sonny fått tak i hjørnet av ei sofapute, fått den ned på gulvet og rister den av all kraft. Puta er større enn valpen. Hun mangler ikke pågangsmot :-)

Blomsterpotter - jippiiii

I stua har vi mange grønnplanter, og noen av pottene står på gulvet.

Det er spennende for en liten lundehundvalp. Blomsterpotter kan brukes til så mangt - å grave i, legge mat i, og til å gjemme leker og andre interessante ting som Frøya ikke skal få. Hadde det ikke vært for de irriterende plantene som står der, så kunne pottene utnyttes i større grad. Sonny prøver å bite av blomstene, men siden vi ikke vet hvilke som er farlige, må vi passe godt på den lille valpen.

Vi har nok fått en ivrig graver i familien. Hun har allerede laget noen små hull i plenen - graver ivrig med begge føttene,og så finjusterer hun litt med den venstre foten. Energien og interessen er det ikke noe å klage på......

Sonny og Frøya

Vi var veldig spent på hvordan Frøya ville ta mot de nye valpen. Hun har vært alene hund i familien nesten et år, og her er ikke mange andre hunder i nabolaget.

Med det samme ble hun veldig overrasket, hun ble bare stående og stirre. Så gikk hun ut. Etter ei stund kom hun inn og begynte å lukte på Sonny, men viste ingen tegne på glede. Tore klappet Sonny, men det skulle han ikke ha gjort. Da reagerte Frøya med sinne. Hun knurret og jaget bort valpen. Tore ble selvfølgelig helt fortvilt.

Så ble det våpenstillstand.

Neste morgen var Frøya fremdeles sur, hun knurret og bjeffet mot Sonny.
Men så var alt over. De begynte å leke og herje, og etter ei kort stund var de perlevenner. Nå koser de seg sammen. Sonny følger etter Frøya både ute og inne, og Frøya liker det nye familiemedlemmet. En kvikk liten valp

Flytur med valpen Sonny

Hund på fly kan være ei utfordring, og jeg grudde meg til flyturen hjem med Sonny. Vi skulle først reise Vigra-Gardemoen, så Gardemoen-Evenes. Med det samme billetten var i orden, reserverte vi plass for Sonny for å være sikker på å få henne med. SAS var svært profesjonelle, og alt virket tilsynelatende bra.

Vi var veldig spente da vi sto på Vigra og skulle sjekke inn. Og det ble en positiv opplevelse. Alt gikk glatt, innsjekking både av bagasje og hund. Sonny skulle være med inne i flyet, og godkjent bag var innkjøpt. Det var viktig at hun ikke ble skremt, så bagen var levert til Irene noen dager i forveien. Sonny hadde sovet i den flere ganger, og teppet var med fra kennelen. Vi ville at noen av omgivelsene skulle være velkjente, det var ellers mye ukjent og nifst skom skjedde rundt henne.

Sonny oppførte seg eksemplarisk under begge flyturene. Vi kunne høre et lite klynk av og til, men en beroligende finger ned i bagen roet henne ned. På Gardemoen fikk hun komme ut og lufte seg litt, og da gikk det greit på den siste flyturen. En lang luftetur på Evenes før den siste bilturen hjem - da sov hun resten av veien.

Konklusjonen er at å reise med valp på SAS-fly var uproblematisk, heldigvis.

Sonny er kommet hjem til oss

Endelig hjemme!
Nå har vi hentet Sonny. Hun er et lite vidunder, glad og energisk. Da hun kom inn i stua, hoppet hun rundt og hilste på alle - til Frøyas store overraskelse. Kurven overtok Sonny med en gang, etter ei stund la hun seg godt til rette og sovnet. Frøya bruker vanligvis kurven til spisebord, men nå må hun finne et annet sted å spise maten sin. Ellers ble Frøya litt frustrert, vi regner med at hun trenger litt tid til å bli kjent med det nye vidunderet.

Sonny ble veldig glad da hun oppdaget Frøya. Hun løp bort til henne og hilste, noe Frøya syntes var skummelt. Men Sonny hoppet videre bort til katten Missy - og hun forsvant sporenstreks ut. Lekne valper er ikke noe for en gammel katt. Senere kom hun inn, luktet på Sonny og hilste på henne. Det ser ut som de kommer til å komme overens.

Sonny er veldig flink til å gjøre fra seg ute, håper vi klarer å følge henne skikkelig opp fra begynnelsen. Da blir hun fort stuerein. Hun hadde allerede begynt å få gode vaner da vi overtok henne.

I natt skal hun få ligge i bagen sin, det er nok det beste for alle parter. Så får vi se hvordan det går videre. De to nettene etter vi overtok henne har hun sovet i bagen, og det gikk veldig bra. Så får vi etter hvert vurdere om hun skal sove i bur eller andre steder. Gjett hvor........