Vi maler og vi maler, og det blir så fint og flott.......

Nå er det fullt kjør med oppussing, maling og nødvendig utskifting av forskjellig. Den minste leiligheten i "bestefarshuset" får ny leieboer, og vi står på for å gjøre det mest nødvendige av oppussing før de nye flytter inn. I går ordnet vi en del i kjøkkenet, og i dag maler vi tak og vegger på to rom. I morgen er det full fokus på det ene badet. Naturlig slitasje gjør at mange ting må ordnes.

Vi skulle gjerne hatt noen uker til å pusse opp en større del av huset, men det har vi ikke, så bare det aller mest nødvendige blir gjort. Senere i høst håper vi at snekkeren får tid til å skifte vinduer og verandadører på nordveggen av huset, og etter det må vi selvfølgelig gjøre mer malearbeid.

Huset er stort, og der er mye å gjøre. Vi tar litt om gangen, alt etter hva hva lommeboka og tida gir oss mulighet til.

Hundene koser seg når vi holder på nede i "bestefarshuset". De springer ut og inn hele tiden, og de trives i hagen. Hagegjerdet er ganske solid og stenger store hunder inne. Men de små lundehundene ser det som ei utfordring å komme seg ut. De leter etter små smutthull så de kan komme seg ut. Frøya gikk opp på trappa, smøg seg under rekkverket, hoppet over flere sekker som sto der og kom seg ned på veien. Sonny har en fin teknikk med å stikke hodet og den ene labben ut, vri på skulderen og presse en del av kroppen gjennom. Så tar hun den andre skulderen og foten gjennom, og til slutt haler hun resten av kroppen ut. Da er begge ute, og Beatnic står igjen og ser på dem. Vi tror de gjør dette for sportens skyld, de har ikke så mye å holde på med utenfor gjerdet :-) 

I dag klarte Tore å ta hundene med på en kort tur på Skogsveien - for første gang på flere måneder. Det går framover med stormskritt, heldigvis :-) Både han og hundene var veldig glade. Nå håper de på flere slike turer.

Rosentrær til glede og forargelse

I dag har vi ikke holdt hviledagen hellig. Den ble blant annet brukt til å fjerne de ødelagte rosentrærne. Legg merke til at jeg skriver trær og ikke busker :-) Et av disse nydelige vekstene var helt ødelagt. 21/2 - 3m høyt, ganske vidt og med masse pigger stod det der og grep etter oss når vi gikk forbi. Musa hadde ødelagt det meste. Å sage ned dette treet som har stått der i 30 år, var ingen enkel sak. I tillegg viste deg seg at der var liv i noen små nye greiner, så rota får stå. Vi får se om det kommer seg. Treet er ikke podet, så rotskuddene kan vokse og bli ganske fine - håper vi. Et annet tre; som også er flere meter høyt, har beholdt noen få greiner. Med en god sommer kan det bli like fint som på bildet. Gartneriene tjener godt på oss i år. Nye busker er satt ned, og vi får håpe de trives.

Sommerblomstene planter vi ut denne uken. Blir det fortsatt kaldt, får vi er problem. Men de fleste får stå i potter, og vi får dekke over dem om natta. De må plantes ut før sommeren er over :-(

Kampen mot støvsugeren og gressklipperen

Frøya er to år, og nå er hun blitt rolig og avbalansert. Motoriserte hjelpemiddel i huset bryr hun seg ikke så mye om. Men for Sonny er situasjonen annerledes. Hun oppdaget plutselig støvsugeren - et brummende monster som spiste opp alt spennende på golvet. Dessuten kunne hun ikke være sikker på om monsteret tok mer med seg. Først prøvde hun å jage unna støvsugeren. Den lille valpen bjeffet og varslet så godt hun kunne, men det hjalp ikke. Så hentet hun et par av skattene sine og gjemte dem på et tryggere sted, men det var nok ikke trygt nok. Hun prøvde å bite, men det hjalp heller ikke. Og ikke klarte hun å jage monsteret. En skrekkelig opplevelse for en valp.
Ikke nok med det, neste dag skjedde det samme. Men Sonny er ikke den som gir seg først. Hun har lagt opp til en lengre kamp mot støvsugeren. Skal tro hvem som vinner?

I går slo vi plenen for første gang, og da oppdaget Sonny gressklipperen. Et støvsuger-lignende monster ute på plenen. Hun satte i gang jakten med en gang, energisk og pågående. Så ivrig var hun at vi måtte stenge henne inne i gjerdet og slå gresset på den andre siden. Gressklippere er farlige for små valper, men det vet ikke Sonny.

Reven på besøk

I kveld var hundene oppjaget. En rev kom luskende for å se etter mat. Og mat fant han. Vi kaster ut rester til måse, skjære, kråke og rev. "De trenger mat de også", sier far i huset.

Hundene varsler når reven kommer. Og når den legger seg på plenen utenfor gjerdet, blir de nærmest hysteriske.

Katten Missy har oppdaget at det bare er bråk og lite handling fra hundenes side, så hun har tatt på seg ansvaret med å jage reven. De første årene var vi redde for at reven skulle ta katten, men etter å ha sett Missy jage rev flere ganger, forsvant den engstelsen.
I utgangspuntet skulle dette være en rødrev, men etter flere rømninger fra revegårder, er rødreven mixet med blårev, platinarev og andre krysninger. En rødrev er et sjeldent syn hos oss.

Men uansett revtype. De har hi i nærheten og trenger mat. Derfor kommer de til oss for å se om her er noen levninger å få tak i :-) Da trosser de både hund, katt og mennesker.

Gjerdet - fremdeles ingen hindring

Det tok ikke lang tid før Sonny hadde forsert gjerdet igjen. Hun bare klatret opp på planken - og gikk gjennom :-(

Nå var gode råd dyre - hva skulle vi gjøre. truslene om løpestreng var ikke reelle, ingen hadde lyst til å sette henne i bånd, der måtte finnes andre løsninger.

Så tok vi en bunt netting, festet nettingen på innsiden av stakittet, og vips var gjerdet ugjennomtrengelig. Sonny var innestengt. Litt arbeid ble det på oss. Først måtte plankene fjernes, så måtte nettingen klippes opp og festes på stakittet. Men det var verdt arbeidet.

Sonny oppdaget ganske snart at hun var innestengt. Misnøyen hennes kunne høres ganske langt utover i nabolaget. En lundehund har ganske god stemme, hun kan ule som en ulv, hyle og klynke  - alt etter hvilket humør hun er i. Og i dag brukte hun sin stemmeprakt på alle måter. Men vi gir oss ikke! Vi vant denne kampen. Valpen er inne i hagen, og vi bestemmer når hun skal få komme utenfor :-)

Vi har fått en ekte lundehund - gjerder ingen hindring

En del av hagen vår er gjerdet inn og der kan hundene kose seg sammen med oss. Men gjerder stopper ikke en liten lundehundvalp. Sonny har oppdaget en verden utenfor gjerdet, og dermed dukket det opp en ny utfordring: Hvordan komme seg på den andre siden?

Hun lurte lenge på dette, prøvde seg på flere løsinger, og så endelig.....

Frøya ble sjokkert over oppførselen hennes. Den snille, rolige Frøya har aldri prøvd seg på noe slikt. Hun kommer når vi roper (nesten alltid :-), henter Sonny når hun er ulydig, og passer på at hun ikke finner på altfor mye galt. Frøya er flink til å refse Sonny når hun synes valpen trenger litt korrigering, men til vanlig er hun veldig snill mot det nye familiemedlemmet.

Plutselig var Sonny ute av gjerdet, men hun ble fanget inn igjen med en gang.

Så observerte vi henne. Hun gikk bort til stakittet, stakk hodet ut og prøvde å finne det beste stedet. Og så kom lundehundens egenskaper fram. Hun lirket litt, brukte bevegeligheten i skulderleddene og presset seg ut. Ingen problemer der :-)

Javel, da var det bare å hente hammer, spiker og planker. Og siden far i huset går på krykker (og knapt nok det) er det mor i huset som må være snekker. Merkelig hva en får til når nøden er stor nok :-( Nå har vi lagt brede plankebord langs stakittet, og vi håper hun ikke kommer gjennom der de første ukene. Og innen den tid er hun forhåpentligvis bliltt så kraftig over skuldrene at hun ikke kommer gjennom. Mislykkes vi, må hun nok finne seg i å gå i løpestreng inne i hagen. Det er det ingen som ønsker, men vi tør ikke å la en liten valp gå på egenhånd. Til det er en spennende verden utenfor gjerdet altfor farlig