Vakthunden slår til

Etter noen rolige netter slo vaktinstinktet til i natt.

Yngste sønn var hjemme, har fridager og skal overnatte på sitt gamle rom. Sonny er for ung til å huske at han har bodd i dette huset og hun våknet av ukjente lyder. En inntrenger - det ville hun varsle om. Og det gjorde hun til de grader. Enda verre ble det da han ville hilse på henne. Hun laget svært mye lyd i den mørke natten. En lundehund har god stemme, og Sonny brukte den godt. Frøya, stakkar, måtte bare stå opp sammen med henne for å se hva som skjedde.

Etterpå fikk Sonny ei overhøvling av Frøya. Slikt vas ville hun ikke finne seg i. Nattesøvnen ble ødelagt og Frøya måtte stå opp bare fordi husets folk kom hjem. Tull!

Så gikk alle til sengs igjen - trodde vi. Ikke lenge etter begynte husets klodyr, katten Missy, å bråke. Hun ville kvesse klørne rett utenfor soveromsvinduet. Dette hørte Sonny, og så varslet hun igjen. Ny oppvåkning, og hele huset på beina igjen.Da benyttet Missy anledningen til å ta seg en tur inn, å gå den vanlige vindusveien brydde hun seg ikke om. Det er lettere å gå gjennom ei åpen dør.

Dette var en god anledning til å få seg en luftetur. Sonny er stuerein, men et og annet uhell skjer. Derfor må vi slippe henne ut hver gang hun går til døra. Og selvfølgelig benyttet hun anledningen når alle var våknet opp. Så fikk hun en nattlig tur i hagen :-(

Da hun kom i senga, fikk hun virkelig gjennomgå av Frøya. Knurring, glefsing og harde ord. Frøya forventer skikkelig oppførsel av en ung hund. Hun var så tøff at Sonny ble liggende på rygg og klynke i lang tid. Hun var så underdanig hun klarte, men det tok lang tid før Frøya ga seg. Frøya biter ikke, men hun er svært truende. Ikke at det hjelper så mye, men hun demonstrerer hvem som bestemmer.

Så la alle seg til å sove igjen. Og da slo katten Missy til. Hun begynte å marsjere ut og inn gjennom det åpne soveværelsesvinduet. Og hver gang våknet samtlige..... Til slutt ga hun opp - eller vi sovnet av utmattelse. Er usikker på hva som skjedde.

Og så var skjæra er fornærmet fordi hun får for lite mat, og det ga hun uttrykk for på morgenkvisten. Da satte hun seg i treet utenfor soveveærelset og sa klart i fra hva hun mente om oss - vel og lenge. Selvfølgelig våknet alle opp en gang til, og da var det slutt på nattesøvnen.

Det godt at de fleste netter er rolige, å miste nattesøvnen er for tøft for oss alle :-(

Skjæreungen

Så var det slik vi trodde, bare en unge i skjærereiret i år. Skal tro hva som har skjedd? Det får vi nok aldri vite, men 8 unger hvert eneste år, og så bare en i år, det er forskjell. Godt at de fikk den  ene ungen, fint at en overlevde.

Nå er skjæreparet kommet tilbake med ungen sin. Dette skjer hvert eneste år, når ungene hopper ned fra reiret, tar foreldrene dem bort fra området. Etter ei stund kommer hele familien tilbake, og da blir de her helt til ungene blir jaget hjemmefra utpå høsten en gang.

Det er morsomt å følge fuglenes adferd år etter år, de er etterhvert blitt en integrert del av livet i området. hundene bryr seg ikke om dem, katten tør ikke etter en kamp hun tapte for mange år siden :-)

Gode venner

Det er alltid spennende å få en ny hund i familien. Vil den nye gå godt sammen med de andre? Vil de "gamle" ta mot den nye på en skikkelig måte?

Da vi hentet Sonny, var vi spent på hvordan Frøya ville reagere. Hun hadde vært alenehund i et år, og all oppmerksomhet var rette mot henne. Det vil si, katten Missy er også en ganske bestemt dame, men hun styrer livet sitt selv, helt uavhengig av oss. Hun forlanger mat og vann, og så forventer hun at vi er døråpnere når som helst hun ønsker det, gjerne mange ganger om natta.

Frøya har vært fantastisk mot Sonny. Hun var litt skeptisk de første dagene, men så gikk det over. Etter det lot hun den lille valpen få gjøre alt hun ville. Frøya tålte alt. Hun ble ertet, bitt i halen, mast på, mistet den beste soveplassen sin og gikk med på det mest utrolige. Vi syntes mange ganger det gikk for langt og ønsket at Frøya skulle sette grenser for hva valpen kunne få lov til.

I dag hentet Sonny en blomsterpotte full av jord og blomster - og tømte den ut over stuegulvet. Det ville ikke Frøya ha noe av. Hun ga henne en reprimande, men da jeg kom inn, stakk Frøya av. Hun var vel redd for min reaksjon på rotet.

Nå setter Frøya grenser for valpen. Sonny er blitt mye større, og tiden er tydeligvis inne for oppdragelse. Og den oppdragelsen kan være ganske tøff. Når Frøya slår til, skjer det med knurr, bjeff og glefs. Hun høres forferdelig farlig ut. Men vi har oppdaget at det er bare bråket. Hun biter ikke, men sier fra på hundespråket. Og dette forstår Sonny veldig godt. Hun kaster seg med en gang ned på ryggen og vifter med føttene. Er reprimanden veldig tøff, hyler og skriker hun som om hun var skadd. Men det er også bare et spill. Når Frøya er fornøyd med reaksjonen, får Sonny reise seg og gå bort - en erfaring rikere.

Hundene er nå blitt verdens beste venner. De kan sove sammen i kurven, de går sammen på tur, og Frøya lærer Sonny opp. hun viser henne alle de spennende stedene i marka, og Sonny er svært lærevillig.

Krig i hagen

Skjæra fikk ut bare en unge i år. Vi lurer på hva som gikk galt, de siste årene har hun fått 8 unger. Riktignok har et par av dem ikke klart seg, men å få bare en i år, det er stor forskjell.

Ungen kom ut på greina for et par dager siden. Det er kaldt og surt ute, så den har sturet mye. Men i går virket den veldig kvikk, den flakset fra grana til bjørka og tilbake. Livsmotet var på topp.

I natt ble vi vekket av mye bråk, skjæra skreik, dyrene inne bjeffet, mjauet og freste, og fugler ute blandet seg inn i bråket. Hva var det som skjedde, en rev, ørn eller andre inntrengere? Jeg fikk raskt avklart at husets katt var inne, så hun var uskyldig i bråket. Og andre katter finnes ikke i mange kilometers omkrets, så det måtte være en annen årsak til oppstyret.

Det viste seg den lille skjæreungen var kommet ned på plenen under overvåking av foreldrene. Men i det sårbare øyeblikket kom en kråke flygende. Hun hadde nok sittet på vakt for å kunne ta ungen. Men foreldrene kjempet det beste de kunne for å forsvare det eneste avkommet sitt. Og det klarte de. De holdt kråka på avstand så ungen fikk gjemme seg i hekken. Men i alt oppstyret presset Missy seg ut gjennom soveværelsesvinduet og kastet seg inn i jakten på skjæreungen. Foreldrene oppdaget den nye fienden og kastet seg over henne. Den kampen hadde Missy vært med på tidligere en gang, og var ikke interessert i å gjenta noe slikt. Så hun ga seg ganske fort og kom inn igjen.

Like etter så vi skjæreungen flakse bortover plenen mot skogen. Håper den klarte seg. Om den gjorde det, får vi ikke vite før den kommer tilbake sammen med foreldrene - flygedyktig og noe større.

Etter dette dramaet var hunder, katt og menneske trøtt og kunne fortsette med nattesøvnen. For en gangs skyld kunne vi sove litt lenger om morgenen.

Reven på besøk

I kveld var hundene oppjaget. En rev kom luskende for å se etter mat. Og mat fant han. Vi kaster ut rester til måse, skjære, kråke og rev. "De trenger mat de også", sier far i huset.

Hundene varsler når reven kommer. Og når den legger seg på plenen utenfor gjerdet, blir de nærmest hysteriske.

Katten Missy har oppdaget at det bare er bråk og lite handling fra hundenes side, så hun har tatt på seg ansvaret med å jage reven. De første årene var vi redde for at reven skulle ta katten, men etter å ha sett Missy jage rev flere ganger, forsvant den engstelsen.
I utgangspuntet skulle dette være en rødrev, men etter flere rømninger fra revegårder, er rødreven mixet med blårev, platinarev og andre krysninger. En rødrev er et sjeldent syn hos oss.

Men uansett revtype. De har hi i nærheten og trenger mat. Derfor kommer de til oss for å se om her er noen levninger å få tak i :-) Da trosser de både hund, katt og mennesker.