Fint besøk

Så skjer det i år igjen - vi får elg på besøk i hagen. De gasser seg med hagebusker og planterester. De er nok de eneste som synes hagen min er verdt et ekstra besøk.

Vanligvis kommer ikke elgen opp til oss. Lundehundene har god stemme som de bruker ganske ofte, og det holder nok elg og rein på avstand. Men så har vi mye lauvskog rundt eiendommen, rogna har fremdeles mye bær, og de fleste trærne har myke og fine årsskudd som tydeligvis smaker godt.

Elgkua burde hatt vet nok til å holde seg unna, men hun vet nok at jakta er over, og da er hun ikke redd noe som helst. En liten lundehund kan sendes over i de evige jaktmarker med et velrettet spark. Vi er redde for at hundene skal bli skadet, elgen er ikke redd. Går jeg ut og roper, fjerner de seg fra området, men kommer tilbake så snat jeg går inn igjen.

Det verste er at de går rundt om kvelden og natta. Det hører hundene, og de sier fra, noe jeg ikke er så begistret over. Det hjelper ikke å lukke alle vinduer. Hundene ligger på vakt og hører den minste lyd, og da står de opp, bjeffer og piper. Nattesøvnen vår har de ikke den minste respekt for :-((

En annen flittig gjest er reven. I alle år har vi hatt rev rundt huset. Den kommer også snikende rundt hushjørnet i nattemørket. Reven er etterhvert blitt ganske husvarm, leter etter godsaker som hundene har gravd ned i bedene eller i snøen. Han ha fått seg mangt et godt måltid.  Den fantastiske nesen hans finner de fleste matrester.

Tur i marka

Tur i marka er helt topp, favoritturen for hundene. Vi prøver å komme oss en tur i marka, uansett vær. I går regnet det på turen, men i dag, søndag, var det flott turvær. Hundene fotfulgte meg hele formiddagen for ikke å gå glipp av en tursjanse, og da jeg hentet vesten, ble de helt ustyrlige, hoppet og danset foran meg. Det er tydelig at tur er topp!

Sonny er fremdeles veldig uerfaren, emn hun følger Frøya og er svært oppmerksom på hva hun gjør. Og når vi roper på Frøya, kommer Sonny springende samtidig. Sonny er ikke så flink til å lystre, men vi trener mye på å få henne til å komme når vi roper. Hun er lærevillig, så det kommer til å gå greit, tror vi.

I dag valgte vi å gå på østsida av Teinelva. Der er stier å gå på, men veldig vått, fant vi ut. Hundene hoppet fra tue til tue, da var det verre med meg som vasset gjennom litt for mange dammer. De gamle torvmyrene er fulle av vann nå når det har vært så mye nedbør :-(

Men også her var det mye å lukte på, og tusen ting å undersøke. Kanskje hadde en rev gått forbi, hvem vet? Elg var det i alle fall ikke, da hadde Frøya trukket seg tilbake. Elg er ikke blant hennes favoritter. Slike svære dyr holder hun seg langt unna.

Sonny er blitt veldig flink til å holde følge med Frøya på tur. Hun har et fantastisk pågangsmot og er svært utholdende. Den første timen springer hun hele tiden, men så merker vi at hun tar det roligere etter hvert. Hun kommer til å klare seg godt.

Hittil har vi båret henne over bruene. Elva er ganske stri, og vi tar ikke sjansen på at hun skal falle i elva. Det kan bli katastrofalt. Men i dag fikk hun gå over bruene på egenhånd, og det gikk veldig bra. Hun gikk midt på, var ikke redd, og stoppet ikke opp. Dette må vi også trene mer på. Elva kan være farlig, og en liten hund må passe seg.

Reven på besøk

I kveld var hundene oppjaget. En rev kom luskende for å se etter mat. Og mat fant han. Vi kaster ut rester til måse, skjære, kråke og rev. "De trenger mat de også", sier far i huset.

Hundene varsler når reven kommer. Og når den legger seg på plenen utenfor gjerdet, blir de nærmest hysteriske.

Katten Missy har oppdaget at det bare er bråk og lite handling fra hundenes side, så hun har tatt på seg ansvaret med å jage reven. De første årene var vi redde for at reven skulle ta katten, men etter å ha sett Missy jage rev flere ganger, forsvant den engstelsen.
I utgangspuntet skulle dette være en rødrev, men etter flere rømninger fra revegårder, er rødreven mixet med blårev, platinarev og andre krysninger. En rødrev er et sjeldent syn hos oss.

Men uansett revtype. De har hi i nærheten og trenger mat. Derfor kommer de til oss for å se om her er noen levninger å få tak i :-) Da trosser de både hund, katt og mennesker.