Bursdagsfeiring i all stillhet.....

Denne bursdagen har vært planlagt lenge . nesten et helt år. Vi skulle reise bort, ganske langt, og hundene skulle få være med. Ei uke fri og alt tilrettelagt. Rom bestilt, planer lagt, og alt skulle være på plass.

Så skjedde det som kullkastet alle planer. Far i huset ble syk. og i stedet for å reise på ferie, har vi kjørt fram og tilbake mellom Lødingen og Sortland. Veiene er ekstremt dårlige, under utbedring, så dette har vært en tøff opplevelse. Men hadde de bare funnet ut hva som feiler ham, hadde vi vært lettet. Men her må visst større utredninger til. Nå skal han sendes til Tromsø, kanskje de finner ut noe mer der. Spesialistene befinner seg på UNN i Tromsø, så vi er glad han får henvisning dit.

Og så ble det altså bursdagsfeiring- Bortreist på dagen, som det så fint heter. Det første målet var langt av gårde. Ei uke fri, og avtale med gode venner om en lenge planlagt tur. Den måtte avlyses. Neste mål var en tur i Vesterålen, leie ei hytte og feire sammen med gode venner og familie - i all stillhet. Den måtte også avlyses. Men borte på dagen skulle jeg være - i alle fall om kvelden. Det endte med at vi tok mat og hunder med og feiret sammen med familie og gode venner. Gardenparty i all stillhet, men ikke så langt borte. Dagen var vellykket, trivelig og rolig - akkurat som planlagt. Det var bare reisemålet som ble et annet.

Hundene var nok glade for en kort biltur og desto lenger tid ute i hagen. Sonny er blitt veldig aktiv. Hun løper rundt mesteparten av tiden, finner ting å tygge på, graver litt i jorda - og så tar hun en ny runde. Frøya tar livet litt mer med ro, men vi ser at hun er mer aktiv når vi er så mye ute sammen med henne.

De er flinke til å hjelpe meg i hagen, alltid noe nytt å utforske, noe nytt å grave ned. Jeg er litt redd for blomstene mine, de to firbeinte ser ikke forskjell på hageblomster og ugress. Vil de grave, så graver de der det passer dem :-)

Helg - våronn

Våren kommer seint i nord, men når den kommer, skjer alt fryktelig fort. Nå står våronna for tur, og vi er som valig på hælene med alt arbeidet. Og når en skal bestemme og en annen arbeide, går det ikke så fort.
Vi har slått gresset for første gang, men gjødsel og kalk har vi ikke fått på. Det må skje i morgen, søndag.
Sommerblomstene skal plantes i krukker og bed, men det er for tidlig, så planting på kirkegårdene er nok det første vi (les: jeg) må ta fatt i.

Men vi har god hjelp, to hunder som graver så godt de kan, og en katt som gjerne graver opp og gjødsler bedene. Nå går Missy helst til naboen, men når været er dårlig, orker hun ikke å gå så langt. Og da tyr hun til våre bed. Av den grunn er det best å bruke hansker når vi roter i bedene. Hundene bruker å grave ned mat i bedene, det vil si at Frøya graver ned, og Sonny graver opp. Her i familien samarbeider vi om det meste :-)

Vi har fått en ekte lundehund - gjerder ingen hindring

En del av hagen vår er gjerdet inn og der kan hundene kose seg sammen med oss. Men gjerder stopper ikke en liten lundehundvalp. Sonny har oppdaget en verden utenfor gjerdet, og dermed dukket det opp en ny utfordring: Hvordan komme seg på den andre siden?

Hun lurte lenge på dette, prøvde seg på flere løsinger, og så endelig.....

Frøya ble sjokkert over oppførselen hennes. Den snille, rolige Frøya har aldri prøvd seg på noe slikt. Hun kommer når vi roper (nesten alltid :-), henter Sonny når hun er ulydig, og passer på at hun ikke finner på altfor mye galt. Frøya er flink til å refse Sonny når hun synes valpen trenger litt korrigering, men til vanlig er hun veldig snill mot det nye familiemedlemmet.

Plutselig var Sonny ute av gjerdet, men hun ble fanget inn igjen med en gang.

Så observerte vi henne. Hun gikk bort til stakittet, stakk hodet ut og prøvde å finne det beste stedet. Og så kom lundehundens egenskaper fram. Hun lirket litt, brukte bevegeligheten i skulderleddene og presset seg ut. Ingen problemer der :-)

Javel, da var det bare å hente hammer, spiker og planker. Og siden far i huset går på krykker (og knapt nok det) er det mor i huset som må være snekker. Merkelig hva en får til når nøden er stor nok :-( Nå har vi lagt brede plankebord langs stakittet, og vi håper hun ikke kommer gjennom der de første ukene. Og innen den tid er hun forhåpentligvis bliltt så kraftig over skuldrene at hun ikke kommer gjennom. Mislykkes vi, må hun nok finne seg i å gå i løpestreng inne i hagen. Det er det ingen som ønsker, men vi tør ikke å la en liten valp gå på egenhånd. Til det er en spennende verden utenfor gjerdet altfor farlig

Hagearbeid er morsomt!

Det synes hundene våre. De elsker hagearbeid. Når vi drar fram trillebår, spade og annet utstyr, kommer de stormende mot oss, ivrige etter å "hjelpe til". Og den hjelpen består for en stor del av graving. Dette må være noe som ligger til lundehunden, de andre hundene våre oppførte seg ikke slik.

Lundehundene våre graver og graver. Hullene er trange og dype, ofte bruker de bare ene labben til å grave med. Og dersom vi har jord på spaden, kappes de om å få tømt den. De er energiske og pågående, det er umulig å få gjort noe annet når de setter i gang. Sonny, den lille valpen; oppfører seg likedan. hun er allerde blitt en mester i hagearbeid :-)

En plante eller to må vike, de er bare i veien. Røtter blir halt opp og bitt over, de gir seg ikke, alt skal bort. Og dette foregår med knurring og bjeffing, ikke sinte lyder, men energiske.

Blomsterpotter - jippiiii

I stua har vi mange grønnplanter, og noen av pottene står på gulvet.

Det er spennende for en liten lundehundvalp. Blomsterpotter kan brukes til så mangt - å grave i, legge mat i, og til å gjemme leker og andre interessante ting som Frøya ikke skal få. Hadde det ikke vært for de irriterende plantene som står der, så kunne pottene utnyttes i større grad. Sonny prøver å bite av blomstene, men siden vi ikke vet hvilke som er farlige, må vi passe godt på den lille valpen.

Vi har nok fått en ivrig graver i familien. Hun har allerede laget noen små hull i plenen - graver ivrig med begge føttene,og så finjusterer hun litt med den venstre foten. Energien og interessen er det ikke noe å klage på......