Hjemme igjen..........

Endelig hjemme igjen!

Vi har ikke vært borte mer enn to dager, men det ble noen stressende dager med mye kjøring.

Siden Tore har ligget et par uker på sykehuset i Bodø, dro vi (hundene og jeg) sørover for å besøke ham. Å reise med hunder krever litt mer planlegging enn når man reiser alene, både overnatting og reisemåte må forberedes.

Vestbygdveien er stengt, men åpen periodevis. Så ferje og åpen vei måtte koordineres. Hundene måtte være i bilen under ferjeturen. Heldigvis gikk det greit. En times ferjetur taklet de godt. Hytta vi hadde leid, var noe av det mest shabby jeg har sett, men den var vasket. Beliggenheten var super, og hundene likte omgivelsene. Så vi ble der.

Tore var veldig glad for å se oss - kanskje mest for å møte hundene, men det var jeg forberedt på :-) Gjensynsgleden var stor, selv om Frøya var litt reservert i begynnelsen. Tore var også blitt svært mye bedre, så det var et positivt besøk.

Overraskelsen kom neste dag. Da jeg kom opp på sykehuset, fikk jeg beskjed om at Tore skulle overflyttes til lokalsykehuset, UNN Harstad. Javel, da ble det å stable hundene, bagasjen og Tore i bilen. Så kjørte vi til Harstad. Vi andre var jo på besøk, og når den vi besøkte reiste, dro vi sammen med ham. 70 mil på to dager, rekord for meg - og for hundene. De oppførte seg eksemplarisk. På ferja tilbake var de også i bilen, og det fungerte. De slo seg til ro bare de fikk en luftetur i ny og ne - og mat og vann.

Et koselig avbrekk i reisen fikk vi. På hjemveien møtte vi Elin, Magnus og hundene. Kjempekjekt å treffe dem igjen, det er ikke så ofte vi ser dem.

Fra Harstad gikk turen hjem, på ekstremt dårlig vei. Vestbygdveien var kuttet 62 steder, asfalten fjernet på disse stedne og erstattet med grus. Selv om vi vet at dette er en overgang, er det likevel forferdelig å kjøre denne veien :-(

De to firbeinte var svært glade over å være hjemme. De danset rundt i hagen, lekte og koste seg. Det var nesten som de smilte og lo. Borte bra, men hjemme best :-)

Bursdagsfeiring i all stillhet.....

Denne bursdagen har vært planlagt lenge . nesten et helt år. Vi skulle reise bort, ganske langt, og hundene skulle få være med. Ei uke fri og alt tilrettelagt. Rom bestilt, planer lagt, og alt skulle være på plass.

Så skjedde det som kullkastet alle planer. Far i huset ble syk. og i stedet for å reise på ferie, har vi kjørt fram og tilbake mellom Lødingen og Sortland. Veiene er ekstremt dårlige, under utbedring, så dette har vært en tøff opplevelse. Men hadde de bare funnet ut hva som feiler ham, hadde vi vært lettet. Men her må visst større utredninger til. Nå skal han sendes til Tromsø, kanskje de finner ut noe mer der. Spesialistene befinner seg på UNN i Tromsø, så vi er glad han får henvisning dit.

Og så ble det altså bursdagsfeiring- Bortreist på dagen, som det så fint heter. Det første målet var langt av gårde. Ei uke fri, og avtale med gode venner om en lenge planlagt tur. Den måtte avlyses. Neste mål var en tur i Vesterålen, leie ei hytte og feire sammen med gode venner og familie - i all stillhet. Den måtte også avlyses. Men borte på dagen skulle jeg være - i alle fall om kvelden. Det endte med at vi tok mat og hunder med og feiret sammen med familie og gode venner. Gardenparty i all stillhet, men ikke så langt borte. Dagen var vellykket, trivelig og rolig - akkurat som planlagt. Det var bare reisemålet som ble et annet.

Hundene var nok glade for en kort biltur og desto lenger tid ute i hagen. Sonny er blitt veldig aktiv. Hun løper rundt mesteparten av tiden, finner ting å tygge på, graver litt i jorda - og så tar hun en ny runde. Frøya tar livet litt mer med ro, men vi ser at hun er mer aktiv når vi er så mye ute sammen med henne.

De er flinke til å hjelpe meg i hagen, alltid noe nytt å utforske, noe nytt å grave ned. Jeg er litt redd for blomstene mine, de to firbeinte ser ikke forskjell på hageblomster og ugress. Vil de grave, så graver de der det passer dem :-)

Utbryteren

Vi har gjerdet inne en del av hagen , der vi har terrassene. Og der kan hundene kose seg sammen med oss. De kan bruke terrasseinngangen og gå ut og inn nesten når de selv ønsker. I vår har far i huset flyttet litt på gjerdet, laget ny port og ordnet et par bed. Det blir veldig fint.

Men opp i det hele fikk han en prolaps i ryggen. Nå går han på krykker - når han klarer å bevege seg - og spiser tabletter. Hagen må bare vente til ryggen er mer samarbeidsvillig.

Og da benytter Frøya sjansen. Den rolige, snille, hunden som følger far som en skygge, ser sitt snitt til et lite opprør. Hun har funnet ut hvordan hun kan åpne porten (og det skjønner ikke engang jeg :-) og så går hun ut. Porten står vidåpen etter henne. Den svinger innover, så det er et stort mysterium hvordan hun får det til. Men når porten står åpen, er det en annen liten frøken som også benytter anledningen til en liten ekstra luftetur.

Så nå må jeg ut med hammer og spiker og stenge porten med ekstra lås. Vi kan ikke risikere å ha hundene på tur på egenhånd, bilene kjører fort på veien, her er uoversiktelig, og det er fort gjort å kjøre på en liten hund som lusker på veien Så den friheten tar vi fra dem. De får klare seg med hagen!

Første tur i marka - forviklinger i fleng :-)

Lørdag og tur, denne gangen skulle vi prøve oss i marka. Skogsveien var tørket opp, dette skulle bli en fin formiddagstur. Førya elsker disse turene der hun får lukte seg fram, sjekke hva som har skjedd siden sist og treffe venner og kjente.
Etter nøye overveiing bestemte vi at Sonny skulle være hjemme, hun var fremdeles for liten til en slik tur. Så vi ordnet oss ferdig og gikk så ut i garasjen for å fortelle far i huset at han måtte se etter Sonny. Men der satt han og ikke kunne røre seg. Ryggen hadde kollapset slik at han måtte få krykkene for i det hele tatt å komme seg på beina. Noen valp kunne ikke han ta ansvaret for.

Da var gode råd dyre. Skulle det bli tur, måtte Sonny være med. Ingen vei utenom. Så gikk vi av gårde. Da vi kom til skogsveien, fikk begge hundene gå løse. Det vi ikke visste, var at grøfta var full av vann. Og det første Sonny gjorde, var å plumpe ut i. En våt og fortumlet valp ble dratt opp i full fart. Hun var fortvilt, møtet med skogsveien og grøfta var et stort sjokk. Refleksvesten har "håndtak", så det var enkelt å dra henne opp, men hun gråt av sjokk og fortvilelse. Etter ei stund innenfor mors jakke kom hun fort i form igjen, riktignok litt våt og kald, men det gikk fort over. Vi gikk ikke hjem med en gang, men tok en kort tur i marka. Og der møtte vi Tracki, en blid og aktiv liten dachsfrøken. Men nå var Sonny så trøtt at hun bare ville gjemme seg innenfor jakken. Det er ikke greit å være liten valp på sin første tur.

Men flere utfordringer ventet. Da vi kom hjem, våte etter turen i regn, og med en enda våtere valp, måtte alle bade - hver sin gang. Det var heller ikke populært. Men nå ligger begge hundene og sover, trøtte etter tur og bad, mette etter en god middag. Håper vi får en bedre tur i morgen :-)

17.mai - hurra!

Første 17.mai for Sonny, Frøya er etterhvert blitt en veteran på området.
Tidlig opp, flaggheising og frokost. Været var fantastisk på morgenkvisten, 19 grader i skyggen. Lørdag hadde vi vinter, alle trærne var uten lauv, ikke en grønn knopp å se. I dag, mandag, er nesten alle trær grønne. Bjørka har museører, selja og rogna har større blad. Påskeliljer og tulipaner blomstrer, og hvitveisen har brettet ut kronbladene og soler seg. Plenen er grønn, og gresset vokser med rekordfart.

Hundene er ute hele dagen, de springer rundt i hagen, koser seg, graver ned skattene sine i jorddungen som Tore holder på å planere, og går en stakkkar forbi, hilser de med høye bjeff.

En fredelig 17.mai. Men vi frykter for en regnbyge senere på ettermiddagen. Godt for gresset, men da må vi trekke innendørs. Får se hvordan det utvikler seg

Bildet: En måse med reir i bjørka

På besøk hos hundevenner

I dag har vi vært på vårt første besøk hos andre hunder. To kjekke hannhunder, Edvard og Laffen. Edvard er en pen eldre herre, en skotsk terrier, mens Laffen er en 7 måneder gammel valp.

Det ble et livlig besøk. Laffen ble veldig glad for å få damebesøk, og valpen Sonny ville han absolutt leke med. Sonny syntes nok det ble litt travelt, hun gjemte seg under en stol. Men Laffen som er en liten Jack Russel-terrier, klarte å få henne ut fra gjemmestedet gang på gang. Hun trivdes etter hvert oppe på fanget. Men de vil nok bli gode lekekamerater om de får muligheter til å være mer sammen.

Frøya var ute ei stund, og da fant hun ut at det var bedre å være i bilen. Tror hun også syntes det ble litt travelt med to herrer som luktet på henne og ville ha kontakt.

Hundene roet seg ned etter ei stund. De spiste og koste seg, men det ble travelt. Tror det vil bli roligere neste gang de møtes. Sonny var helt utkjørt da vi kom hjem. Hun fant et teppe å ligge på, og der sovnet hun. Håper hun sover til langt ut på morgenkvisten :-)

Tur til Bresjevannet

Det ble sannelig søndagstur i dag også. Selv om snøen lå på markene i dag tidlig, satset vi friskt på en tur til Bresjevannet. Ikke noen lang tur, men vi fikk være ute noen timer. Sonny er for liten til å være med, men Frøya storkoste seg.

Etter hvert kom sola fram, og vi hadde en fin dag.

Ingen andre var ute, men vi så mye spor etter rein, og Frøya kjente lukten av elg. Hvordan vi vet det? Når det er elg i nærheten, kommer Frøya i full fart og gjemmer seg bak oss. Hun går så tett inntil oss at vi kjenner snuten hennes i leggen. Så snart elglukta er borte, springer hun foran oss igjen, glad og fornøyd. Vkonstanterer at Frøya ikke er noen elghund :-)

Uten mat og drikke.........

Mat er viktig i en hunds hverdag. Faste måltider i tillegg til alt som dukker opp mer eller mindre uventet.Det kan være smuler på gulvet, godbiter fra en i familien (eller en gjest), eller noe av det spennende som finnes ute i hagen. Nesten alt kan smakes på, og svært mye svelges.
I hagen er mange spennende lukter, og mye av det smaker godt for en valp - til stor fortvilelse for familien og Frøya. Sonny sin taktikk er å grave opp den fristende matbiten, tygge fort og svelge unna før noen andre kommer og tar godbiten. Frøya er lite begeistret dersom det er hennes nedgravde eller bortgjemte godbiter som forsvinner ned i valpemagen, men det er lite hun kan gjøre når den er borte.

Med katt, voksen hund og valp i familien er det ei utfordring å gi alle tre riktig mat til ønsket tidspunkt. Her sliter vi, men nå har vi funnet løsningen:
Missy, vår 12 år gamle katt, får maten servert på kjøkkenbordet. Der har hun fred for de andre to. Konsekvensen er at de tobeinte i familien spiser andre steder.

Frøya, vår voksne, to år gamle lundehund får maten servert på terassen. Det er hun tilfreds med. Vann og mat står strategisk plassert like ved døra. Ulempen er at hun må spise opp all mat med en gang. Snur hun ryggen til, tar kråka, skjæra og måsen det som blir igjen. Ingen rester går til spille. Men hun har ei reserveforsyning  av tørrfor på garasjeloftet, og det tyr hun til i sultne stunder.

Sonny, vår 9 uker gamle valp, skal ha mat ganske ofte. Hun har sin skål stående i stua like ved ovnen. Der finner hun mat og vann. Valpeforet blir bløtt opp og smaker ganske godt, det synes alle. Men Sonny spiser opp det meste med en gang, så der blir lite rester som andre firbeinte kan kose seg med.

Men så begynner moroa - alle tror de andre får mye bedre mat, og vil smake på den, aller helst spise den opp: Frøya går på stolen for å spise kattematen på kjøkkenbordet, Sonny sniker seg til å stjele maten på terassen, og Missy går rundt og sjekker hvilke godbiter som ligger i matskålene til hundene. Finner hun noe fristende, må de andre to holde seg unna til hun er ferdig. En katt har skarpe klør, noe hundene våre vet de må holde seg unna.

Den eneste maten ingen stjeler, er kattefisken. Den får Missy ha i fred.

Nye inntrykk

For en liten valp har hver dag mange overraskelser.
Sonny oppdager noe nytt hele tiden, under bordet, under stoler og skap - for ikke å snakke om bak sofaen. Ingenting kan skjules, hun drar fram alle hemmeligheter, hybelkaniner og en gjenglemt sokk, brødbiter og bein Frøya har gjemt, og til og med ei død flue bak ei blomsterpotte.

Trenger vi støvsuger? Ikke akkurat nå, vi har tydeligvis fått en levende på fire bein.

Det er travelt å være valp.
Sonny skal lære seg mye nytt, og når hun også må "hjelpe til med husarbeidet", blir det mange plikter å ivareta. Frøya bryr seg ikke om det som skjer i huset, men nå synes hun det går over stokk og stein og refser den lillle valpen. Men det preller av. Akkurat nå har Sonny fått tak i hjørnet av ei sofapute, fått den ned på gulvet og rister den av all kraft. Puta er større enn valpen. Hun mangler ikke pågangsmot :-)

Blomsterpotter - jippiiii

I stua har vi mange grønnplanter, og noen av pottene står på gulvet.

Det er spennende for en liten lundehundvalp. Blomsterpotter kan brukes til så mangt - å grave i, legge mat i, og til å gjemme leker og andre interessante ting som Frøya ikke skal få. Hadde det ikke vært for de irriterende plantene som står der, så kunne pottene utnyttes i større grad. Sonny prøver å bite av blomstene, men siden vi ikke vet hvilke som er farlige, må vi passe godt på den lille valpen.

Vi har nok fått en ivrig graver i familien. Hun har allerede laget noen små hull i plenen - graver ivrig med begge føttene,og så finjusterer hun litt med den venstre foten. Energien og interessen er det ikke noe å klage på......

Sonny og Frøya

Vi var veldig spent på hvordan Frøya ville ta mot de nye valpen. Hun har vært alene hund i familien nesten et år, og her er ikke mange andre hunder i nabolaget.

Med det samme ble hun veldig overrasket, hun ble bare stående og stirre. Så gikk hun ut. Etter ei stund kom hun inn og begynte å lukte på Sonny, men viste ingen tegne på glede. Tore klappet Sonny, men det skulle han ikke ha gjort. Da reagerte Frøya med sinne. Hun knurret og jaget bort valpen. Tore ble selvfølgelig helt fortvilt.

Så ble det våpenstillstand.

Neste morgen var Frøya fremdeles sur, hun knurret og bjeffet mot Sonny.
Men så var alt over. De begynte å leke og herje, og etter ei kort stund var de perlevenner. Nå koser de seg sammen. Sonny følger etter Frøya både ute og inne, og Frøya liker det nye familiemedlemmet. En kvikk liten valp