Tur på holmene

Nydelig vær, varmt og sommerlig. Da er det tid for tur på sjøen. Og feriegjestene hadde også sett fram til en fisketur med "hele pakka".

Noen komplikasjoner fikk vi selvfølgelig. Påhengsmotoren måtte byttes, båten hadde visse mangler - det endte med at vi fikk låne en båt med påhengsmotor fra gode naboer. Men vi kom oss av gårde. 4 voksne og 2 hunder, bagasje, fiskeutstyr og en balje til fisken.

Sjøen var rolig, vi kunne speile oss i vannflaten - og temperaturen var bra. Motoren gikk uten problemer, og vi stoppet ganske snart for å fiske. Og fisk fikk vi, torsk og sei beit ivrig. Størrelsen på torsken var riktignok ikke noe å skryte av, men katter skal også ha mat, så vi tok vare på det meste denne gangen.

Hundene er ikke så veldig begeistret for å være i båten. De må sitte rolig, og vi må passe godt på slik at de ikke blir fast i snøre og kroker. Litt rot ble det riktignok, Sonnt gikk mye fram og tilbake, og hver gang gikk hun i fiskesnøret og rotet det til. Men det taklet vi :-) Frøya er mer vant til å være i båt, så hun satte seg godt til rette på en høvellig plass (for henne), og der satt eller lå hun under det meste av turen. Vi har bare en redningsvest for hunder, men vi ser nødvendigheten av å anskaffe en til som Sonny kan bruke. Hunder kan svømme, men faller de over bord, kan det gå litt tid før de blir løftet om bord igjen. Og sjøen er kald :-(

Så gikk vi på land. Etter noe diskusjon og litt kjøring imellom holmene, bestemte vi oss for Ingeborgsholmene. Der er en nydelig sandstrand og fine berg, perfekt for et strandhogg.

Fisken ble sløyet og filetert, grillkull tent på, fisken pakket i folie sammen med grønnsaker - og så var det tid for det store fiskemåltidet. Og det slår aldri feil. Ingenting er bedre enn blodfersk fisk kokt eller stekt med grønnsaker og brød eller flatbrød til. Og når alt skjer i friluft på en liten holme (i godt vær), er alt perfekt.

Hundene var kjempeglade for å være på holmen. På den lille holmen er ikke dyr eller fugleunger, så de kan springe rundt som de vil. Og de sprang og sprang. Det var helt tydelig at de stortrivdes. Sonny sprang både i sand og tang, hun var ganske våt. Men så raste hun rundt på bergene, og etter hvert ble hun nesten tørr. Men det gjorde ingenting. I det fine været var det ingen som frøs. Frøya har vært på disse holmene tidligere, så hun visste hvor hun skulle gå for ikke å bli våt.

Begge hundene luktet seg fram til spennende skatter som de grov ned - eller prøvde å spise. Et flott område for hunder å springe fritt, å leke og kose seg :-)

Uten mat og drikke.........

Mat er viktig i en hunds hverdag. Faste måltider i tillegg til alt som dukker opp mer eller mindre uventet.Det kan være smuler på gulvet, godbiter fra en i familien (eller en gjest), eller noe av det spennende som finnes ute i hagen. Nesten alt kan smakes på, og svært mye svelges.
I hagen er mange spennende lukter, og mye av det smaker godt for en valp - til stor fortvilelse for familien og Frøya. Sonny sin taktikk er å grave opp den fristende matbiten, tygge fort og svelge unna før noen andre kommer og tar godbiten. Frøya er lite begeistret dersom det er hennes nedgravde eller bortgjemte godbiter som forsvinner ned i valpemagen, men det er lite hun kan gjøre når den er borte.

Med katt, voksen hund og valp i familien er det ei utfordring å gi alle tre riktig mat til ønsket tidspunkt. Her sliter vi, men nå har vi funnet løsningen:
Missy, vår 12 år gamle katt, får maten servert på kjøkkenbordet. Der har hun fred for de andre to. Konsekvensen er at de tobeinte i familien spiser andre steder.

Frøya, vår voksne, to år gamle lundehund får maten servert på terassen. Det er hun tilfreds med. Vann og mat står strategisk plassert like ved døra. Ulempen er at hun må spise opp all mat med en gang. Snur hun ryggen til, tar kråka, skjæra og måsen det som blir igjen. Ingen rester går til spille. Men hun har ei reserveforsyning  av tørrfor på garasjeloftet, og det tyr hun til i sultne stunder.

Sonny, vår 9 uker gamle valp, skal ha mat ganske ofte. Hun har sin skål stående i stua like ved ovnen. Der finner hun mat og vann. Valpeforet blir bløtt opp og smaker ganske godt, det synes alle. Men Sonny spiser opp det meste med en gang, så der blir lite rester som andre firbeinte kan kose seg med.

Men så begynner moroa - alle tror de andre får mye bedre mat, og vil smake på den, aller helst spise den opp: Frøya går på stolen for å spise kattematen på kjøkkenbordet, Sonny sniker seg til å stjele maten på terassen, og Missy går rundt og sjekker hvilke godbiter som ligger i matskålene til hundene. Finner hun noe fristende, må de andre to holde seg unna til hun er ferdig. En katt har skarpe klør, noe hundene våre vet de må holde seg unna.

Den eneste maten ingen stjeler, er kattefisken. Den får Missy ha i fred.