Hos veterinæren

Frøya er plaget av håravfall, hun mister pels. Etter hvert har hun fått store pelsfrie flekker. Dette bekymrer oss veldig. Vi har snakket med veterinær, kjøpt spesialshampo og balsam, kontaktet alle som kan vite noe om pelsavfall og også vurdert foret. Men ingenting hjelper. De pelsfrie flekkkene blir flere og større. Nå viser det veldig godt at hun mangler pels mange steder på kroppen. Også på hodet ser hun grå ut, pelsen der er tynn, og skinnet er mørkt enkelte steder.

Dette har utviklet seg over tid, men er blitt mer og mer synlig. Og nå var det på tide å få veterinæren til å ta en grundig undersøkelse. Vi fikk time mandag kl.10.00.

Vi synes saken er alvorlig, så Tore ville også være med til Sortland dyreklinikk, som er våre veterninærer. Dermed satte vi buret i bilen, tok begge hundene med og dro av gårde i svært god tid. Asfalteringsarbeidet på veien er ikke ferdig, så vi kunne risikere å måtte vente. Og det måtte vi virkelig! EN TIME sto vi og ventet i kø. Hundene syntes visst det var kjekt, for de fikk seg en tur i nye omgivelser, men vi tobeinte likte det ikke.

Til veterninæren kom vi 40 minutter forsinket, men de var veldig greie og lot oss få komme inn. Frøya liker seg veldig godt utenfor lokalene, men inne trives hun ikke noe særlig. Og det forstår vi godt. Inne undersøkte de Frøya nøye, tok urinprøve, pelsprøve og blodprøve. Hun er en fantastisk hund, tar alle slike prøvelser rolig, selv om hun nok ønsket å komme seg fort derfra. Og som vanlig fant de ingenting. Men vi ble enige om at de skal sende blodprøvene videre for å gjøre flere undersøkelser av blodet. Så får vi vente og se hva resultatet blir. Men vi har vært gjennom akkurat de samme undersøkelsene med en annen hund som hadde de samme symptomene, så jeg har ikke store forhåpninger om at de skal finne noen årsak til pelsavfallet. Imidlertid skal vi prøve å gi henne fiskeolje, det skal være veldig bra for pelsen. Dessuten vasker vi henne med en shampo (og balsam) Anneli har sendt oss. Den skal være veldig bra mot pelsavfall. Så vi får håpe det hjelper. Inntil videre må vi bare vente og se.

En Sortlandstur innebærer alltid en del shopping. Slik ble det i dag også. Men når gressklipper, hundemat og kattemat var innkjøpt, snudde vi nesa hjemover. Denne gangen satt vi i asfaltkø bare 40 minutter. Framgang :-)

Frøya var ikke helt i form på hjemveien. Hun virket stiv og beveget seg lite. Hadde hun blitt syk, var det noe mer som feilte henne? Da vi kom hjem, spiste hun litt, og så gikk hun direkte og la seg. Oppførselen hennes bekymret oss, vanligvis liker hun å springe litt rundt i hagen når hun har vært på biltur, men i dag måtte Sonny være alene ute, Frøya gikk til sengs. 

Da hun skulle ut i kveld, haltet hun og så lidende ut. Det måtte vi undersøke. Og da så vi årsaken! Plasteret etter blodprøven hadde glidd litt ned og fast satt på labben. Da jeg fjernet det, så vi en helt annen hund. Hun sprang rundt i huset i full fart, hoppet ut og raste noen runder i hagen. Deretter tok hun flere runder inne sammen med Sonny. En frisk og glad hund. Når plasteret var fjernet, var hun helt frisk. Ingenting som feiler denne hunden :-)

Hos veterinæren fikk vi også en veldig hyggelig overraskelse. Der møtte vi eierne til en lundehund vi ikke visste om. Raja, Lyrypas Elvira. Hun er bare et år gammel, og vi gleder oss til å bli bedre kjent med henne og familien hennes.

Hos veterinæren

Dette var dagen!
Beggge hundene skulle til veterinær for vaksinering. I grunnen en enkel affære, men når vi bor 80 km fra nærmeste veterinær, veien er stengt store deler av dagen og far i huset er lite mobil og kan kun forflytte seg ved hjelp av krykker, så blir et enkelt veterinærbesøk ei stor utfordring.

Timen var bestilt til kl.15.00.
Ønsket om å kunne kombinere vaksinering med fars time hos manuell terapeut, gikk selvfølgelig ikke i orden. Så vi stablet bur, hunder, mann og krykker i bilen og dro til Sortland, den blå byen ved havet. Sonny satt i buret og roet seg ganske fort. Frøya (den bortskjemte, som liker å sitte på fars fang under bilturen), var mindre tilfreds. Mannen med prolapsen var enda mindre tilfreds. Han syntes det var tungt å sitte i en bil så lenge, spesielt med en hund på fanget. Men fortidens synder innhenter ham. Han har selv ønsket at hunden skal sitte der, så nå må han lide for det.

Vi passet på å kjøre når veien var åpen, så vi slapp ventetid. I stedet fikk vi et par timer på Sortland til shopping. Ikke så enkelt med to hunder som gjerne vil ut og en mann som helst vil hjem :-( Men vi fikk tak i kustgjødsel til potetåkeren og medisin til den syke. For den saks skyld var turen vellykket. Brød, hundemat og kattemat ble også med i bagasjen hjem. Men mer interessante butikker var bare å glemme. For å si det kort, det var ikke stemning for shopping i dag.

Sonny har til vanlig god stemme. Hun kan ule, bjeffe, pipe, hyle - alt etter situasjonen og humøret. I dag prøvde hun seg litt på alle variasjoner, men det gikk fort over. Hun roet seg i buret og oppførte seg i grunnen veldig bra :-)

Etter en kort tur innom Kvalsaukan, dro vi til veterinæren. Vi har holdt oss til Sortland Dyreklinikk i alle år, så det var morsomt å presentere Sonny4 for personalet på klinikken. Vi får alltid god service der, og hundene får god behandling. Slik var det også i dag. Rune tok godt imot oss og begge hundene ble sjekket og fikk vaksinen sin.

Et besøk på klinikken er alltid spennende for hundene. Der er mange gode lukter, spesielt ute. Der kan de stå i evigheter og lukte på "tissestolpene". Dessuten stifter de andre interessante bekjentskaper. I dag kom en kjekk liten papillon tuslende inn, men da en stor svart puddel marsjerte inn døra, fikk Frøya nok. Hun ble irritert og ville forsvare Sonny. Men den situasjonen fikk vi avledet ganske fort.

Hjemturen gikk greit. Veien var åpen, så vi kunne kjøre rett hjem. Hundene var slitne, og det var vi også. Mannen i huset fikk endelig strekke seg ut, og hundene sovnet. Et år til neste gang..........