Kantareller i oktober

I dag fikk vi en fin tur i marka. Hundene var elleville, de sprang rundt oss i et stort tempo, hoppet over grøfter og undersøkte alt de kom over. Etter ei stund roet de seg ned. De hadde mye energi som måtte ut. 

Nå er det lett å springe i marka. Gresset er visnet ned, og terrenget er mer oversiktelig for en liten hund. Men tyttebær og krekling finner de fremdeles. Dessuten er det en del sopp enkelte steder. Til vår store overraskelse fant vi kantareller. Det hadde vi ikke forventet. I slutten av oktober er det ikke vanlig å finne fersk kantarell - spesielt ikke etter ei uke med frost i marka. Men i dag fant vi bra mye og fylte en stor pose. 

Hundene hjelp oss å lete. Sonny kom til stadighet med en sopp i munnen, men det var ikke kantarell hun kom med. Og siden jeg er usikker på sopp, turte jeg ikke å ta imot det hun gav meg. Og da spiste hun soppen selv. Jeg regner med at hun vet hva som er spiselig, hun koste seg i alle fall med fangsten. Frøya er litt mer forsiktig, men hun spiste også sopp i dag. Kanskje vi kan prøve å lære dem opp til å samle sopp for oss? 

Ellers var det glatt på skogsveien. Vinteren nærmer seg, nå må vi kle oss godt og sørge for skikkeliog fottøy dersom vi vil være i marka. Fremdeles må vi et stykke opp i høyden før vi møter snø, men den kryper lenger og lenger nedover i fjellsidene.  

På toppen av Storhaugen så vi ei ørn. Det er nok et par som holder til hos oss, like før så vi den andre ørna gli sakte nedover mot sjøen. Bildet er litt uklart pga avstanden og dårlig zoom, men vi kan skimte den store ørna på bildet

Umoden tyttebær og fritt for kantarell - men en flott dag i marka

Metereologen spådte regn og vind, men den spådommen slo ikke til - heldigvis. Vi hadde en fin tur, gikk på andre siden av vatnet, der vi vanligvis ikke går. Spennende for hundene, nye lukter og flere steder å grave. Sonny klarte å bli veldig skitten. Det er ikke noe nytt. Hun er ikke redd for å traske gjennom gjørme og skitt. Heldigvis forsvinner mesteparten av gjørma ganske fort.

Kantareller og tyttebær ble det ikke noe av. Det eneste jeg hadde i spannet, var fotoapparatet :-)

Ny tur i marka.

Vi har hatt noen hektiske dager, det har skjedd mye rundt oss, og så er ferien slutt. Vi er begynt på jobb igjen. For hundene var dette en stor overgang. Kjempelange turer er blitt til korte turer i nærmiljøet. Ikke alltid like poplært, spesielt for lille Sonny som har altfor mye energi i kroppen. Men i dag, søndag, passet det med tur i marka. Hundene ble elleville. De danset rundt meg så snart de forsto at de hadde en tur i vente.

Bilen ble parkert på Melkesletta. Vi kjørte dit selv om det er kort vei, da slipper hundene å gå i bånd langs veien. Og de jublet og danset da de ble sluppet løs. Vi gikk et lite stykke innover skogsveien, og så la  vi veien langs lysløypetraséen. Det er ikke noe kjekt å gå videre innover skogsveien, da kan vi trefffe hundrevis av geiter. Og geiter og hunder passer ikke så godt sammen. Men terrenget på andre sida er fint, så vi koste oss i det fine været. Utsikten på denne siden er fantastisk, vi ser utover Bresja og mot Øksfjorden og Svelllingen. Terrenget er også ganske lett å gå i, ikke så gjenvokst som på den andre sida av dalen.

Der er også litt bær, mye blåbær og krekling, og ei og anna moltebær. Heldigvis hadde jeg en liten pose med, og i mellom trærne fant vi nok moltebær til søndagens dessert. Supert :-) Men å konkurrere om bæra med to lundehunder er ikke fullt så kjekt. Så jeg ei fin bær og strekte hånda fram for å plukke den, forsvant den med et slafs inn i en sluken hundekjeft. Og så slikket hunden seg forrnøyd rundt munnen. De foretrekker de fineste og største bærene, og hvem gjør ikke det? Så jeg måtte avlede dem for å kunne plukke bær til meg selv. Heldigvis fant de et musebol under ei trerot, så da var begge hundene opptatt ei stund.

Vi skulle komme rett ned til bilen, men prlutselig hørte vi bjeller, og der kom hele geiteflokken. Da var det bare å snu og gå opp i fjellet igjen. Hundene var veldig nysgjerringe på å se geiteflokken, men forbiter og godsnakk fikk dem til å gå opp igjen og gå litt mer rundt i marka til geitene var kommet forbi.

Hundene hadde fått ut mye energi, de var rolige og tilfredse. Så det var to glade hunder jeg kom hjem med.

Kantareller ble det ikke i dag heller, men da vi kom hjem, fikk vi besøk av Louise som hadde plukket kantareller til oss.

På alle måter en vellykket dag :-)

Ingen kantareller i dag, nei :-(

Hundene var rastløse og irritable etter noen dager med dårlig vær og altfor lite mosjon. Så i dag dro vi på tur for å lete etter kantareller. Siden geitene beiter på de "gamle" kantarellstedene våre, måtte vi gå andre steder i dag. Og det ble ikke vellykket. Det vil si, turen ble vellykket, men kantareller fant vi ikke.

Sopp overalt, men siden jeg er usikker på de fleste sorter, turte jeg ikke plukke. De eneste soppene jeg er 100% sikker på, er kantareller og fluesopp. Fluesopp var der nok av, kantareller så jeg bare så vidt spor av. Kanskje det er for tidlig? Vi får ta oss en ny tur senere på høsten.

Hundene storkoste seg. Frøya fant et musebol, og der ble hun stående og grave til hun endelig kom fram, skitten og våt. Sonny gikk glipp av musebolet, hun var mer opptatt av å se etter godbiter og spise blåbær. Men hundene var tilfredse og trøtte, og de la seg rolig ned med det samme vi kom hjem.





Jeg har plassert min blogg i Lødingen på norske bloggkart!