Ny tur i marka.

Vi har hatt noen hektiske dager, det har skjedd mye rundt oss, og så er ferien slutt. Vi er begynt på jobb igjen. For hundene var dette en stor overgang. Kjempelange turer er blitt til korte turer i nærmiljøet. Ikke alltid like poplært, spesielt for lille Sonny som har altfor mye energi i kroppen. Men i dag, søndag, passet det med tur i marka. Hundene ble elleville. De danset rundt meg så snart de forsto at de hadde en tur i vente.

Bilen ble parkert på Melkesletta. Vi kjørte dit selv om det er kort vei, da slipper hundene å gå i bånd langs veien. Og de jublet og danset da de ble sluppet løs. Vi gikk et lite stykke innover skogsveien, og så la  vi veien langs lysløypetraséen. Det er ikke noe kjekt å gå videre innover skogsveien, da kan vi trefffe hundrevis av geiter. Og geiter og hunder passer ikke så godt sammen. Men terrenget på andre sida er fint, så vi koste oss i det fine været. Utsikten på denne siden er fantastisk, vi ser utover Bresja og mot Øksfjorden og Svelllingen. Terrenget er også ganske lett å gå i, ikke så gjenvokst som på den andre sida av dalen.

Der er også litt bær, mye blåbær og krekling, og ei og anna moltebær. Heldigvis hadde jeg en liten pose med, og i mellom trærne fant vi nok moltebær til søndagens dessert. Supert :-) Men å konkurrere om bæra med to lundehunder er ikke fullt så kjekt. Så jeg ei fin bær og strekte hånda fram for å plukke den, forsvant den med et slafs inn i en sluken hundekjeft. Og så slikket hunden seg forrnøyd rundt munnen. De foretrekker de fineste og største bærene, og hvem gjør ikke det? Så jeg måtte avlede dem for å kunne plukke bær til meg selv. Heldigvis fant de et musebol under ei trerot, så da var begge hundene opptatt ei stund.

Vi skulle komme rett ned til bilen, men prlutselig hørte vi bjeller, og der kom hele geiteflokken. Da var det bare å snu og gå opp i fjellet igjen. Hundene var veldig nysgjerringe på å se geiteflokken, men forbiter og godsnakk fikk dem til å gå opp igjen og gå litt mer rundt i marka til geitene var kommet forbi.

Hundene hadde fått ut mye energi, de var rolige og tilfredse. Så det var to glade hunder jeg kom hjem med.

Kantareller ble det ikke i dag heller, men da vi kom hjem, fikk vi besøk av Louise som hadde plukket kantareller til oss.

På alle måter en vellykket dag :-)

Hva var det - et ekko?

I dag (lørdag) fikk vi en sjelden fin dag, varmt og godt. For å kose oss litt ekstra og komme oss litt ut, tok vi hundene med og kjørte inn i marka, parkerte bilen og gikk litt opp i marka. Tore kommer seg ikke så langt, men når han bruker staver, klarer han å gå et lite stykke. Men i marka er det mange fine steder å være, vi trenger ikke alltid gå så langt.

Hundene jublet, de sprang, hoppet og danset. Der er veldig mye å lukte på, snutene sopte marka. Rart de ikke satte seg fast :-) De grov etter mus, bet over røtter og fant mye rart.

Som vanlig var det ikke et menneske å se, vi hadde hele marka for oss selv.

Plutselig var det noe som fikk Frøya sin oppmerksomhet, og hun gjødde voldsomt. Kanskje det var en fugl, eller en rev? Ikke så vi noe, men Sonny kastet seg også inn i bjeffingen. De var ingen vits i å snakke til dem, de var helt oppskjørtet.

Etter hvert ble vi klar over at det var ekkoet som lurte dem. Hver gang de bjeffet, fikk de svar - fra flere steder. Ekkoet gikk rundt i fjellene, så vi hørte hunder som bjeffet på alle kanter. Sonny visste ikke helt hvor hun skulle snu seg, hun hørte hunder overalt, og Frøya svarte alle hundene - gang på gang. Det tok tid før vi klatre å avlede dem slik at ekkoet også kunne falle til ro :-)