Hver kveld legger jeg meg til å sove i håp om å få en hel natts søvn - uten avbrudd. Men dersom det skulle skje, kommer jeg til å våkne opp og vente på å bli vekket.
Ingen stor grunn til å klage, jeg sover lett og kan vanligvis legge meg til å sove igjen etter en tur rundt i huset.
Og det er en god egenskap å ha hos oss som har et livlig natteliv.
Sist natt var ganske typisk. Vi la oss i "normal" tid, ei stund før midnatt. Ute var det lyst og fint, og ganske rolig. Alle fugler hadde gårr til ro, og vi hørte bare en og annen bil som kjørte forbi. Sonny ble lagt i buret med døra igjen, Frøya kom inn fra sitt gjemmested under terassen og la seg i senga, og katten Missy sov i sofaen. Status: alle på plass, og alle sov inne (enn så lenge...).
Missy har fått ei trapp opp til altanen, og ei ny trapp derfra opp til vinduet. Vinduet står såpass åpent at hun kan gå inn og ut som hun ønsker - og det gjorde hun mange ganger denne natten. Hun gikk ut og inn, klørne klikket på golvet og hun hørtes godt når hun kom. Så jeg våknet hver eneste gang. For å være sikker på at vi hørte henne, klatret hun opp stigene sine med øredøvende bråk. I tillegg klorte hun et par steder. Dersom jeg likevel ikke skulle være våken, passet hun også på å mjaue.
Hundene hørte også dette bråket, de følger godt med. Sonny benyttet anledningen til å rope på meg, hun bekjentgjorde at hun ville ut av buret. Jeg lot som jeg ikke hørte, men da økte hun stemmestyrken. Så da var det bare å stå opp, åpne døra til buret og slippe henne ut i hagen for å gjøre fra seg. Da hun kom inn, var hun i godt humør. Og med solskinn på terassen og fugler som begynte å våkne til liv, så hun liten grunn til å legge seg igjen, mente hun.
Den eneste som ville sove, var Frøya. Og hun var en god forbundsfelle. Da Sonny hoppet opp i senga, livsglad og leken, fikk hun seg en skikkelig overhøvling. Etter det turte hun ikke annet enn å legge seg ned igjen. Men buret stod tomt....
Så ble det et par timers videre søvn på oss, men ute våknet "alle". En flokk måser hadde en "oppbyggende" samtale på plenen, og skjæra kranglet med kråka. Det er ikke mulig å sove i et slikt bråk, så da stod jeg opp. Lastebilene begynte å kjøre grus, og andre biler raste av gårde for å komme seg ut før veien ble stengt.
Mye som skjer om morgenen.
Skjæra bruker å få mat om morgenen, men det glemte jeg i dag. Plutselig hørte jeg noe bråk fra vinduet, og der flakset og skreik skjæremor. Hun ville bare si fra at jeg hadde glemt dem, og de satt klar for frokosten sin. Javel, servering på plenen, raskt og greitt :-)
De firbeinte slo seg imidlertid til ro, de sov sin søte søvn, glade og fornøyde. Ingen av dem orket å stå opp før nitimen var godt i gang - en gang må også de sove :-)
