Helgebesøk

Beatnic har vært på besøk hos oss i helgen. Han kjenner oss godt og trives i flokken. Hos familiemedlemmene er det imidlertid blandede følelser. Frøya bryr seg ikke så mye om den nye kavaleren. Hun lever sitt liv slik hun alltid har gjort. Vil han være med på det hun ønsker å gjøre, er alt OK, men velger han å gjøre andre ting, går hun til sitt eget.

Sonny, derimot, er strålende glad når Beatnic kommer. Hun hilser entusiastisk på ham. Hun følger etter ham. Hvis han ikke vil ut, prøver hun å lokke ham med seg. og ser på ham som en ny lekekamerat. De er ute i snøen, springer og koser seg. Beatnic har et godt lynne, han er stort sett glad og fornøyd og koser seg sammen med Sonny.

Men katten Missy liker ikke gjesten, hun er nok litt redd. Missy er ikke vant til store hunder, og Beatnic er adskillig større enn de to små lundehundene vi har. Når Beatnic er hos oss, foretrekker hun å forlate huset. Men siden hun bruker å sove inne om natta, kan hun få problemer. Beatnic sover i gangn, og det bruker Missi også å gjøre. Hun trekker ut på kjøkkenet og oppholder seg der, men av og til sniker hun seg forsiktig langs gangveggen for ikke å komme for nært Beatnic. Og han bryr seg ikke om en liten katt, så hun får være i fred. Vi håper hun roer seg ned og aksepterer ham.

Fint besøk - hund i pensjon

Vi har fått besøk av en hund som skal være hos oss noen dager. Leieboeren vår, Lise, er flyttet, og dessverre kunne hun ikke ta med seg den ene hunden sin. Beatnic ble da omplassert, og vi har lovt å ta oss av ham når de har behov for hundepass.

I dag kom han og skal være her til lørdag.

Forandringene har vært store for ham, så han er litt lei seg. Nytt hjem og ny familie, det er ikke lett å forstå for en gammel hund. Men han er en flott hund, snill og svært omgjengelig. Så dette ser ut til å gå bra. Han kjenner Tore godt, så han slår seg til ro hos oss.

Men for våre hunder var dette en stor overraskelse. Frøya kjenner Beatnic ganske godt fra før, så hun tok det rolig, luktet på ham, hilste - og ferdig med det. Sonny, derimot, ble veldig overrasket. Hun ble visst både overrasket og redd. Hårene reiste seg på ryggen hennes, og hun krøp opp i vinduskarmen for å få være i fred og få oversikt. Ingen ting skulle skje uten at hun fikk kontroll over saken. Men det gikk fort over.

Beatnic er som sagt en flott hund med et fint gemytt. Han er også vant til å ha andre hunder i familien. Han lusker rundt i huset, og når de andre går ut, går også han ut. Han har ikke så stor matlyst, men spiser litt samtidig som de andre. Så dette skal gå bra, tror vi. Sonny og Frøya har allerede prøvd madrassen hans, og det synes han er helt i orden. Han har imidlertid vært forsiktig med å gå i deres private senger. En høflig hund :-)

Hannhunder vil gjerne markere, og slik er det også med Beatnic. Han har markert inne, flere steder, og det er ikke så hyggelig. Håper han ikke gjør det noe mer. Men ute kan han markere så mye han vil.

Beatnic går godt inn i flokken. Siden han er mye større enn lundehundene, merkes han godt i huset. Det ser også ut som han liker å sitte på fanget, men det er vanskelig å få til med en så stor hund. Han holdt på å velte meg ned av stolen da han plutselig hoppet opp for å sitte på fanget. Håper han ikke prøver seg mer på det :-)

I morgen skal vi være ute i hagen, gå en kort tur og se hvordan de fungerer sammen. Hundene våre har godt av å bli sosialisert, vi skal prøve å få de til å leke sammen. Er spent på hvordan det går. Beatnic er en glad og leken hund, vi håper de kan trives sammen.

Ellers bader vi Frøya flere ganger i uken og bruker Shampo og balsam. Vi ser at et par steder begynner pelsen å komme tilbake. Om det er ei naturlig utvikling eller på grunn av shampoen, vet vi ikke. Men vi står på, vasker, shamponerer og bruker balsam. Pelsen skal bli så fin som mulig!