På bærtur

Har du hund, er du aldri ensom. Hunden er også en god turkamerat.

Lundehundene elsker å gå på tur, og våre hunder er intet unntak. De dagene jeg er hjemme, går de rundt føttene mine helt til de er sikker på at det blir tur. Da setter de opp tempoet, raser rundt i huset, ut i hagen og inn i huset igjen - i stor fart. Det er tydelig at tur er populært. Og en tur i marka er det absolutt beste som kan skje.

I dag gikk vi i fjellet bak huset for å se etter tyttebær. Hundene fant først mye krekling, som de spiste med god appetitt. Etter hvert så de etter andre bærtyper, og da fant de einebær og tyttebær. Enkelte dager kan de sette til livs ganske mye bær. De er flinke å plukke, og de leter ut den beste bæra :-)

Så ble de lei av å plukke selv, men snek seg til å stikke hodet i spannet mitt for å få mer bær på en lettvint måte. Men det stoppet vi ganske fort. Vil de ha bær, må de plukke den selv!

Dyktige stifinnere

Marka er gjengrodd nesten overalt. Der det ikke er beitedyr, blir det etterhvert uframkommelig for gående. Gamle stier gror igjen, og de få som brukes, er ofte vanskelig å komme seg fram på.

Dagens tur gikk i slikt terreng. Jeg klarte ikke å finne de gamle stiene, men der er lundehundene uvurderlige. De lusker seg fram etter nesten usynlige stier. Klarer jeg å følge deres tempo, har jeg ingen problemer med å gå "på gjengrodde stier". Det største prtoblemet er imidlertid alle buskene og trærne. Hundene er små, og kvister og greiner høyere enn 50 cm over bakken registrerer de ikke. Disse greinene hindrer meg, så det er ikke alltid like lett å komme seg fram. Men som stifinnere er hundene fantastiske :-)

Vi er midt inne i bærsesongen, og marka er full av bær - alle slags bær. hundene storkoser seg. De snafser i seg alt mulig, blåbær, moltebær, blokkebær og krekling. I dag fant de veldig mye krekling, og jeg tror Sonny spiste seg mett på bær. Hun var ikke interessert i forbitene som hun vanligvis er helt vill etter. Vl hjemme la hun seg ned for å slappe av. Hun virker både mett og tilfreds.

Frøya er mer avslappet. Hun spiser forsiktig, men sjekker hver eneste trerot etter musebol. I dag var det bare to steder hun brydde seg om å grave. Jeg så ikke at hun fant mus, men hvem vet, hun er snar å grave ned byttet :-)