Etter en hektisk dag, ble det ikke noen lang tur på hundene i kveld. Vi gikk heller inn på marka, i enden av enga har vi et område med stein og lyng, røsslyng, blåbærlyng og krekling - og en og annen klynge med einer. midt i blinken for hundene. De hoppet og danset, sprang og lekte seg, grov i marka og lette etter mus. Mus fant de ikke, men det gjorde ikke så mye. De syntes det var kjempkjekt å grave mellom steinene.
Da de hadde rast fra seg det verste, oppdaget de bærene. Og det var topp! De snafset i seg masse bær, håper de ikke får problemer med magene sine etter denne fråtsingen. Selv om de foretrekker krekling, spiser de alt av bær. Frøya kastet seg til slutt over einebær, og da trodde jeg hun ville spytte dem ut igjen. Men nei, bærene forsvant, hun rasket med seg mye fra den busken. Utenom krekling er blåbær og blokkebær lettest å finne, derfor spiser de mest av de sortene. Ville bringebær finner vi ikke i år, men i fjor nappet Frøya til seg bringebær fra de laveste greinene på buskene, glad og fornøyd.
På veien hjem gikk vi over marka, da går vi rett mot bestefarshuset. Sonny trodde hun så noe uvanlig, så hun bjeffet. Og siden husveggen er ganske stor, fikk hun ekko og hørte sin egen bjeffing. Og da satte de i gang, begge to. Sonny og Frøya trodde det var hundene som bor i huset som bjeffet, og det måtte de svare på. De bjeffet og ulte, slik bare lundehunder kan :-) Heldigvis klarte jeg å avlede dem, men det tok sin tid. Ekkoet svarte jo hele tiden og fikk alltid det siste ordet (eller siste bjeffet:-)
Disse bildene er tatt fra Vågstuva. Det første med utsikt over en del av Svellingen og Hamarøya i bakgrunnen. Det andre bildet er av Voje (Vågehamn) med Hustad gård på andre sida av Bresja. Til venstre ser vi en del av øyene i Svellingen, og bakerst på bildet ser vi Øksfjord med begynnelsen av Lofotveggen. Øverst til venstre i bildet kan vi så vidt skimte Skrova.
