Sommer!

Endelig ferie!
Hundene koser seg i det fine sommerværet, men de har et stort problem: Det er blitt umulig å bryte seg ut gjennom hagegjerdet (enn så lenge) Gjennom hele våren og sommeren har Sonny brutt seg ut, hun hopper over, klatrer, graver seg under eller smetter gjennom. Frøya, stakkar, er snill og forsiktig og sitter igjen og ser etter Sonny. Men hun lærer også, og nå har hun hjulpet til med å bryte gjennom gjerdet. Den siste gangen grov hun ei grop under gjerdet og smatt glad og lykkelig ut.

 Frøya

Men nå sitter de to utbryterne molefonkne på utsiktisplassen og funderer på neste trekk. De synes ikke det er spesielt morsomt å være ute, men friheten lokker. Når vi roper på dem,kommer de springende inn i hagen. Hadde det ikke vært for veien og bilene, kunne porten ha stått åpen.

Sonny

Sjarmøren Beatnic

Beatnic

I dag gikk vi tur i marka sammen med Beatnic og familien hans. Det syntes Sonny var veldig kjekt. Beatnic er den tøffeste hunden hun vet om. Hun beundrer ham grenseløst og blir veldig glad når vi møter ham. Frøya bryr seg ikke noe om andre hunder, hun er ikke interessert i å leke, men det er Sonny. Beatnic er også en leken hund, selv om han er godt voksen. Vi har funnet ut at han er minst 10 år. Men han er en flott hund, glad og blid, alltid med på det som skjer.

Vi skulle kose oss litt i sola - men den forsvant med det samme vi satte oss ned. Uansett, det er fint med en pause ved Kjeldabotsvannet. I dag møtte vi noen få turgåere. Det er ikke mange som bruker det fine turområdet vårt, de vet ikke hva de går glipp av :-)

Frøya

Våren er kommet

I dag var vi på tur i marka igjen. Været var fint og hundene lykkelige over å kunne springe i kjent terreng. Mange nye lukter på kjente steder, de hadde ikke tid til å se seg rundt. Snutene sopte i marka hele tida, og de fant mye rart. Det var ikke et menneske å se i hele området, bare elg og rein.

Stakkars Frøya er redd for elgen. Hver gang hun kjenner lukt av en stor elg, gjemmer hun seg bak meg. Vi ser vanligvis ikke elgen, men når Frøya går med snuten i leggen min, vet vi at det er en eller flere elger i nærheten. Så snart vi er kommet forbi, spretter hun fram på veien og danser videre - helt til neste elg er i nærheten. Da gjentar skuespillet seg. Treffer vi en rein, bryr hun seg ikke. Det er elgen hun er redd. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg forstår henne. Elgen er ikke å spøke med.

Samling på Hist

Vi er på den siste norsksamlingen på Hist - Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tema for dagen er blogging og digitale media. Jeg har hatt store problemer med å komme inn på loggen, men et innlegg er lagt inn her: http://lundehund.blogg.no/1300787028_endelig_inne_p_blogge.html Håper jeg klarer å få orden på dette oslik at jeg kan fortsette å blogge.

I går jobbet vi med Movie Maker, og i dag blogging. Hvordan skal vi bruke blogging i skolen? Tja, mange måter å gjøre det på. Vi har brukt blogg av og til, kjekt å høre om andr sine tanker og erfaringer.

Vi får også hele tiden tips om program vi kan bruke i undervisningen. Noen har jeg hørt om tidligere, andre er nye. Kjekt å få nye innspill. Wordle er et artig program. Prezi.com har jg ikke prøvd. Det må jeg gjøre no med. Interessant å se hva jeg kan få ut av det.

Glogg var nevnt. I vår multimediale verden kommer nye ord og uttrykk hele tiden, og gamle betegnelser forsvinner. Ikke lett å få alt dette inn i hodet.

Frøya 3 år

Frøya på 3-årsdagen

Frøya hadde fødselsdag, 3-årsdagen 2. januar ble feiret med noen godbiter og en lang tur. Dessverre hadde vi fått en del snø i løpet av natten, så vi måtte holde oss på hovedveien. Men Frøya godtok det, selv om hun måtte gå i bånd. Tur er det morsomste hun vet, det er så mye å lukte på i nabolaget. Og er hun heldig, ser hun en del å bjeffe på også. Og med en reinflokk på marka ble det god lyd i henne og Sonny. Men merkelig nok brydde ikkke reinen seg. Vanligvis er et par bjeff nok til å få reinflokken til å gå sin vei, men nå reagerte de ikke. Kunne det være at de forsto hundene var i bånd?

Frøya er en tilfreds og glad liten lundehund. Hun synes nok Sonny på 11 måneder i perioder er litt travel, men hun er flink til å refse henne når hun synes Sonny går for langt. Litt for flink, synes vi. Stakkars Sonny kryper for alle, for Frøya og for Missy. Slik er det å være nederst på rangstigen. Alle maser og hakker på henne. Men hun kryper bort, rister seg, og så er alt glemt - til neste gang :-)

Frøya og Sonny er veldig gode venner. Når de er ute, operer de sammen. Frøya viser Sonny alle spennende stedene hun har funnet, og Sonny lærer fort. Frøya er hennes store ideal, ser det ut som. De springer rundt, graver og snuser overalt.

Sonny 11 måneder

Nyttårsbadet

Frøya liker ikke å bade

Hundene fikk ikke noe julebad i år. De er mye ute, og vi hadde det veldig kaldt før jul. Derfor bestemte vi oss å vente med badet til det ble mildere i været. Og i dag, nyttårsaften slo vi til. Varmegrader ute, og varmt og godt inne. Frøya ante nok at noe var i gjære, hun ville bare ut å gjemme seg. Det er to ting hun hater; bading og kloklipping. Men nå slapp hun ikke unna, ingen skjulesteder var gode nok. Hun ble geleidet inn på badet og opp i badekaret. Der ble hun vasket, shamponert og "balsamert" etter veterinærens oppskrift. To ganger shampo med skylling innimellom, og til slutt balsam som skulle masseres inn og sitte i pelsen i 20 minutter. Det ble en prøvelse for oss alle.

Sonny er litt betuttet

Sonny var en ivrig tilskuer, hun ante visst ikke at det var hennes tur etterpå. Hun ville absolutt hoppe opp i badekaret når Frøya ble vasket, det var ei utfordring å holde henne unna. Men når balsamen skulle sitte i Frøya sin pels 20 min, måtte de bytte plass. Frøya på golvet og Sonny i badekaret. Da fikk Sonny et lite sjokk. Det ble ikke slik hun trodde, og da ville hun ut på gulvet. Men dengang ei. Hun måtte pent finne seg i å gjennomgå det samme som Frøya. Når balsamen satt i pelsen til Sonny, ble Frøya tatt opp i gjen i badekaret og fikk pelsen skikkelig skyllet ut. Det var hun nesten glad for, men bare nesten. Hun ble deretter tørket etter alle kunstens regler.

Så var det igjen Sonny sin tur. Pelsen hennes ble også skyllet godt, balsamen forsvant, og så ble hun tørket. Da var det to glade hunder som slapp ut av badet og kunne springe noen "tørkerunder" i huset. En travel seanse både for eier og hunder. Det ikke Frøya vet, er at klørne skal klippes i neste omgang.

Romjul

Sonny i den nye senga

Vi har hatt en kald og mørk periode i desember, og det har ikke vært fristende å gå ut. Når romjula så kom med nydelig vær og lite snø, har vi prøvd å være ute så lenge vi klarer hver eneste dag. Hundene jubler. Frøya har ikke hatt godt av den rolige perioden, eller retter sagt: Hun har hatt det så altfor godt. Etter de lange månedene med pelsavfall og dårlig matlyst har hun fått en kjempefin pels og svært god matlyst. Da er det lite lurt å være mye inne. Nå trenger hun mosjon (og mindre mat). Gode nyttårsforsetter! (vi har allerede begynt.)

Skal tro hva som er her?

Her er kaldt, 8-10 kuldegrader i snitt, og svært mye kaldere i marka. Men her er lite snø, så vi kan gå innover skogsveien. Og det medfører at hundene kan springe løse. Heldigvis er det ikke rein i marka akkurat nå, og de få elgene vi ser, holder seg unna.

Hundene har gensere på seg, og det hjelper mot kulden. De liker ikke å bli kledd på, men jeg tror de synes det er OK å ha på seg noe som varmer i denne kulden. Sonny sin er for kort, og Frøya sin er for vid. Kanskje de får seg nye gensere i vinter? Får se.......

Her har skjedd noe interessant

Vi grur oss til nyttår og raketter. Hittil i romjula har vi bare hørt en rakett, heldigvis, men det er ofte mye uvettig rakettoppskyting hele romjula - og til langt ut på nyåret. Håper det er slutt med det, for hundene blir livredde. Selve nyttårsaften bruker vi å ta med oss hundene og katten Missy i bilen og kjøre en tur. Da blir de roligere og reagerer ikke så mye på all smellene. Vi finner oss et utkikkspunkt langt fra folk og ser på raketter. Gjerne i Svingene, der er ikke et menneske å se, men vi har god oversikt og får med oss det meste av raketter i Voje, Bresja, Annfinnslett og Storfjell - og på andre siden av fjorden. Ikke verst å sitte der på nyttårsaften :-)

 Mye rart å se i marka

God jul!

Vi ønsker slekt og venner God jul!

Hilsen Berit og Tore,

Sonny, Frøya og Missy

Lillejulaften - en travel dag

Vi er snart ferdige med juleforberedelsene, og ser fram til at julen ringes inn. Familien er samlet i år, det er kjekt :-)

I julestria er det er mye som skal ordnes, og alle må gjøre sitt skal vi bli ferdige. Juletreet står fremdeles i skogen, og den yngre generasjon skal ut i dag og hente årets furu. Jeg vil helst ha gran,de fine furuene vokser så sent at jeg synes det er synd å hogge dem ned. Men de som hogger treet, får bestemme, og de sier det blir furu i år.

Den siste tiden har vi hatt snø og sprengkulde, så både tobeinte og firbeinte har trivdes best innendørs. Men både Sonny og Frøya får være med og hente juletret. Det synes de er stor stas. Treet bryr de seg selvfølgelig ikke om, men å få gå i marka er topp. Vi har ikke så mye snø for tiden, så en lundehund klarer godt å komme seg fram i marka i dag. Begge to har mye oppspart energi og springer rundt, hopper og danser i marka når de kommer ut. Der er mange spennende lukter, og det er lenge siden de var i Bresja. I dag har vi -10 grader, og det er ikke så veldig kaldt, men kaldt nok. De må ha gensere på seg når de skal i marka. I Bresja er det nok 5,6 grader kaldere enn hos oss. Genserne er ikke så vldig populære, men de tolerer dem under tvil :-(

Ute i hagen sitter to rever og passer på oss. De håper å få en godbit, eller stjele seg en matbit fra hundene, men det synes ikke hundene er kjekt. Frøya er ganske avblansert og bjeffer bare liltt på dem, men Sonny tar helt av. Hun er ikke begeistret for revene som tusler rundt hushjørnene. Hun sier fra når hun hører revene kommer rundt hushjørnet - selv om det er midt på natta, og da blir det mye bråk. Vi har måttet lukke igjen soveværelsesvinduet i håp om å stenge lydene ute, men det hjelper ikke. Hundene, spesielt Sonny, har en fantastisk hørsel (og en god stemme).

Reinsdyret Rudolf og mange av vennene hans kretser rundt i området. helidgvis holder de seg unna hagen i førjulstida, men det er koselig å se dem når de tusler rundt på marka og graver etter mat. De vil holde seg i området i vinter, ser det ut som.

Frost gjør at vi er sent ute med flere ting, blant annet røykelaksen. I år har vi røykt ørret, regnbueørret. Den ser kjempefin ut, men når det blir så kaldt, er det vanskelig å få den til å ta røyk. Eldste sønn fyrte opp i røykeriet i går, og han må fortsette i dag. Vi håper at resultatet blir brukbart. Resten av ørreten og laksen må vente til det blir mildere i været.

Kakene er kommet i boks, og mye er allerede spist. Det er før jul småkakene smaker best. I jula har vi så mye annet godt at ingen bryr seg om småkaker. Men etter jul blir de populære igjen. Så rester blir det lite av, og småkakene blir ikke revemat.

Julemenyen er pinnekjøtt og kålrabistappe. Far i huset må skjære opp pinnekjøttet så vi får vannet det ut til i morgen. Tradisjonene må følges, det er viktig :-)

I ettermiddag og kveld går vi på førjulsbesøk, tar mot gjester og bytter julegaver. Ingen har tid til å sette seg ned, men alle blir til slutt overtalt til å ta seg en kopp kaffe og noen småkaker. Det hører med til førjulstida. Kjempekoselig med en liten pause i alt styret.

I morgen formiddag skal vi en tur på kirkegårdene, sette ned krans og tenne lys. En fin tradisjon som vi synes det er viktig å følge opp. I år ser været ut til å bli bra, og det er alltid så stemeningsfullt å se alle lysene på kirkegårdene som lyser opp den mørke julekvelden. Gudstjenesten begynner kl.14, og med den får vi en fin start på julehelga.

Juleforberedelser

Sonny 9 måneder

Julen nærmer seg, og da skjer det mye rart i huset - i alle fall fra en lundehunds synsvinkel. 3 år gamle Frøya er blitt en voksen, pertentlig frøken. Hun har vært med på alt dette tidligere, og hun gjør sjelden noe galt. Sjeldne og rare lukter kan få litt ekstra oppmerksomhet, men så ser hun overbærende på oss og går videre.

Sonny, derimot, synes alt oppstyret er kjempeartig. Hun skal være med på alt som skjer - verre enn en liten unge. Alt er nytt for henne, og hun sjekker ivrig alt som kommer inn i huset. Vi må passe ekstra på for å holde henne unna, mye kan være farlig. En dag kom hun inn med rødmaling på hodet og over ene bakfoten. Da hadde hun hjulpet til med å male en julenisse, uheldigvis var det oljemaling- Vi er mest redd for at hun skal spise farlige saker. Matlysten er det nemlig ingen ting å si på.

Sonny har også fått en ekstra forkjærlighet for snorer, bånd og reimer. Alle disse gnager hun over så snart hun kommer til. Refleksvestene, et par halsbånd, skoreimer, snorer til jakker og alt hun når tak i gjør hun kort prosess med. Støvlettene mine har mistet pyntereima. Og da Tore hentet poteter, en potetsort i hvert plastnett, gnagde hun over hanken til hvert nett, ganske systematisk.Så avsluttet hun det hele med å ta en rå potet med seg i kurven for å kose seg med. Den spiste hun opp, glad og lykkelig :-) I grunnen erdet noe som kjennetegner Sonny. Hun er alltid strålende glad, blid og imøtekommende. Hunden lever med hele kroppen.

Nå skal vi igang med julefotograferingen. Er spent på om vi får det til. Tenkte at vi skulle få et bilde av hundene med nisselue, men hittil har de boikottet alle forsøk. Enten kryper den ene under senga og gjemmer seg, eller så stikker den andre ut og nekter å komme inn før hun er sikker på at kamera og nisseluer er lagt bort. Skal tro om de forstår hva vi snakker om?