I dag har vi sommer, strålende sol og nesten skyfri himmel. Og med varmen kommer alle insektene fram. Sonny er en festlig valp, hun har sans for detaljer, og legger merke til de små ting som skjer i nærmiljøet. Under frokosten, som vi for en gangs skyld kunne spise på terassen, ble vi oppmerksomme på at Sonny hadde en underlig oppførsel. Hun spisset ørene og var fokusert på noe foran seg. Men vi så ingenting.
Ved nærmere ettersyn viste det seg at hun hadde oppdaget en liten maur. Og den ville hun jage bort. Men mauren var ikke redd. Den ville ikke gi seg, reiste seg opp, gikk på bakføttene og kom mot hunden. Sonny ble redd, hun rygget, og mauren kom etter.
Utrolig! Vi trodde ikke våre egne øyne, en maur mot en hund. Forskjellen i størrelse var enorm, det var som å se et krigsskip slåss mot ei lita jolle.
Sonny tok mot til seg og skrapte litt med labben, ikke på mauren, men ved siden av. Mauren ga seg ikke. Den gikk videre mot Sonny, vekselsvis på to og fire føtter. Og dette var ingen tilfeldighet. Når hunden endret retning, snudde også mauren seg i samme retning.
Slik holdt de på ei stund, kanskje 15 minutter. Sonny prøvde å jage bort mauren, men den ga seg ikke. Så prøvde hun å dytte den bort med labben, men den kom tilbake. Mauren kunne godt ha gjemt seg om den ønsket det. Der var mange hull å krype ned i, men den sto på og kjempet. Det så ut som den ville jage bort hunden. Merkelig. Når Sonny kom for nær, reiste den seg og var truende. Sonny knurret litt og var sint, men det hjalp ikke. Mauren stod på sitt. Den kjempet det den klarte.
En slik kamp vil den minste tape, overmakten er for stor. Og slik gikk det også i dette tilfellet. Sonny prøvde å bite mauren, og til slutt fikk hun tak. Da hadde ikke mauren noe den skulle ha sagt, den måtte til slutt bøte med livet. Hunden hadde vunnet kampen. Men mauren kjempet til siste øyeblikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar