Samling på Hist

Vi er på den siste norsksamlingen på Hist - Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tema for dagen er blogging og digitale media. Jeg har hatt store problemer med å komme inn på loggen, men et innlegg er lagt inn her: http://lundehund.blogg.no/1300787028_endelig_inne_p_blogge.html Håper jeg klarer å få orden på dette oslik at jeg kan fortsette å blogge.

I går jobbet vi med Movie Maker, og i dag blogging. Hvordan skal vi bruke blogging i skolen? Tja, mange måter å gjøre det på. Vi har brukt blogg av og til, kjekt å høre om andr sine tanker og erfaringer.

Vi får også hele tiden tips om program vi kan bruke i undervisningen. Noen har jeg hørt om tidligere, andre er nye. Kjekt å få nye innspill. Wordle er et artig program. Prezi.com har jg ikke prøvd. Det må jeg gjøre no med. Interessant å se hva jeg kan få ut av det.

Glogg var nevnt. I vår multimediale verden kommer nye ord og uttrykk hele tiden, og gamle betegnelser forsvinner. Ikke lett å få alt dette inn i hodet.

Frøya 3 år

Frøya på 3-årsdagen

Frøya hadde fødselsdag, 3-årsdagen 2. januar ble feiret med noen godbiter og en lang tur. Dessverre hadde vi fått en del snø i løpet av natten, så vi måtte holde oss på hovedveien. Men Frøya godtok det, selv om hun måtte gå i bånd. Tur er det morsomste hun vet, det er så mye å lukte på i nabolaget. Og er hun heldig, ser hun en del å bjeffe på også. Og med en reinflokk på marka ble det god lyd i henne og Sonny. Men merkelig nok brydde ikkke reinen seg. Vanligvis er et par bjeff nok til å få reinflokken til å gå sin vei, men nå reagerte de ikke. Kunne det være at de forsto hundene var i bånd?

Frøya er en tilfreds og glad liten lundehund. Hun synes nok Sonny på 11 måneder i perioder er litt travel, men hun er flink til å refse henne når hun synes Sonny går for langt. Litt for flink, synes vi. Stakkars Sonny kryper for alle, for Frøya og for Missy. Slik er det å være nederst på rangstigen. Alle maser og hakker på henne. Men hun kryper bort, rister seg, og så er alt glemt - til neste gang :-)

Frøya og Sonny er veldig gode venner. Når de er ute, operer de sammen. Frøya viser Sonny alle spennende stedene hun har funnet, og Sonny lærer fort. Frøya er hennes store ideal, ser det ut som. De springer rundt, graver og snuser overalt.

Sonny 11 måneder

Nyttårsbadet

Frøya liker ikke å bade

Hundene fikk ikke noe julebad i år. De er mye ute, og vi hadde det veldig kaldt før jul. Derfor bestemte vi oss å vente med badet til det ble mildere i været. Og i dag, nyttårsaften slo vi til. Varmegrader ute, og varmt og godt inne. Frøya ante nok at noe var i gjære, hun ville bare ut å gjemme seg. Det er to ting hun hater; bading og kloklipping. Men nå slapp hun ikke unna, ingen skjulesteder var gode nok. Hun ble geleidet inn på badet og opp i badekaret. Der ble hun vasket, shamponert og "balsamert" etter veterinærens oppskrift. To ganger shampo med skylling innimellom, og til slutt balsam som skulle masseres inn og sitte i pelsen i 20 minutter. Det ble en prøvelse for oss alle.

Sonny er litt betuttet

Sonny var en ivrig tilskuer, hun ante visst ikke at det var hennes tur etterpå. Hun ville absolutt hoppe opp i badekaret når Frøya ble vasket, det var ei utfordring å holde henne unna. Men når balsamen skulle sitte i Frøya sin pels 20 min, måtte de bytte plass. Frøya på golvet og Sonny i badekaret. Da fikk Sonny et lite sjokk. Det ble ikke slik hun trodde, og da ville hun ut på gulvet. Men dengang ei. Hun måtte pent finne seg i å gjennomgå det samme som Frøya. Når balsamen satt i pelsen til Sonny, ble Frøya tatt opp i gjen i badekaret og fikk pelsen skikkelig skyllet ut. Det var hun nesten glad for, men bare nesten. Hun ble deretter tørket etter alle kunstens regler.

Så var det igjen Sonny sin tur. Pelsen hennes ble også skyllet godt, balsamen forsvant, og så ble hun tørket. Da var det to glade hunder som slapp ut av badet og kunne springe noen "tørkerunder" i huset. En travel seanse både for eier og hunder. Det ikke Frøya vet, er at klørne skal klippes i neste omgang.

Romjul

Sonny i den nye senga

Vi har hatt en kald og mørk periode i desember, og det har ikke vært fristende å gå ut. Når romjula så kom med nydelig vær og lite snø, har vi prøvd å være ute så lenge vi klarer hver eneste dag. Hundene jubler. Frøya har ikke hatt godt av den rolige perioden, eller retter sagt: Hun har hatt det så altfor godt. Etter de lange månedene med pelsavfall og dårlig matlyst har hun fått en kjempefin pels og svært god matlyst. Da er det lite lurt å være mye inne. Nå trenger hun mosjon (og mindre mat). Gode nyttårsforsetter! (vi har allerede begynt.)

Skal tro hva som er her?

Her er kaldt, 8-10 kuldegrader i snitt, og svært mye kaldere i marka. Men her er lite snø, så vi kan gå innover skogsveien. Og det medfører at hundene kan springe løse. Heldigvis er det ikke rein i marka akkurat nå, og de få elgene vi ser, holder seg unna.

Hundene har gensere på seg, og det hjelper mot kulden. De liker ikke å bli kledd på, men jeg tror de synes det er OK å ha på seg noe som varmer i denne kulden. Sonny sin er for kort, og Frøya sin er for vid. Kanskje de får seg nye gensere i vinter? Får se.......

Her har skjedd noe interessant

Vi grur oss til nyttår og raketter. Hittil i romjula har vi bare hørt en rakett, heldigvis, men det er ofte mye uvettig rakettoppskyting hele romjula - og til langt ut på nyåret. Håper det er slutt med det, for hundene blir livredde. Selve nyttårsaften bruker vi å ta med oss hundene og katten Missy i bilen og kjøre en tur. Da blir de roligere og reagerer ikke så mye på all smellene. Vi finner oss et utkikkspunkt langt fra folk og ser på raketter. Gjerne i Svingene, der er ikke et menneske å se, men vi har god oversikt og får med oss det meste av raketter i Voje, Bresja, Annfinnslett og Storfjell - og på andre siden av fjorden. Ikke verst å sitte der på nyttårsaften :-)

 Mye rart å se i marka

God jul!

Vi ønsker slekt og venner God jul!

Hilsen Berit og Tore,

Sonny, Frøya og Missy

Lillejulaften - en travel dag

Vi er snart ferdige med juleforberedelsene, og ser fram til at julen ringes inn. Familien er samlet i år, det er kjekt :-)

I julestria er det er mye som skal ordnes, og alle må gjøre sitt skal vi bli ferdige. Juletreet står fremdeles i skogen, og den yngre generasjon skal ut i dag og hente årets furu. Jeg vil helst ha gran,de fine furuene vokser så sent at jeg synes det er synd å hogge dem ned. Men de som hogger treet, får bestemme, og de sier det blir furu i år.

Den siste tiden har vi hatt snø og sprengkulde, så både tobeinte og firbeinte har trivdes best innendørs. Men både Sonny og Frøya får være med og hente juletret. Det synes de er stor stas. Treet bryr de seg selvfølgelig ikke om, men å få gå i marka er topp. Vi har ikke så mye snø for tiden, så en lundehund klarer godt å komme seg fram i marka i dag. Begge to har mye oppspart energi og springer rundt, hopper og danser i marka når de kommer ut. Der er mange spennende lukter, og det er lenge siden de var i Bresja. I dag har vi -10 grader, og det er ikke så veldig kaldt, men kaldt nok. De må ha gensere på seg når de skal i marka. I Bresja er det nok 5,6 grader kaldere enn hos oss. Genserne er ikke så vldig populære, men de tolerer dem under tvil :-(

Ute i hagen sitter to rever og passer på oss. De håper å få en godbit, eller stjele seg en matbit fra hundene, men det synes ikke hundene er kjekt. Frøya er ganske avblansert og bjeffer bare liltt på dem, men Sonny tar helt av. Hun er ikke begeistret for revene som tusler rundt hushjørnene. Hun sier fra når hun hører revene kommer rundt hushjørnet - selv om det er midt på natta, og da blir det mye bråk. Vi har måttet lukke igjen soveværelsesvinduet i håp om å stenge lydene ute, men det hjelper ikke. Hundene, spesielt Sonny, har en fantastisk hørsel (og en god stemme).

Reinsdyret Rudolf og mange av vennene hans kretser rundt i området. helidgvis holder de seg unna hagen i førjulstida, men det er koselig å se dem når de tusler rundt på marka og graver etter mat. De vil holde seg i området i vinter, ser det ut som.

Frost gjør at vi er sent ute med flere ting, blant annet røykelaksen. I år har vi røykt ørret, regnbueørret. Den ser kjempefin ut, men når det blir så kaldt, er det vanskelig å få den til å ta røyk. Eldste sønn fyrte opp i røykeriet i går, og han må fortsette i dag. Vi håper at resultatet blir brukbart. Resten av ørreten og laksen må vente til det blir mildere i været.

Kakene er kommet i boks, og mye er allerede spist. Det er før jul småkakene smaker best. I jula har vi så mye annet godt at ingen bryr seg om småkaker. Men etter jul blir de populære igjen. Så rester blir det lite av, og småkakene blir ikke revemat.

Julemenyen er pinnekjøtt og kålrabistappe. Far i huset må skjære opp pinnekjøttet så vi får vannet det ut til i morgen. Tradisjonene må følges, det er viktig :-)

I ettermiddag og kveld går vi på førjulsbesøk, tar mot gjester og bytter julegaver. Ingen har tid til å sette seg ned, men alle blir til slutt overtalt til å ta seg en kopp kaffe og noen småkaker. Det hører med til førjulstida. Kjempekoselig med en liten pause i alt styret.

I morgen formiddag skal vi en tur på kirkegårdene, sette ned krans og tenne lys. En fin tradisjon som vi synes det er viktig å følge opp. I år ser været ut til å bli bra, og det er alltid så stemeningsfullt å se alle lysene på kirkegårdene som lyser opp den mørke julekvelden. Gudstjenesten begynner kl.14, og med den får vi en fin start på julehelga.

Juleforberedelser

Sonny 9 måneder

Julen nærmer seg, og da skjer det mye rart i huset - i alle fall fra en lundehunds synsvinkel. 3 år gamle Frøya er blitt en voksen, pertentlig frøken. Hun har vært med på alt dette tidligere, og hun gjør sjelden noe galt. Sjeldne og rare lukter kan få litt ekstra oppmerksomhet, men så ser hun overbærende på oss og går videre.

Sonny, derimot, synes alt oppstyret er kjempeartig. Hun skal være med på alt som skjer - verre enn en liten unge. Alt er nytt for henne, og hun sjekker ivrig alt som kommer inn i huset. Vi må passe ekstra på for å holde henne unna, mye kan være farlig. En dag kom hun inn med rødmaling på hodet og over ene bakfoten. Da hadde hun hjulpet til med å male en julenisse, uheldigvis var det oljemaling- Vi er mest redd for at hun skal spise farlige saker. Matlysten er det nemlig ingen ting å si på.

Sonny har også fått en ekstra forkjærlighet for snorer, bånd og reimer. Alle disse gnager hun over så snart hun kommer til. Refleksvestene, et par halsbånd, skoreimer, snorer til jakker og alt hun når tak i gjør hun kort prosess med. Støvlettene mine har mistet pyntereima. Og da Tore hentet poteter, en potetsort i hvert plastnett, gnagde hun over hanken til hvert nett, ganske systematisk.Så avsluttet hun det hele med å ta en rå potet med seg i kurven for å kose seg med. Den spiste hun opp, glad og lykkelig :-) I grunnen erdet noe som kjennetegner Sonny. Hun er alltid strålende glad, blid og imøtekommende. Hunden lever med hele kroppen.

Nå skal vi igang med julefotograferingen. Er spent på om vi får det til. Tenkte at vi skulle få et bilde av hundene med nisselue, men hittil har de boikottet alle forsøk. Enten kryper den ene under senga og gjemmer seg, eller så stikker den andre ut og nekter å komme inn før hun er sikker på at kamera og nisseluer er lagt bort. Skal tro om de forstår hva vi snakker om?

Snø overalt

I natt lavet snøen ned. Vi våknet til et hvitt landskap, konturene var borte, og det var snø overalt. Hundene vekket oss opp tidlig, de måtte ut en tur. Og jeg kom meg trøtt og med halvåpne øyne gjennom huset til terassedøra for å slippe dem ut. Begge stormet mot terassekanten - og så forsvant de. Da sperret jeg øynene opp. For der som var gressplen med litt snødekke dagen før, var nå kommet en kjempestor snøfonn med løssnø. Hundene hadde det travelt med å komme seg ut, så de sprang rett i fonnen - og forsvant :-)

Frøya har vært med på dette tidligere år. Hun bråsnudde og kom tilbake, gikk inn langs husveggen og kom seg ut på andre siden der det var mindre snø. Der gjorde hun fra seg fort og greit, og kom inn for å legge seg igjen.

Men Sonny, stakkar, hun skjønte ingenting. Hun forsvant i snøen, jeg kunne ikke engang se ørene hennes, måtte bare gjette hvor hun var. Hun bakset seg framover, etter ei stund kunne jeg se ørene og hodet stikke opp en gang i blant. Hun kavet seg fram helt ned til gjerdet, og der prøvde hun å komme seg opp. Men det gikk ikke. Gjerdet er heldigvis høyt nok til å holde hundene i hagen ei stund til. Jeg prøvde å få henne til å snu og komme tilbake, men det klarte hun ikke. Denne situasjonen overrasket henne fullstendig.

Til slutt måtte jeg ta på meg støvler og yttertøy, vasse ned i den dype snøfonna og lose henne opp til huset. Hun var helt desorientert, stakkar. Dette var en uventet opplevelse på morgenkvisten.

Når vi så skulle stå opp for godt, var humøret på topp igjen. Først var hun forsiktig med å gå ut, listet seg over terassen og sjekket forholdene. Så tok hun mot til seg og hoppet ut i snøfonna. Denne gangen gikk hun delvis i de første sporene og fikk litt mer kontroll over hvor hun befant seg. Frøya, den luringen, gikk etter Sonny. Hun lurte henne til å tråkke vei for seg. Så slapp hun å bli så våt og kald.

Alle dyrene i nabolaget ser ut til å mistrives med så mye snø. En stor reinflokk har tuslet langs veien foran huset hele formiddagen. Håper de ikke blir påkjørt, bilene kjører ganske fort forbi hos oss.

Tur i marka

Frøya

Lørdag og tur i marka er blitt en tradisjon - så sant vær og føre er brukbart.

Været var fint, men var det brukbart føre på Skogsveien? Vi ville prøve, så vi tok med oss hundene og gikk innover. Nattefrosten hade slått til, så det var ganske lett å gå på veien. Etterhvert som vi kom lenger innover, var der mer snø, men vi kom oss helt inn til Storbakken. Ikke verst - i november :-)

Sonny

For en gangs skyld var det flere der inne. Det var folk på flere hytter, og og noen gikk bare en tur innover i marka, slik som oss.

Hundene storkoste seg. De sprang rundt oss hele tiden, og det var mye rart å undersøke. Vi har ikke vært innover Skogsveien på flere uker, så der var nok nye lukter og mye rart å se. Sonny fant som vanlig en sopp, og den gikk hun og bar på mesteparten av turen. De fikk noen godbiter underveis, og da grov hun soppen ned i snøen. Eterpå hentet hun den og bar den videre. Merkelig. Vi har fått en hund som liker å lete etter sopp. Dette må vi jobbe mer med neste sommer.

Sonny

Frøya har fått en nydelig pels. Hun er blitt litt mørkere den siste uken, underpelsen har en dypere og litt rødere farge enn overpelsen.

Nå er hundene så like at vi må se nøye etter for å se hvem det er som kommer mot oss.

Frøya

Fint besøk

Så skjer det i år igjen - vi får elg på besøk i hagen. De gasser seg med hagebusker og planterester. De er nok de eneste som synes hagen min er verdt et ekstra besøk.

Vanligvis kommer ikke elgen opp til oss. Lundehundene har god stemme som de bruker ganske ofte, og det holder nok elg og rein på avstand. Men så har vi mye lauvskog rundt eiendommen, rogna har fremdeles mye bær, og de fleste trærne har myke og fine årsskudd som tydeligvis smaker godt.

Elgkua burde hatt vet nok til å holde seg unna, men hun vet nok at jakta er over, og da er hun ikke redd noe som helst. En liten lundehund kan sendes over i de evige jaktmarker med et velrettet spark. Vi er redde for at hundene skal bli skadet, elgen er ikke redd. Går jeg ut og roper, fjerner de seg fra området, men kommer tilbake så snat jeg går inn igjen.

Det verste er at de går rundt om kvelden og natta. Det hører hundene, og de sier fra, noe jeg ikke er så begistret over. Det hjelper ikke å lukke alle vinduer. Hundene ligger på vakt og hører den minste lyd, og da står de opp, bjeffer og piper. Nattesøvnen vår har de ikke den minste respekt for :-((

En annen flittig gjest er reven. I alle år har vi hatt rev rundt huset. Den kommer også snikende rundt hushjørnet i nattemørket. Reven er etterhvert blitt ganske husvarm, leter etter godsaker som hundene har gravd ned i bedene eller i snøen. Han ha fått seg mangt et godt måltid.  Den fantastiske nesen hans finner de fleste matrester.