Vi har en hundekurv eller hundeseng i huset, passelig størrelse til en lundehund. Valpekurven ble fort for liten, og vi har lenge vært på utkikk etter enda en hundekurv. Men enten er de for store, for små, ikke fine nok - eller for dyre. Så fremdeles har vi bare en. Den er plassert i stuen, like ved ovnen. I utgangspunktet ikke noe problem siden Frøya kun har brukt kurven som matbord. Hun trives best på soverommet. Når døra er åpen, har hun full kontroll med alt som skjer i huset.
Sonny, derimot, krøp opp i kurven første dag, og siden har hun okkupert den. Og da ble Frøya også mer interessert. Så nå kjemper de om plass. Den sterkeste vinner, og det er nesten alltid Frøya. Og da må Sonny vike. Men Sonny gir seg ikke. Hun sirkler rundt, finner på noe å gjøre, lukter på Frøya, biter henne i halen, går forsiktig opp i kurven, og plutselig ligger de der begge to.
Så kan det være rolig ei stund, men Sonny er som en makk og kan ikke ligge rolig lang tid av gangen. Hun begynner å herje, og til slutt blir Frøya lei. Hun reiser og går, og Sonny får kurven alene, kan strekke seg og legge seg til å sove.
Men merkelig nok er ikke kurven så interessant lenger. Da går hun også sin vei på jakt etter nye utfordringer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar