På besøk hos hundevenner

I dag har vi vært på vårt første besøk hos andre hunder. To kjekke hannhunder, Edvard og Laffen. Edvard er en pen eldre herre, en skotsk terrier, mens Laffen er en 7 måneder gammel valp.

Det ble et livlig besøk. Laffen ble veldig glad for å få damebesøk, og valpen Sonny ville han absolutt leke med. Sonny syntes nok det ble litt travelt, hun gjemte seg under en stol. Men Laffen som er en liten Jack Russel-terrier, klarte å få henne ut fra gjemmestedet gang på gang. Hun trivdes etter hvert oppe på fanget. Men de vil nok bli gode lekekamerater om de får muligheter til å være mer sammen.

Frøya var ute ei stund, og da fant hun ut at det var bedre å være i bilen. Tror hun også syntes det ble litt travelt med to herrer som luktet på henne og ville ha kontakt.

Hundene roet seg ned etter ei stund. De spiste og koste seg, men det ble travelt. Tror det vil bli roligere neste gang de møtes. Sonny var helt utkjørt da vi kom hjem. Hun fant et teppe å ligge på, og der sovnet hun. Håper hun sover til langt ut på morgenkvisten :-)

Nattlig terrassevask

Det nærmer seg 17.mai, og vi skal hente fram utemøblene. Men først må terrassene rengjøres.
Det er blitt moderne med terrasser overalt, og slik er det også hos oss. Den siste terrassen (frokostterrassen) er nesten ferdig, og de andre trenger en skikkelig rengjøring.

I år skal vi gjøre alt riktig, og det første var å kontakte fagfolk. Rensemidler og olje er innkjøpt, og i går begynte vi med rengjøringen. Alt skal være så enkelt, fikk vi høre, men slik er det ikke! Olje og malingrester skal bort sammen med all skitt. Dette kommer til å ta tid, og med tre firbeinte som labber rundt der de absolutt ikke skal være, har vi ei skikkelig utfordring. Hvor skal de oppholde seg når vi jobber med etsende vesker og olje? Skal vi sende dem på besøk til naboer? Vi får se hvordan dette utvikler seg.
Dagens (nattens) løsning er for så vidt enkel. Når alle sover, står jeg opp (kl.04.00) og vasker den mest trafikkerte terrassen. Så er i alle fall det gjort. Resten får vi ta etter hvert.

Det ble forresten en koselig natt og morgen. Fuglene var de eneste som holdt meg med selskap.Sonny var en snartur ute og gjorde fra seg, så krøp hun i korga og sovnet. Missy benyttet sjansen til en nattlig jakttur, mens Frøya har sovet seg gjennom hele natten. Slikt nattlig tull og tøys er ikke noe for henne.

Høydeskrekk?

En liten valp har nye opplevelser hele tiden. Sonny er med rundt i huset og utforsker hver en krok. I dag skulle vi lufte på soverommet, og da kom hun seg ut på verandaen for første gang. Der har Missy en kattestige slik at hun kan komme seg lettvint ut og inn i huset. Kattestigen er som skreddersydd for en liten valp som søker nye utfordringer, Sonny sprang ut på den lille platten og beundret utsikten. Selvfølgelig var ikke det nok for en aktiv valp, og hun var klar for å prøve stigen ned til marka. Vi klarte å redde henne i siste øyeblikk før hun satset. Ingen høydeskrekk her - eller er det erfaring og beregning som mangler?

Tur til Bresjevannet

Det ble sannelig søndagstur i dag også. Selv om snøen lå på markene i dag tidlig, satset vi friskt på en tur til Bresjevannet. Ikke noen lang tur, men vi fikk være ute noen timer. Sonny er for liten til å være med, men Frøya storkoste seg.

Etter hvert kom sola fram, og vi hadde en fin dag.

Ingen andre var ute, men vi så mye spor etter rein, og Frøya kjente lukten av elg. Hvordan vi vet det? Når det er elg i nærheten, kommer Frøya i full fart og gjemmer seg bak oss. Hun går så tett inntil oss at vi kjenner snuten hennes i leggen. Så snart elglukta er borte, springer hun foran oss igjen, glad og fornøyd. Vkonstanterer at Frøya ikke er noen elghund :-)

Uten mat og drikke.........

Mat er viktig i en hunds hverdag. Faste måltider i tillegg til alt som dukker opp mer eller mindre uventet.Det kan være smuler på gulvet, godbiter fra en i familien (eller en gjest), eller noe av det spennende som finnes ute i hagen. Nesten alt kan smakes på, og svært mye svelges.
I hagen er mange spennende lukter, og mye av det smaker godt for en valp - til stor fortvilelse for familien og Frøya. Sonny sin taktikk er å grave opp den fristende matbiten, tygge fort og svelge unna før noen andre kommer og tar godbiten. Frøya er lite begeistret dersom det er hennes nedgravde eller bortgjemte godbiter som forsvinner ned i valpemagen, men det er lite hun kan gjøre når den er borte.

Med katt, voksen hund og valp i familien er det ei utfordring å gi alle tre riktig mat til ønsket tidspunkt. Her sliter vi, men nå har vi funnet løsningen:
Missy, vår 12 år gamle katt, får maten servert på kjøkkenbordet. Der har hun fred for de andre to. Konsekvensen er at de tobeinte i familien spiser andre steder.

Frøya, vår voksne, to år gamle lundehund får maten servert på terassen. Det er hun tilfreds med. Vann og mat står strategisk plassert like ved døra. Ulempen er at hun må spise opp all mat med en gang. Snur hun ryggen til, tar kråka, skjæra og måsen det som blir igjen. Ingen rester går til spille. Men hun har ei reserveforsyning  av tørrfor på garasjeloftet, og det tyr hun til i sultne stunder.

Sonny, vår 9 uker gamle valp, skal ha mat ganske ofte. Hun har sin skål stående i stua like ved ovnen. Der finner hun mat og vann. Valpeforet blir bløtt opp og smaker ganske godt, det synes alle. Men Sonny spiser opp det meste med en gang, så der blir lite rester som andre firbeinte kan kose seg med.

Men så begynner moroa - alle tror de andre får mye bedre mat, og vil smake på den, aller helst spise den opp: Frøya går på stolen for å spise kattematen på kjøkkenbordet, Sonny sniker seg til å stjele maten på terassen, og Missy går rundt og sjekker hvilke godbiter som ligger i matskålene til hundene. Finner hun noe fristende, må de andre to holde seg unna til hun er ferdig. En katt har skarpe klør, noe hundene våre vet de må holde seg unna.

Den eneste maten ingen stjeler, er kattefisken. Den får Missy ha i fred.

Nye inntrykk

For en liten valp har hver dag mange overraskelser.
Sonny oppdager noe nytt hele tiden, under bordet, under stoler og skap - for ikke å snakke om bak sofaen. Ingenting kan skjules, hun drar fram alle hemmeligheter, hybelkaniner og en gjenglemt sokk, brødbiter og bein Frøya har gjemt, og til og med ei død flue bak ei blomsterpotte.

Trenger vi støvsuger? Ikke akkurat nå, vi har tydeligvis fått en levende på fire bein.

Det er travelt å være valp.
Sonny skal lære seg mye nytt, og når hun også må "hjelpe til med husarbeidet", blir det mange plikter å ivareta. Frøya bryr seg ikke om det som skjer i huset, men nå synes hun det går over stokk og stein og refser den lillle valpen. Men det preller av. Akkurat nå har Sonny fått tak i hjørnet av ei sofapute, fått den ned på gulvet og rister den av all kraft. Puta er større enn valpen. Hun mangler ikke pågangsmot :-)

Blomsterpotter - jippiiii

I stua har vi mange grønnplanter, og noen av pottene står på gulvet.

Det er spennende for en liten lundehundvalp. Blomsterpotter kan brukes til så mangt - å grave i, legge mat i, og til å gjemme leker og andre interessante ting som Frøya ikke skal få. Hadde det ikke vært for de irriterende plantene som står der, så kunne pottene utnyttes i større grad. Sonny prøver å bite av blomstene, men siden vi ikke vet hvilke som er farlige, må vi passe godt på den lille valpen.

Vi har nok fått en ivrig graver i familien. Hun har allerede laget noen små hull i plenen - graver ivrig med begge føttene,og så finjusterer hun litt med den venstre foten. Energien og interessen er det ikke noe å klage på......

Sonny og Frøya

Vi var veldig spent på hvordan Frøya ville ta mot de nye valpen. Hun har vært alene hund i familien nesten et år, og her er ikke mange andre hunder i nabolaget.

Med det samme ble hun veldig overrasket, hun ble bare stående og stirre. Så gikk hun ut. Etter ei stund kom hun inn og begynte å lukte på Sonny, men viste ingen tegne på glede. Tore klappet Sonny, men det skulle han ikke ha gjort. Da reagerte Frøya med sinne. Hun knurret og jaget bort valpen. Tore ble selvfølgelig helt fortvilt.

Så ble det våpenstillstand.

Neste morgen var Frøya fremdeles sur, hun knurret og bjeffet mot Sonny.
Men så var alt over. De begynte å leke og herje, og etter ei kort stund var de perlevenner. Nå koser de seg sammen. Sonny følger etter Frøya både ute og inne, og Frøya liker det nye familiemedlemmet. En kvikk liten valp

Flytur med valpen Sonny

Hund på fly kan være ei utfordring, og jeg grudde meg til flyturen hjem med Sonny. Vi skulle først reise Vigra-Gardemoen, så Gardemoen-Evenes. Med det samme billetten var i orden, reserverte vi plass for Sonny for å være sikker på å få henne med. SAS var svært profesjonelle, og alt virket tilsynelatende bra.

Vi var veldig spente da vi sto på Vigra og skulle sjekke inn. Og det ble en positiv opplevelse. Alt gikk glatt, innsjekking både av bagasje og hund. Sonny skulle være med inne i flyet, og godkjent bag var innkjøpt. Det var viktig at hun ikke ble skremt, så bagen var levert til Irene noen dager i forveien. Sonny hadde sovet i den flere ganger, og teppet var med fra kennelen. Vi ville at noen av omgivelsene skulle være velkjente, det var ellers mye ukjent og nifst skom skjedde rundt henne.

Sonny oppførte seg eksemplarisk under begge flyturene. Vi kunne høre et lite klynk av og til, men en beroligende finger ned i bagen roet henne ned. På Gardemoen fikk hun komme ut og lufte seg litt, og da gikk det greit på den siste flyturen. En lang luftetur på Evenes før den siste bilturen hjem - da sov hun resten av veien.

Konklusjonen er at å reise med valp på SAS-fly var uproblematisk, heldigvis.

Sonny er kommet hjem til oss

Endelig hjemme!
Nå har vi hentet Sonny. Hun er et lite vidunder, glad og energisk. Da hun kom inn i stua, hoppet hun rundt og hilste på alle - til Frøyas store overraskelse. Kurven overtok Sonny med en gang, etter ei stund la hun seg godt til rette og sovnet. Frøya bruker vanligvis kurven til spisebord, men nå må hun finne et annet sted å spise maten sin. Ellers ble Frøya litt frustrert, vi regner med at hun trenger litt tid til å bli kjent med det nye vidunderet.

Sonny ble veldig glad da hun oppdaget Frøya. Hun løp bort til henne og hilste, noe Frøya syntes var skummelt. Men Sonny hoppet videre bort til katten Missy - og hun forsvant sporenstreks ut. Lekne valper er ikke noe for en gammel katt. Senere kom hun inn, luktet på Sonny og hilste på henne. Det ser ut som de kommer til å komme overens.

Sonny er veldig flink til å gjøre fra seg ute, håper vi klarer å følge henne skikkelig opp fra begynnelsen. Da blir hun fort stuerein. Hun hadde allerede begynt å få gode vaner da vi overtok henne.

I natt skal hun få ligge i bagen sin, det er nok det beste for alle parter. Så får vi se hvordan det går videre. De to nettene etter vi overtok henne har hun sovet i bagen, og det gikk veldig bra. Så får vi etter hvert vurdere om hun skal sove i bur eller andre steder. Gjett hvor........