Proppen til badekaret, en verdig motstander

Sonny er svært aktiv, lukter seg fram til de underligste ting, leter opp alt som er gjemt bort, og klarer å åpne glidelåser i bager og vesker for å hente ut innholdet. Rene innbruddstyven :-)

I går oppdagt hun proppen til badekaret. Den hang på en liten kjettingslenke, utenfor badekaret. Og selvfølgelig måtte den undersøkes nærmere. Hun listet seg stille inn på badet og gikk raskt og effektivt til angrep på den svarte badekarproppen. Her skulle hun virkelig vise hvilken uredd liten valp hun var. Men sjokket var stort - proppen slo tilbake! Den hadde lang aksjonsradius, lenken var lang og kraftig, så den dinglet godt.

Sonny hoppet unna, proppen var slagkraftig. Så lurte hun seg sakte tilbake - og slo til! Her skulle hun vise hvem som hadde makta. Men skrekk og gru, proppen slo tilbake kraftigere enn forrige gang.

Dette kunne hun ikke tåle. Nå var det slutt på å snike seg stille mot motstanderen. Hun begynte å knurre og bjeffe, glefset etter motstanderen og gjorde seg virkelig sint.

De sloss lenge, slagene mot badekaret ga gjenlyd i hele huset, og dunkene ble kraftigere og kraftigere.Men denne kampen var Sonny nesten dømt til å tape. Hver gang hun gikk til angrep, slo motstanderen tilbake, hardere og hardere. Det foregikk en tøff kamp på badet helt til proppen fikk slik fart at den skvatt over kanten og kom seg i skjul.

Sonny gikk ut av badet med hodet løftet. Nok en seier for den stridslystne :-)

Vannslangen - en ny utfordring

Sonny får nye opplevelser hver dag. I dag oppdaget hun vannslangen, en spennende sak. Hun lå lenge og studerte monsteret, listet seg fram, luktet litt og spratt tilbake. Det var best å trekke seg langt unna, for slangen oppførte seg rart.

Så prøvde hun seg igjen, listet seg fram og bjeffet litt. Slangen reagerte ikke, så hun ble tøffere. Hun gikk helt fram til slangen, og nå kom der vann ut av den. Hun ble veldig overrasket og gjemte seg. Men nysgjerrigheten vant over alt, hun kom fram igjen og prøvde å dytte bort i slangen. Da fikk hun vann på seg, og det var litt nifst. Det sprutet overalt, og hun ble våt - en ubehagelig opplevelse.

Men en liten valp er nysgjerring, så det var ikke lenge før hun kom tilbake. Og nå rant det mye fra slangen. Hun strekte fram labben under vannstrålen - og ble våt. Det var rart.... Men så ble hun veldig tøff, gikk fram og begynte å bite over strålen. Da oppdaget hun at dette var vann, og prøvde å drikke. Og det fikk hun til. Sonny lekte lenge med vannstrålen, hun drakk og sprang rundt, lekte litt med andre ting, og kom tilbake og drakk mer fra vannstrålen. En ny erfaring for en liten valp .-)

Ellers er det veldig mye nytt å lære.Frøya er en god læremester og oppdrager. Hun har stor toleranse for alle påfunnene til den lille valpen, men vi ser nå at hun begynner å legge mer alvor i oppdragelsen, og hun er ikke så tolerant som tidligere. Når hun mener Sonny går for langt, tukter hun henne. Først letter hun på lippa. Hvis det ikke hjelper, knurrer hun. Noen ganger må det sterkere midler til, og da er hun skikkelig sint. Sonny forstår disse signalene. Hun legger seg flat med en gang, ned på ryggen og vifter med labbene. Og der må hun ligge til Frøya gir henne lov til å reise seg igjen. Tøff oppdragelse for en liten valp, men slik er hundeverdenen.

Hompemuseum

Alle hompeskiltene er nå fjernet fra veien og flyttet til "Hompemuseet" i Mordarosen. Vi tok med oss hundene for å se på museet. Mange morsomme skilt. Her blir de stående i sommer. De som ønsker det, kan se innslaget i Norge rundt på nettTV Hompemuseum i Norge rundt - humor i Vestbygd

Bursdagsfeiring i all stillhet.....

Denne bursdagen har vært planlagt lenge . nesten et helt år. Vi skulle reise bort, ganske langt, og hundene skulle få være med. Ei uke fri og alt tilrettelagt. Rom bestilt, planer lagt, og alt skulle være på plass.

Så skjedde det som kullkastet alle planer. Far i huset ble syk. og i stedet for å reise på ferie, har vi kjørt fram og tilbake mellom Lødingen og Sortland. Veiene er ekstremt dårlige, under utbedring, så dette har vært en tøff opplevelse. Men hadde de bare funnet ut hva som feiler ham, hadde vi vært lettet. Men her må visst større utredninger til. Nå skal han sendes til Tromsø, kanskje de finner ut noe mer der. Spesialistene befinner seg på UNN i Tromsø, så vi er glad han får henvisning dit.

Og så ble det altså bursdagsfeiring- Bortreist på dagen, som det så fint heter. Det første målet var langt av gårde. Ei uke fri, og avtale med gode venner om en lenge planlagt tur. Den måtte avlyses. Neste mål var en tur i Vesterålen, leie ei hytte og feire sammen med gode venner og familie - i all stillhet. Den måtte også avlyses. Men borte på dagen skulle jeg være - i alle fall om kvelden. Det endte med at vi tok mat og hunder med og feiret sammen med familie og gode venner. Gardenparty i all stillhet, men ikke så langt borte. Dagen var vellykket, trivelig og rolig - akkurat som planlagt. Det var bare reisemålet som ble et annet.

Hundene var nok glade for en kort biltur og desto lenger tid ute i hagen. Sonny er blitt veldig aktiv. Hun løper rundt mesteparten av tiden, finner ting å tygge på, graver litt i jorda - og så tar hun en ny runde. Frøya tar livet litt mer med ro, men vi ser at hun er mer aktiv når vi er så mye ute sammen med henne.

De er flinke til å hjelpe meg i hagen, alltid noe nytt å utforske, noe nytt å grave ned. Jeg er litt redd for blomstene mine, de to firbeinte ser ikke forskjell på hageblomster og ugress. Vil de grave, så graver de der det passer dem :-)

Ny tur på dårlig vei

Så lastet vi  enda en gang hundebur, hunder og en mann på krykker i bilen og kjørte til Lødingen. Nå skulle "far i huset" til lege. Og ingen andre var hjemme, så hundene måtte være med. Turen ble et nytt mareritt. Hundene oppførte seg eksemplarisk, men veien var forferdelig. Og med en mann som ikke tåler homper i veien, ble den en tøff tur.

Jeg må selvfølgelig fortelle at veien er under utbedring, så en del av hompene er forårsaket av veiarbeidet. Men svært mange av hompene er gamle og velprøvde. Vestbygdveien er dårlig, men veien gjennom Ura mot Lødingen er også hompete. Begge veiene er under utbedring, så på ettersommeren blir de perfekte. Men inntil videre må vi leve med dårlig vei, veistenging og homper. Heldigvis har vi noe godt å se fram til :-)

Sonny var ikke i form i dag. Hun kastet opp flere ganger, og vi ble selvfølgelig engstelige. Hundene kan ikke fortelle oss hva som er galt, så vi må bare gjette oss til hva som kan være problemet. Vi ser at hun spiser det hun kommer over - et råttent bein, gress, etterlatenskaper fra elg og rein, eller alt som lukter råttent. Så det er kanskje bra at hun kaster opp. Da blir hun kvitt noe av rusket hun spiser. Likevel, vi blir redde. Men hittil har Sonny vært veldig frisk og kjekk. Hun er en livlig og aktiv valp. Frøya, som er 21/2 år, er rolig og har tatt på seg oppdragerrollen. Hun refser Sonny når hun synes det går for langt med spillopper og ulydigheter. Vi ser at Frøya er en flink oppdrager :-)

Trøtt av dagens kjøretur med mange homper, kjørte vi en ettermiddagstur i bygda. Først til Bresjevatnet der hundene fikk trene seg på å løpe etter komando. Det fungerte veldig bra. Så kjørte vi til Hompemuseet på Annfinnslett. Alle hompeskiltene er plassert der (noen uker for tidlig?). Et morsomt påfunn. Vi håper virkelig at dette er historie.

Rosentrær til glede og forargelse

I dag har vi ikke holdt hviledagen hellig. Den ble blant annet brukt til å fjerne de ødelagte rosentrærne. Legg merke til at jeg skriver trær og ikke busker :-) Et av disse nydelige vekstene var helt ødelagt. 21/2 - 3m høyt, ganske vidt og med masse pigger stod det der og grep etter oss når vi gikk forbi. Musa hadde ødelagt det meste. Å sage ned dette treet som har stått der i 30 år, var ingen enkel sak. I tillegg viste deg seg at der var liv i noen små nye greiner, så rota får stå. Vi får se om det kommer seg. Treet er ikke podet, så rotskuddene kan vokse og bli ganske fine - håper vi. Et annet tre; som også er flere meter høyt, har beholdt noen få greiner. Med en god sommer kan det bli like fint som på bildet. Gartneriene tjener godt på oss i år. Nye busker er satt ned, og vi får håpe de trives.

Sommerblomstene planter vi ut denne uken. Blir det fortsatt kaldt, får vi er problem. Men de fleste får stå i potter, og vi får dekke over dem om natta. De må plantes ut før sommeren er over :-(

Helg - våronn

Våren kommer seint i nord, men når den kommer, skjer alt fryktelig fort. Nå står våronna for tur, og vi er som valig på hælene med alt arbeidet. Og når en skal bestemme og en annen arbeide, går det ikke så fort.
Vi har slått gresset for første gang, men gjødsel og kalk har vi ikke fått på. Det må skje i morgen, søndag.
Sommerblomstene skal plantes i krukker og bed, men det er for tidlig, så planting på kirkegårdene er nok det første vi (les: jeg) må ta fatt i.

Men vi har god hjelp, to hunder som graver så godt de kan, og en katt som gjerne graver opp og gjødsler bedene. Nå går Missy helst til naboen, men når været er dårlig, orker hun ikke å gå så langt. Og da tyr hun til våre bed. Av den grunn er det best å bruke hansker når vi roter i bedene. Hundene bruker å grave ned mat i bedene, det vil si at Frøya graver ned, og Sonny graver opp. Her i familien samarbeider vi om det meste :-)

Biltur - et mareritt

Ny Sortlandstur. Denne gangen skulle far i huset til manuell terapeut. Ingen skulle være hjemme, og da var det bare å laste hunder, bur og far selv inn i bilen og kjøre av gårde. Heldigvis var det ikke arbeid på veien i dag, men veien er svært dårlig.

Vi kom fram i tide, hundene oppførte seg eksemplarisk. Frøya, den bortskjemte, insisterte imidlertid på å stå med en forlabb på min skulder, og den andre på Tores skulder, stort sett hele veien. Nå har jeg et blått merke på skulderen og ømme muskler på høyre side. Lurer på hvem som bestemmer i familien .......

Turen til Sortland var ellers nærmest bortkastet. Manuellterapeuten kunne ikke hjelpe, men henviste til legen og forlangte legebesøk så snart som mulig. Det resulterte i en time på Lødingen førstkommende mandag. (Og da må vi laste alt og alle inn i bilen på nytt og hompe av gårde på veien. Det er et under at bilen holder sammen :-(

Sonny lå tålmodig i buret, fornøyd med en og annen luftetur. Hun var imidlertid svært glad da vi var hjemme. Det var forresten vi andre også. Nå kan vi slappe av et par dager, og den av oss som er oppegående, kan jobbe i hagen.

I morgen åpner Hompemuséet i bygda. Der skal de vise fram alle Hompeskiltene. En severdighet? Se Norge Rundt i morgen, lørdag 5. juni. Da kommer en reportasje om Hompeskiltene. Du finner også en del av den på Nordlandssendinga under Humpetitten

Kampen mot støvsugeren og gressklipperen

Frøya er to år, og nå er hun blitt rolig og avbalansert. Motoriserte hjelpemiddel i huset bryr hun seg ikke så mye om. Men for Sonny er situasjonen annerledes. Hun oppdaget plutselig støvsugeren - et brummende monster som spiste opp alt spennende på golvet. Dessuten kunne hun ikke være sikker på om monsteret tok mer med seg. Først prøvde hun å jage unna støvsugeren. Den lille valpen bjeffet og varslet så godt hun kunne, men det hjalp ikke. Så hentet hun et par av skattene sine og gjemte dem på et tryggere sted, men det var nok ikke trygt nok. Hun prøvde å bite, men det hjalp heller ikke. Og ikke klarte hun å jage monsteret. En skrekkelig opplevelse for en valp.
Ikke nok med det, neste dag skjedde det samme. Men Sonny er ikke den som gir seg først. Hun har lagt opp til en lengre kamp mot støvsugeren. Skal tro hvem som vinner?

I går slo vi plenen for første gang, og da oppdaget Sonny gressklipperen. Et støvsuger-lignende monster ute på plenen. Hun satte i gang jakten med en gang, energisk og pågående. Så ivrig var hun at vi måtte stenge henne inne i gjerdet og slå gresset på den andre siden. Gressklippere er farlige for små valper, men det vet ikke Sonny.

Reven på besøk

I kveld var hundene oppjaget. En rev kom luskende for å se etter mat. Og mat fant han. Vi kaster ut rester til måse, skjære, kråke og rev. "De trenger mat de også", sier far i huset.

Hundene varsler når reven kommer. Og når den legger seg på plenen utenfor gjerdet, blir de nærmest hysteriske.

Katten Missy har oppdaget at det bare er bråk og lite handling fra hundenes side, så hun har tatt på seg ansvaret med å jage reven. De første årene var vi redde for at reven skulle ta katten, men etter å ha sett Missy jage rev flere ganger, forsvant den engstelsen.
I utgangspuntet skulle dette være en rødrev, men etter flere rømninger fra revegårder, er rødreven mixet med blårev, platinarev og andre krysninger. En rødrev er et sjeldent syn hos oss.

Men uansett revtype. De har hi i nærheten og trenger mat. Derfor kommer de til oss for å se om her er noen levninger å få tak i :-) Da trosser de både hund, katt og mennesker.